Notiser om nye bøker og publikasjoner, samt notiser om personer som har fått priser, utmerkelser, jubileer eller er nyansatt ved UiB kan legges inn her. Vi krever en gyldig e-post-adresse på innsender for å sjekke autensitet, og vi modererer innlegg. 

Minneord

Arvid Skartveit

Det var med sorg vi mottok beskjeden om at vår tidligere kollega Arvid Skartveit døde den 13. november 74 år gammel. Arvid vokste opp på Finnøy i Ryfylke og kom til Geofysisk Institutt, UiB i 1969 som vitenskapelig assistent, etter at han avla cand. mag. graden i matematikk, fysikk og geofysikk ved UiO. Han ble cand.real i 1974 med beste karakter. Han var deretter engasjert som forsker på et forskningsrådsprosjekt ved instituttet i fem år før han ble førsteamanuensis i 1980 og professor i 1993. Etter mange produktive år satte sykdom en stopper for hans virke ved UiB og Geofysisk Institutt i 2003.
Det var en lykke for UiB å ha Arvid Skartveit i sine rekker. Han var en fremragende fagmann og foreleser, og han møtte studenter og kolleger på en måte som stimulerte til faglig forståelse og innsats.
Hovedfagsarbeidet hans var om energibalansen ved bakken på Hardangervidda. Etter endt eksamen ble han engasjert i transport av luft-forurensning fra Storbritannia til Norge, og var med det en av de første sur nedbør-forskerne i Norge. Senere dreide han forskningen mot stråling, og hvordan stråling påvirket vind og temperatur i atmosfæren. Han skrev gode og grundige forskningsartikler og ble prisbelønnet for det. Han nøt stor respekt nasjonalt så vel som internasjonalt innen dette forskningsfeltet.
Arvid var svært beskjeden på egne vegne og brukte ikke krefter på å markedsføre sine forskningsprestasjoner. Derfor ble han kanskje mest kjent og skattet i sine nære omgivelser for innsatsen som underviser og veileder. Som studenter og kolleger opplevde vi at Arvid hadde en sjelden evne til å formidle vanskelig stoff. Ingen hadde som han en bredde og evne til å undervise de aller fleste meteorologikursene ved instituttet. Han var analytisk, grundig og interessert i fagfeltet. Det Arvid ikke visste om meteorologi, var ikke verdt å vite. Han var et levende leksikon. Studentene oppdaget dette, og han var en vel ansett veileder og underviser som alltid var støttende overfor dem. Han hadde et mildt og inviterende vesen, og var lett å be om hjelp i store og små faglige spørsmål, og svarene var omhyggelige og tilpasset mottakerens forutsetninger.
Arvid var dyktig til å formidle og popularisere forskning. Et tidlig eksempel fra egen forskning er «Lufthavet som avfallsdyngje» som ble publisert i Syn og Segn i 1977. Hans brede interesse og evne til å identifisere fundamentale problemstillinger fikk vi kolleger og studenter ofte nyte godt av gjennom interne forelesningsserier. Eksempelvis gjorde han på begynnelsen av 1980-tallet greie for klimaproblemet og dets implikasjoner. Forelesningene hans viste seg å foregripe utviklingen på et svært viktig fagfelt og var imponerende innsiktsfulle med tanke på datidens modell- og observasjonstilfang. Arvid ble også brukt som fagekspert i utredninger, som for eksempel av meteorologiforholdene ved de daværende flyplassalternativene Gardermoen og Hurum, et stort stridsspørsmål i årevis på slutten av 1980-tallet.
Vi takker for at vi fikk ha Arvid Skartveit i våre rekker. Han ga store faglige bidrag og var på en raus og vennlig måte en usedvanlig faglig ressurs som har betydd mye for mange som har arbeidet og arbeider med meteorologi i Norge.

Våre tanker går til hans nærmeste familie.

På vegne av kolleger og venner ved Geofysisk Institutt
Nils Gunnar Kvamstø, Jan Asle Olseth, Endre Skaar og Øystein Hov

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed