Psykologyrket er et av få yrker hvor kjønn kan ha betydning for klienten

Publisert:16. august 2018Oppdatert:16. august 2018, 12:40
Rektor Dag Rune Olsen skriver at snittet for å komme inn på psykologi er så høgt at selv med kvotering av mannlige søkere er det noen av de beste som vil komme inn. Foto: Tor Farstad

Flere menn må søke på psykologistudiet skriver statsråd Nybø. Vi har 87 studieplasser ved UiB, og mer enn 800 mannlige søkere.

Statsråd Iselin Nybø skriver i Aftenposten den 28. juni at kjønnskvotering må brukes med omhu og at det kan utfordre prinsippet om likt grunnlag for konkurranse om studieplassene. Det er ikke noe å si på statsrådens prinsipper, men de må ikke gå i veien for samfunnets behov.

Vi vil kvotere inn mannlige søkere ved psykologistudiet ved UiB av hensyn til pasienter, klienter og brukere av psykologtjenester. Psykologer er blant de få profesjoner det er belegg for å si at kjønnet til yrkesutøveren kan ha betydning for klienten. Sammenligning med andre profesjonsutdanninger som veterinærer og jurister hvor også kvinneandelen blant studentene er svært høy, har derfor liten relevans når grunnlaget for eventuell kvotering av menn skal diskuteres.

Flere menn må søke skriver statsråd Nybø. Vi har 87 studieplasser ved UiB, og mer enn 800 mannlige søkere. Mange med svært høyt karaktersnitt. Førstegangssøkerne som får tilbud om studieplass – menn som kvinner – har ca. like mange 6-ere som 5-ere på vitnemålet fra videregående skole. Om vi for eksempel kvoterte inn ytterligere 10 menn ville sistemann ha 2–3 færre 6-ere og tilsvarende flere 5-ere.

Et slikt karakternivå er fremdeles noe av landets høyeste. Jeg er ikke bekymret for at kandidatene ikke er kvalifiserte i møte med et utfordrende studium. Vi trenger ikke flere mannlige søkere.

Universiteter og høgskoler har ikke ansvar for å drifte helsetjenester, ei heller for innholdet i god og forsvarlig helsehjelp. Vi kunne latt være å bekymre oss for skjev kjønnssammensetning blant psykologistudentene, men vi føler et større samfunnsansvar. Ikke minst når vi vet at de mannsdominerte studentkullene nærmer seg pensjonsalderen.

Psykiske utfordringer kan være nært tilknyttet kjønn, og i samtaler om slik utfordringer kan man forvente raskere samforståelse mellom klient og psykolog med grunnlag i deres respektive kjønn. Konsekvensene av at klienter ikke kan velge etter behov burde bekymre helseministeren så vel som statsråden for høyere utdanning.

I slutten av august møter politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, rektorene ved de største universitetene og lederne ved de regionale helseforetakene til samarbeidsforum. Da må vi enes om at Norge skal tilby en god psykisk helsetjeneste.

Innlegget var først publisert hos Dagbladet.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed