Finansieringen av grunnleggende ikt-forskning må legges om

Publisert:10. august 2018Oppdatert:10. august 2018, 15:14
30 IKT-forskere mener IKT-forskning må satses mer på. Foto: Paul Erik Rosenbaum

I årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet stiller Regjeringen spørsmål ved om vi satser nok på grunnleggende ikt-forskning.

I årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet stiller Regjeringen spørsmål ved om vi satser nok på grunnleggende ikt-forskning. Og med departemental grundighet besvares spørsmålet med et rungende nei. I rapporten dokumenteres det at ikt-grunnforskning har hatt realnedgang i bevilgningene på 19 prosent fra 2010 til 2016. Antall avlagte doktorgrader har sunket de siste årene, og var i 2016 omtrent på 2010-nivå. Også den vitenskapelige publiseringen i 2016 var marginalt høyere enn i 2010.

I strid med tverrpolitisk ønske

Dette er en utvikling som er i strid med et tverrpolitisk ønske om å styrke ikt-forskningen og det går på tvers av internasjonale evalueringer. Det strider også med sterke oppfordringer fra næringslivsorganisasjoner (Abelia, IKT-Norge og NHO) og det strider naturligvis mot samstemmige råd fra forskningsmiljøene i feltet. Kunnskapsdepartementet fortjener ros for den tydelige fremstillingen av tilstanden for den grunnleggende ikt-forskningen og statsråden fortjener ros for den usedvanlige klare talen om dette da hun presenterte rapporten.

Rapporten og departementets presentasjon av den danner et godt grunnlag for å styrke dette fagområdet som alle ser at er av kritisk betydning i utviklingen av norsk næringsliv og av offentlig forvaltning. Skal Norge beholde og styrke sin posisjon som et moderne, teknologisk fremskredet land i fronten av digitaliseringen, er vi avhengig av å ha et solid fundament av forskning og kandidater med spisskompetanse. Da er det urovekkende at bevilgningene til grunnforskning innen ikt har gått ned.

Må behandles som vitenskapelig disiplin

Norske ikt-forskere har lenge vært fortvilet over Forskningsrådets håndtering av ikt-området. Programmene i Forskningsrådet har i liten grad støttet grunnleggende ikt-forskning, de har vært preget av eksperimentering og fulgt skiftende trender i anvendelser av ikt-forskningen. Basert på den dokumentasjonen departementet nå har lagt fram, er det ingen vei utenom: Forskningsrådet må legge om finansieringen av ikt-feltet og samle bevilgningen i et program som både støtter grunnleggende ikt-forskning og krevende, forskningsbaserte anvendelser av resultatene. Eksperimentering av typen «be elever i videregående skole om å foreslå prosjekter» må man rett og slett stoppe med; Forskningsrådet må behandle feltet som en vitenskapelig disiplin.

I diskusjoner om finansiering av ikt-forskning, møter man gjerne argumentet om at ikt-forskning er overalt og inngår i alle mulige fag, og at det derfor er vanskelig å få tak i hva faget handler om. Vi mener at denne vanskeligheten overdrives. For oss er ikt læren om utvikling og bruk av datasystemer, og forskning innen ikt skal utvide denne læren. Med utgangspunkt i denne enkle definisjonen kan man definere presise forskningsprogrammer som vil styrke norske ikt-forskningsgrupper i betydelig grad. Over de siste 15 årene har dessverre situasjonen vært slik at de beste ikt-forskningsgruppene i Norge nesten aldri har hatt noe å søke på i ikt-forskningsprogrammene til Forskningsrådet. Dette fordi programmene stort sett alltid har vært fokusert på svært spesifikke anvendelsesområder. De beste gruppene har imidlertid søkt de brede og åpne programmene i Forskningsrådet og fått støtte der i konkurranse med alle andre fagfelt og disipliner.

Et nytt program for å støtte ikt grunnforskning

Hovedgrepet som vil endre denne situasjonen er å samle ikt-forskningen i et normalt forskningsprogram:

· Forskningsprogrammets hensikt må være å styrke grunnleggende ikt-forskning for å utvide læren om utvikling og bruk av datasystemer.

· Forskningsprogrammet må rette seg mot fag. Det betyr at ikt-fagets nære forhold til anvendelser ikke skal brukes for å oppnå andre fags målsettinger og behov på bekostning av den grunnforskning faget trenger.

· Forskningsprogrammet bør ikke brukes som en arena for eksperimentering og utprøving av nye arbeidsformer, nye støtteformer eller andre utprøvinger.

· Innholdet i programmet må være bredt og favne hele den norske ikt-forskningen. Vi ønsker oss et ikt forskningsprogram som er fritt for «buzzwords» og som fokuserer på de store og langsiktige utfordringene i feltet.

Vi mener støtten til ikt grunnforskning bør balanseres mellom tre hensyn: En del av midlene bør støtte grunnleggende ikt-forskning. Her bør det ikke være tematisk avgrensning (annet enn at det skal være ikt/informatikk). Kriteriet for å velge prosjekter bør være vitenskapelig kvalitet. En annen del av midlene kan være tematisk rettet. Men her er det viktig at dagens tankegang endres. Disse midlene må være mye mer langsiktige enn i dag. Hvert tema det satses på må vare i minimum 10 år og det må være kjent blant forskerne slik at det kan planlegges. Hvor mange slike tema man ender opp med, vil avhenge av økonomien. Men hvert av temaene må være brede, og støttebeløpene store nok til å skape kritisk masse. Den siste delen av midlene bør brukes til «konsentrasjonsvirkemidler» (midler for å bygge opp kapasitet). Dette er virkemidler av typen senterstøtte, stimulering av yngre talenter og oppbygging av nye fagfelt.

Et forskningsprogram for ikt grunnforskning trenger ikke å være orientert mot anvendelser. For det første er det betydelig ikt-aktivitet i de fleste åpne programmene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge, for eksempel FORNY og BIA. For det andre vil det naturlig komme anvendelser ut av grunnleggende ikt-forskning. Et forskningsprogram for ikt grunnforskning vil være avgjørende for om vi lykkes med videre teknologiutvikling i Norge. Uten at Forskningsrådet bidrar til å bygge opp slagkraftige grunnforskningsmiljøer, viser erfaringen fra de siste 20 år at da klarer heller ikke universitetene å ta sitt ansvar for undervisning og veiledning. Uten sterke grunnforskningsmiljøer innen ikt, vil heller ikke tverrfaglige prosjekter fungere.

Tiden er inne for ny tenkning fra Forskningsrådet.

 

Følgende personer støtter innholdet i dette dokumentet:
Professor Alexander Horsch, UiT Norges arktiske universitet
Professor Aslak Tveito, Simulasenteret
Professor Baltasar Enrique Beferull Lozano, Universitetet i Agder
Professor Carsten Griwodz, Universitet i Oslo
Professor Dag Johansen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Professor Dag Sjøberg, Universitetet i Oslo
Professor Daniel Lokshtanov, Universitetet i Bergen
Professor Einar Broch Johnsen, Universitetet i Oslo
Professor Fedor Fomin, Universitetet i Bergen
Professor Frank Eliassen, Universitetet i Oslo
Professor Fredrik Manne, Universitetet i Bergen
Professor John Krogstie, NTNU
Professor Jose J. Gonzalez, Universitetet i Agder
Professor Kjell Jørgen Hole, Simula@UiB/Universitetet i Bergen
Professor Kristian Gjøsteen, NTNU
Professor Mads Nygård, NTNU
Professor Magne Jørgensen, Simula Metropolitan/Universitetet i Oslo
Professor Marc Bezem, Universitetet i Bergen
Professor Morten Dæhlen, Universitetet i Oslo
Prorektor Morten Irgens, OsloMet – storbyuniversitetet
Professor Olav Lysne, Simula Metropolitan/Universitetet i Oslo
Professor Petter Bjørstad, Universitetet i Bergen
Professor Pinar Heggernes, Universitetet i Bergen
Professor Paal Engelstad, OsloMet – storbyuniversitetet
Professor Pål Halvorsen, Universitetet i Oslo
Professor Saket Saurabh, Universitetet i Bergen
Sjefskryptolog Sondre Rønjom, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
Professor emeritus Tor Helleseth, Universitetet i Bergen
Professor Tor Sverre Lande, Universitetet i Oslo
Professor Øyvind Ytrehus, Simula@UiB/Universitetet i Bergen​

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed