Fast midlertidighet

Publisert:16. april 2018Oppdatert:17. april 2018, 22:34
Gode karriereløp er helt essensielt for at UiB skal lykkes, skriver universitetsstyrekandidat Erik Hanson.

Er det bare de midlertidig ansatte som skal bære risikoen på grunn av varierende finansiering til forskning, spør universitetsstyrekandidat Erik Hanson.

UiB har den siste tiden jobbet med redusere bruken av midlertidige stillinger. Vi har bl.a. fått som hovedregel at forskere, teknikere og administrative skal ansettes fast. Selv om det politiske klimaet virker å være til fordel de midlertidige, vil det være viktig å følge den videre prosessen nøye. For at tiltakene skal ha ønsket effekt må de også samkjøres godt med planer for bruk av PhD-stillinger og postdoktorer. Hvis vi bare ser på prosenttall og statistikk kan vi ende opp med det motsatte av det som var intensjonen.

I en internrevisjonsrapport som nylig ble lagt frem får vi et bilde av hvilke retning arbeidet med reduksjon av midlertidighet tar. Selv om mye går i riktig retning er jeg oppriktig bekymret for en del av funnene i rapporten, og vil trekke frem to ting:

Det eneste vi i praksis vil oppnå er økt sysselsetting innen HR

Rapporten peker på at større bruk av faste stillinger vil kunne føre til mange oppsigelser. Da tenker man seg at en forsker, eller en tekniker, blir sagt opp når finansieringen forsvinner. Rapporten peker videre på at det ikke er tilstrekkelige HR-resurser til å håndtere alle oppsigelsene som kan komme. Med dette perspektivet har vi altså ikke oppnådd noe som helst for de midlertidige. Man blir fast ansatt, men HR skal altså ha tilstrekkelig med resurser til å sende ut oppsigelsesvarsel i god tid før prosjektet er ferdig. Man vil riktignok ha fortrinnsrett på andre relevante stillinger. Men hvor reelt er det? De fleste med midlertidige stillinger har en spisset kompetanse. Det var nettopp derfor de fikk jobben i utgangspunktet. Det eneste vi i praksis vil oppnå er økt sysselsetting innen HR.  

Siden postdoktorer ikke teller med i statistikken over midlertidige stillinger, vil en kunne pynte på tallene ved å omdøpe midlertidige forskere til postdoktorer

Samtidig går rapporten langt i å antyde at postdoktorer vil bli misbrukt som billig, midlertidig forskningsressurs. Siden postdoktorer ikke teller med i statistikken over midlertidige stillinger, vil en kunne pynte på tallene ved å omdøpe midlertidige forskere til postdoktorer. De to stillingstypene er på ingen måter det samme. Der man som forsker driver et forskningsarbeid, vil man som postdoktor i tillegg være i en rekrutteringsstilling, med rett på en tydelig karriereplan og arbeidsoppgaver tilpasset denne planen. Det vil si at en postdoktor skal veiledes i forskningsledelse, undervisning, prosjektsøknadsskriving med mer, for å etter endt periode kvalifisere for en fast vitenskapelig stilling et eller annet sted i akademia.

Riktig bruk av postdoktorstillinger krever derfor både resurser, planer og klare rammer. På Mat.-Nat.-fakultetet har de nylig utarbeidet slike planer. Der skal alle postdoktorer følges opp med regelmessige medarbeidersamtaler og konkrete planer for publisering, nettverksbygging, prosjektledelse, undervisning og faglig utvikling. Det legges også opp til lignende planer for PhD-kandidater.

Skal vi få en reell endring må faste ansettelser på midlertidig finansiering inn i en langsiktig plan

Et tilsvarende initiativ mangler for de øvrige midlertidige kategoriene som fra nå av skal ansettes fast. Et slikt perspektiv må ha fokus på de ansatte, ikke bare prosenttall og formalia. Ja, selvsagt skal vi følge opp både den nye statsansattloven og sterke signaler fra kunnskapsdepartementet. Og selvsagt skal vi tilpasse tellesystemet slik at ikke naturlig midlertidighet på KMD slår ut negativt. Men skal vi få en reell endring må faste ansettelser på midlertidig finansiering inn i en langsiktig plan. Når finansieringen tar slutt bør ikke løsningen være oppsigelse, men systemer der man i felleskap stimulerer til videre finansiering. Med dagens situasjon ligger hele risikoen rundt fremtidig finansiering hos arbeidstaker. Er det rimelig?

Med dagens situasjon ligger hele risikoen rundt fremtidig finansiering hos arbeidstaker. Er det rimelig?

Vi trenger ikke se lengre enn til forskningsinstituttene. De har høy grad av midlertidig finansiering, men ansetter i stor grad fast. Det kan de gjøre fordi de har gode systemer for brofinansiering og fordi de jobber systematisk  i forskningsgrupper med å skaffe ny og langsiktig finansiering. Nå mener ikke jeg at UiB skal bli som et forskningsinstitutt. Vi skal beholde vår særegenhet som breddeuniversitet. Men jeg tror vi har mye å lære om langsiktig planlegging av ekstern finansiering og reelle faste ansettelser av forskere og teknikere.  

Gode karriereløp for unge forskere vil være essensielt for at UiB som institusjon skal nå sine mål.  Vi er i hard konkurranse om de beste medarbeiderne. At vi bygger opp vårt rykte som en ansvarlig og langsiktig arbeidsgiver vil være et stort konkurransefortrinn. Samtidig bygger vi UiB gjennom alle gode kandidater vi sender fra oss etter endt PhD- eller postdoc-periode. Gjør vi våre kandidater i stand til å få de beste jobbene i akademia og næringslivet vil vi samtidig bygge verdifulle nettverk.

Jeg stiller nå til gjenvalg for gruppe B i universitetsstyret. Jeg trenger din og dine gruppe-B-kollegers stemme for å fortsette arbeidet med karriereløp for midlertidig ansatte. Godt valg!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed