Feilmelding

The answer you entered for the CAPTCHA was not correct.

«Vi må snakke om i morgen»

Publisert:31. januar 2018Oppdatert:31. januar 2018, 14:51
Gunnar Kvåle håper at beslutningstakerne skifter spor, og lytter til ungdommen når det kommer til petroleumsutvinning.

- Men vil Søviknes og Schjøtt-Pedersen forstå?

De rundt 600 frammøtte fikk en interessant kveld da Geofysisk fagutvalg og Tekna Student Bergen inviterte til foredrag og debatt om nye energiløsninger og morgendagens arbeidsmarked på konferansen «Vi må snakke om i morgen» i Grieghallen 29. januar.

Professor Helge Drange innledet med en gjennomgang av den alvorlige klimasituasjonen. Forfatter av boka «De beste intensjoner – Oljelandet i klimakampen», Anne Karin Sæther, viste hvordan norske myndigheter og Statoil systematisk har snekret sammen en historie om norsk oljeproduksjon som ikke stemmer med virkeligheten. Det blir fremstilt som om Norge nærmest er forpliktet til en høy produksjon av olje og gass fordi «verdens fattige trenger mer olje», norsk olje er «klimavennlig» og fordi norsk gass kan sees på som en «klimaløsning». Som hun viser i boka er dette feilaktige påstander. Eksempelvis vil fortsatt satsing på gass låse oss til en fossil framtid som ikke er bærekraftig.

Oljeindustrien - en bremsekloss

Under debatten gjentok likevel Karl Eirik Schjøtt-Pedersen disse argumentene som om han ikke skulle ha hørt hva innlederne hadde sagt. Han påsto at selv om etterspørsel og bruk av olje vil være stor i mange år etter 2050, vil målet om å begrense global oppvarming til under to grader kunne nås, også om «energimiksen» etter 2050 inneholder f.eks. 40 prosent fossile brennstoff. Han nevnte at bruk av karbonfangst og lagring er nødvendig, men uten at dette og andre svakheter ved framskrivningene ble problematisert.

Oljelobbyens bruk av klimamodeller som bevis for at det ikke er noen motsetning mellom togradersmålet og fortsatt bruk og utvinning av olje og gass i lang tid framover, ble kommentert av seniorforsker Bjørn Samset ved CICERO for vel et år siden på følgende måte: «Det henger ikke på greip. FNs rapporter sier at for å holde togradersmålet, må ytterligere utvikling og kutt til fra alle verdens land. Dette inkluderer Norge. Jeg ser ikke at økt leteaktivitet og ny utvinning i nord er konsistent med dette».

Andre ledende klimaforskere karakteriserer det som en «moral hazard» å legge opp til at store mengder klimagasser vil kunne suges ut av atmosfæren. Det er ikke realistisk å tenke seg en utbygging for karbonfangst og lagring for å oppnå «negative utslipp» i en skala som er nødvendig hvis utvinning og bruk av fossile brennstoff fortsetter slik oljeindustrien legger opp til.

Skal en kunne begrense alvorlige klimaskader er det viktig å begrense global oppvarming til godt under to grader, helst 1,5 grad, slik Paris-avtalen krever. For å nå målet om 1,5 grads oppvarming, påpeker Det internasjonale energibyrået, IEA, at energirelaterte utslipp må være null innen 2040.

En utvinning av olje og gass på et nivå det nå legges opp til med fortsatt utvinning av fossile brennstoff i mange år etter 2050 er ikke forenlig med en forsvarlig klimautvikling. I et opprop sist høst advarer over 15 000 forskere verden rundt mot dette. De skriver blant annet: “Especially troubling is the current trajectory of potentially catastrophic climate change due to rising GHGs from burning fossil fuels”.

Samfunnsskadelig feilinformasjon

Det er uansvarlig av Terje Søviknes i møtet å gi uttrykk for at utviklingen i energimiksen kan overlates til markedet og la dette bestemme om energimiksen etter 2050 blir f.eks. «50/50» eller «70/30». Verken Schjøtt-Pedersen eller Søviknes problematiserte klimaskadene som et så stort forbruk av fossile brennstoff vil føre til. Som Helge Drange viste, er klimaskadene alvorlige ved en global oppvarming på rundt en grad og rammer alt nå fattige befolkningsgrupper særlig hardt. Skadene vil øke i omfang ved en videre global oppvarming, også før vi når to grader.

Videre klimaendringer som også norsk oljeproduksjon bidrar til, vil gi større skader og føre til det motsatte av å «løfte verdens fattige ut av fattigdom». Økt tap av biologisk mangfold kan forventes, og utvikling av irreversible klimaendringer kan ikke utelukkes. Dette er meget alvorlige konsekvenser som vi må gjøre alt vi kan for å begrense. Når Søviknes og Schøtt-Pedersen unnlater å nevne noe om dette, bidrar de til feilinformasjon om hvilke politiske og andre endringer og som må til for å skape en samfunnsutvikling som best bidrar til å redusere klimaendringene. Slik feilinformasjon kan føre til at studenter og andre blir mindre oppmerksomme på hva som kan gjøres av nødvendige endringer, både privat som enkeltindivider, som deltakere i arbeidslivet og som aktører med ulike roller i samfunnet.

Det grønne skiftet skyter fart

Men andre innlegg ved seminaret bidro til viktig og nyttig informasjon om hva som kan gjøres. Et «grønt skifte» er på gang i mange sektorer. Denne viktige satsingen skjer raskere enn hva som var forventet for få år tilbake. Spesielt var det inspirerende å høre om hvordan Vegard Frihammer, leder av Greenstat, bygger bærekraftig virksomhet på Vestlandet og hvordan Bjørn K. Haugland, konserndirektør for bærekraftig utvikling, DNV GL, bidrar til dette på global basis. I motsetning til Schjøtt-Pedersen og Søviknes, underslår de ikke hvilken utfordrende klimasituasjon vi står overfor. Som Haugland understreket: Endringene må skje fort og det finnes et utall av interessante og viktige arbeidsoppgaver for unge som vil delta i å skape disse endringene.

Seminaret den 29. januar gav håp om at en bærekraftig utvikling kan sikres hvis alle krefter settes inn for å øke takten i det grønne skiftet. Men det forutsetter at det samtidig legges opp en politikk slik at energirelaterte klimagassutslipp fra produksjon og bruk av ikke bare kull, men også olje og gass, går mot null så fort som overhodet mulig. Derfor kan vi ikke fortsette med en oljepolitikk som den Søviknes og Schjøtt-Pedersen anbefaler. Som Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, skrev i 2015: «Schjøtten vil bli tvunget til å forholde seg til en annen agenda enn den han foretrekker. Klimapolitikk og energiomstilling er en eksistensiell trussel mot oljesektorens fremtid. Det er realiteten han og resten av oljebransjen må se i hvitøyet, enten de vil eller ikke». Dette er nå, tre år senere, enda tydeligere.

Lytt til ungdommen!

Det som gledet og imponerte mest ved seminaret var studentene som hadde planlagt møtet og som gjennomførte og ledet det på en forbilledlig måte.

Konferansier Silje Skjelsvik, masterstudent i fysisk osenaografi, skriver i en omtale av seminaret i Klassekampen 30. januar: «Selv om Norge i dag i stor grad klarer seg med vannkraft, pumpes det store mengder olje og gass fra norsk sokkel. Er dette fremdeles nødvendig og kan dette fortsatt forsvares når vi vet at olje og gass fører til global oppvarming?». Og videre: «Vi unge ønsker en grønn omstilling og en bærekraftig måte å leve på. Men dette er vanskelig å få til når dagens beslutningstagere styrer toget med lukkede øyne. Vi er på kollisjonskurs – våkn opp og bytt spor!»

Dette er en alvorlig anklage som dagens ledere gjør klokt i å ta til seg. Jeg håper og tror at det ikke er lenge før dem som fortsatt kjemper for gårdagens løsninger og som nekter «bytte spor», skiftes ut med ledere som tar ungdommens krav om endring på alvor.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

CAPTCHA
This question is for testing whether or not you are a human visitor and to prevent automated spam submissions.
Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed