Selv de gode forelesningene er for dårlige

Publisert:17. januar 2018Oppdatert:17. januar 2018, 09:40
, kart

Det er mulig jeg er stokk dum, men selv kort tid etter svært gode forelesninger, husker jeg knapt noe av det som ble sagt.

Jeg har hørt forelesninger på konferanser der presentasjonen nådde slike lavmål at det gikk gjetord om det i årevis etterpå, men jeg har også overvært strålende forelesninger. Svært mange har opplevd disse to ytterpunktene.

Spørsmålet er imidlertid følgende: Gjør de to ytterpunktene noen større forskjell i form av læringsutbytte?

Problemet mitt er at jeg ikke lenger er sikker på at svaret er ja.

Det er mulig jeg er stokk dum, men selv kort tid etter svært gode forelesninger, husker jeg knapt noe av det som ble sagt.

Tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Ingrid Fiskaa (SV), har vært på kvalitetshevingskurs, og skriver levende i Klassekampen 8. januar om hvordan hun sitter i salen og håper forelesningen snart tar slutt. Et håp fullt av konflikter fordi kvalitet er noe hun tar på alvor. Jeg kjenner meg igjen, for jeg har ofte selv sittet med den samme følelsen.

Hvorfor bruker vi forelesninger? Noe av svaret er at det er billig og at det på sett og vis fungerer

Hvorfor bruker vi forelesninger? Noe av svaret er at det er billig og at det på sett og vis fungerer.

I hvilken grad det fungerer, er mer uklart.

Professor Arne Krokan ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skriver at forelesningen er død, og han ønsker å forby tradisjonelle forelesninger. Jeg heller langt på vei til at Krokan har rett. Han har møtt sterk motstand, men har fått den sterkest støttespilleren noen kan tenke seg, studentene selv.

Omtrent over natten har studentene endret atferd. Ved Norges handelshøyskole (NHH) har flere forelesere opplevd dramatiske fall i oppmøtet, og mine kolleger ved Matematisk institutt i Oslo beskriver lignende tilstander.

Det nye i situasjonen er at selv svært gode forelesere nå sitter med halvtomme auditorier.

Jeg har gjennom karrieren brukt mye tid på å observere hva studenter får ut av mine egne forelesninger. I mange år holdt jeg en standard forelesning på mandag. Tirsdag satt studentene i smågrupper og løste enkle oppgaver i nøyaktig det samme stoffet mens jeg gikk rundt og hjalp til. Det var forbløffende hvor lite de hadde fått med seg av forelesningen dagen før. Selv de beste, de som senere lett spaserte inn til en A til eksamen, slet med enkle ting jeg trodde jeg hadde forklart så tydelig at bestemor kunne forstå det.

Jeg tok feil.

Jeg leser stadig i avisene at studentene har for svake forkunnskaper. Kanskje det er sant. Vi forsøker å utdanne en stadig større andel av befolkningen, og da er det rart om vi ikke i noen grad opplever at nivået faller.

Går man 10, 20, 30 år tilbake i tid, vil man finne at avisene skrev omtrent det samme.

Hva om problemet ikke er studentene, men forstokkede forelesere som ikke har evnet å følge med i tiden?

Min erfaring er at forelesere som velger pedagogisk nyvinnende opplegg over forelesninger er de som klager minst over forkunnskapene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har en kongstanke om etterutdanning av hele befolkningen. Det er vanskelig å være uenig i realitetene i saken, fordi kvalitet er noe jeg tar på alvor.

Isaksen fortjener honnør for å ta tak i saken, men jeg tror han undervurderer problemene

Naturligvis ville en kontinuerlig fornying av kunnskapsnivået være en fordel, både for den enkelte og for næringslivet generelt, men hvor mye tid vil gå tapt i denne prosessen? Det snakkes mye om kvalitetssikring, men hva om høyere utdanning er del av problemet snarere enn løsningen?

Isaksen fortjener honnør for å ta tak i saken, men jeg tror han undervurderer problemene.

Det hjelper ikke å sende folk på kurs der de sitter og sover, ser på klokken og håper lidelsen snart skal ta slutt.

Innlegget stod først på trykk i Bergens Tidende 16. januar 2018. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed