HFs langsiktige bemanningsplan mangler langsiktighet

Publisert:8. desember 2017Oppdatert:8. desember 2017, 09:37
- Det er bare to år siden russiskfaget sist mistet en stilling ved naturlig avgang (2015). Med det bebudede kuttet vil vi miste en ny stilling i 2019. Vi har da gått fra 5 til 3 stillinger i løpet av fire år, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox

«Ved russiskfaget aksjonerte vi ikke da HF-fakultetets bemanningsplan skulle vedtas. Vi regnet med at våre publiseringspoeng og suksess i å hente inn eksternfinansiering skulle sikre oss mot stillingsreduksjon. Åpenbart tok vi feil». 

Denne uken ble teatervitenskap gledelig nok «reddet». Faget var blant de 8 som skulle miste en stilling ved neste avgang i fakultets nye, «langsiktige bemanningsplan» for 2018–22, som ble vedtatt i fakultetsstyret 5.12.2017. For andre fag gikk det ikke like bra. «[R]ussisk-miljøet er eit av dei som er opprørte» skriver På Høyden. «Men dei har ikkje aksjonert slik teatervitskap har gjort», uttaler HF-dekanen. (5.12.17). Er det aksjoner som teller?

Russiskfaget skal miste en stilling ved neste avgang (2019) og går dermed fra 4 til 3 faste vitenskapelige stillinger (i tillegg har faget 0,5 lektorstilling som fylles av en tilreisende russisk språkpedagog). Det er bare to år siden russiskfaget sist mistet en stilling ved naturlig avgang (2015), slik at vi nå vil gå fra 5 til 3 stillinger i løpet av fire år.

Finlesning av bemanningsplanen viser at fakultetsledelsen denne gang har satt opp et langt bredere spekter av kriterier for planen enn det tidligere ensidige fokus på studiepoengsproduksjon: eksternfinansiering, publiseringspoeng og den nylige humanioraevalueringen (HUMEVAL 2017) er blant det som skal telle med. Dette er bra. Både generelt, og for russiskfaget, som i et tiårsperspektiv skårer skyhøyt på flere av parametrene, særlig publiseringspoeng og eksternfinansiering, med to store Fripro-prosjekter i årene 2005–2012 og ledsagende høy publiseringsaktivitet. Dette hadde også det internasjonale panelet i humanioraevalueringen merket seg, og sammen med klimadiskurs-miljøet ved IF er russiskfaget helt på topp i HUMEVALs omtale av forskningen innenfor moderne fremmedspråk.

«Dersom et fagmiljø har vist gjennomgående god vilje og evne til å innhente eksterne prosjekter, er dette av stor betydning for den helhetlige økonomien ved fakultetet og viser at miljøet er relevant og aktivt. Det må være vesentlig for fakultetet å støtte slike miljøer», heter det i bemanningsplanen.

Er det noe annet fag på russiskfagets størrelse (eller i det hele tatt?) ved HF som har klart å innhente to fireårige Fripro-prosjekter på rad?

Ingenting av dette er med i bemanningsplanens omtale av russiskfaget. Publiseringspoengene begrenses til årene 2013–2016, der produksjonen var mer på gjennomsnitt med andre språkfag og vi heller ikke har hatt store eksternfinansierte prosjekter. Hvordan kan en «langsiktig bemanningsplan» bare ignorere hva som skjedde i årene like før, eller hva som står i HUMEVALs vurdering i 2017?

Språkfagene – som med sin filologiske kompetanse fyller en basal funksjon for næringslivet, diplomatiet og kulturlivet, men ikke minst for andre estetiske fag og samfunnsfag – rammes uforholdsmessig hardt i de seneste kuttene på HF-fakultetet. For de fjerne fremmedspråkene kan en stillingsreduksjon bli fatal, idet de få ansatte som driver faget må undervise mer enn de burde, med påfølgende konsekvenser for forskningstid, innhenting av ekstern finansiering og publikasjonspoeng. At fagene er svekket, blir deretter brukt som argument for å kutte ytterligere. Det blir vanskelig å etterleve UiBs strategi om et breddeuniversitet på denne måten.

Nei, vi aksjonerte ikke. Vi nøyde oss med å påpeke for fakultetsledelsen de mest slående tilfeller der russisk skårer høyt på de kriterier fakultetsledelsen selv har formulert for bemanningsplanen. Vi viste også til at publiseringspoengene for 2018 vil være på høyde med vår glanstid like før 2013. Vi regnet faktisk med at en slik argumentasjon ville være tilstrekkelig for at fakultetsledelsen og -styret besinnet seg, for alt vi ba om var en reformulering om at reansettelse ved avgangen skulle «vurderes i lys av økning av studiepoeng, publikasjonspoeng og prosjektaktivitet». Åpenbart tok vi feil.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed