Vi kan ikke gamble med nordområdene

Publisert:4. september 2017Oppdatert:4. september 2017, 11:41
USIKKERT: Dersom vi starter i Lofoten nå, vil vi sannsynligvis ha oljeaktivitet der i minst 30 år. Det vil utvilsomt øke antall arbeidsplasser og verdiskaping lokalt på kort sikt, men lønnsomhet og ringvirkninger over tid er usikre, skriver Martin Fernø, professor ved Institutt for fysikk og teknologi. Foto: Colourbox

Det er masse olje igjen i felt vi allerede har funnet og produserer fra i dag. Som oljeprofessor ber jeg regjeringen og Arbeiderpartiet vrake planene om oljeboring i nord, skriver Martin Fernø, professor ved Institutt for fysikk og teknologi. 

 

 

Vi får stadig høre at det nærmer seg siste oljedråpe, og at vi må utvide leteområdene for å opprettholde produksjonen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig masse olje igjen i felt vi allerede har funnet og produserer fra i dag. Til og med i vårt første oljefelt med produksjonsstart på 70-tallet er fortsatt omtrent halvparten igjen.

Dagens produksjonsteknikker, der sjøvann pumpes ned i oljereservoaret for å øke trykket, kan ikke effektivt få opp denne oljen. Bytter vi ut sjøvann med CO₂ – som vi fanger fra fossil energiproduksjon – kan vi øke utvinningen betraktelig. I tillegg blir da CO₂ værende i reservoaret og slippes ikke ut i atmosfæren. Sannsynligvis vil økt oljeproduksjon ved hjelp av denne og andre nye metoder være tilstrekkelig for å dekke oljebehovet fremover.

«Verden trenger fortsatt olje og gass», hører vi stadig. Menneskets energibehov øker i takt med befolkningsvekst og bedre levekår, og den negative klimapåvirkningen fra fossilt brensel er vi stort sett alle enig i.

Energi fra olje og gass blir likevel viktig i overgangen til et samfunn basert på fornybare energikilder. Utfordringen blir å posisjonere oljenasjonen Norge for dette scenarioet. I overgangen bør vi levere olje og gass med minimalt karbonfotavtrykk, mens alternative energikilder utvikles og installeres i stor skala.

Bør vi trille terningen og gamble med livet i havet i nordområdene når vi sannsynligvis allerede har funnet nok olje?

Bør vi trille terningen og gamble med livet i havet i nordområdene når vi sannsynligvis allerede har funnet nok olje? Dersom vi starter i Lofoten nå, vil vi sannsynligvis ha oljeaktivitet der i minst 30 år. Enorme petroleumsinvesteringer i Lofoten og nordområdene vil legge beslag på store deler av samfunnets ressurser i lang tid fremover. Det vil utvilsomt øke antall arbeidsplasser og verdiskaping lokalt på kort sikt, men lønnsomhet og ringvirkninger over tid er usikre. Det har oljekrisen i inneværende stortingsperiode lært oss. Mye kan skje på kort tid. Horisonten for inntjening for et oljefelt er lang, og oljepris og etterspørsel tiår frem i tid er umulig å forutse.

 Økt petroleumsaktivitet vil ha negative konsekvenser for det komplekse samspillet i det marine økosystemet i Lofoten

Min andre bekymring er fisken. Vi vet at området utenfor Lofoten er viktig for gyting og fremtidige generasjoner for en rekke fiskearter. Det er ikke uten grunn at det arrangeres VM i skreifiske akkurat her. Vertsnasjonen skifter ikke fra år til år, det er alltid i Lofoten.

Skreien er ikke alene, det myldrer av makrell og sei. Fisken er en fornybar ressurs som Norge har klart seg greit på lenge. Økt petroleumsaktivitet vil ha negative konsekvenser for det komplekse samspillet i det marine økosystemet i Lofoten. Havforskningsinstituttet og andre sterke institusjoner mener vi bør la oljen her ligge. Det overbeviser selv en oljeprofessor fra Bergen, og bør påvirke politikere som tar avgjørelser på vegne av oss. Et nytt oljeeventyr i nord kan vise seg å være et mareritt.

Det er uenighet på Stortinget om hvilken vei oljenasjonen Norge skal gå. Som en ikke-fornybar ressurs vil oljen ta slutt en gang. Trolig er det likevel politikerne som avgjør når vi stanser produksjonen, ikke at vi går tom for olje. Med rette veivalg kan vi beholde verdien i havet for fremtidige generasjoner. Her har vi alle et ansvar.

Et nytt oljeeventyr i nord kan vise seg å være et mareritt

La oss innse realitetene: Med den rivende teknologiutviklingen, økende produksjon av fornybar energi, Parisavtalen og det grønne skiftet peker alt i samme retning: verden blir mindre og mindre avhengig av olje og gass.

Som oljeprofessor ber jeg derfor regjeringen og Arbeiderpartiet vrake planene om oljeboring i nord.

Innlegget ble først publisert i BT