Lærerutdanning: Ideale krav og reelle tall

Publisert:12. september 2017Oppdatert:12. september 2017, 11:52
Olsen overser at få av dem som tar tyngre matematikk, blir lærere, og at de de som får 4 i praktisk matematikk, har over 20000 andre studieplasser å velge mellom, skriver Karl Øyvind Jordell, professor ved Institutt for pedagogikk ved UiO. Foto: Colourbox

Det ville kanskje hjelpe litt å gå bort fra kravet om 4 i snitt, og si at det er nok om man har 4 enten i standpunkt eller til eksamen. Men det ville ikke monne noe særlig . 

I På Høyden, i Aftenposten for 11. september og på Khrono dagen etter skriver rektor Olsen ved, med referanse til kravet om fire i matematikk: «Vi må kunne stille et litt over gjennomsnittlig krav til de som skal bli lærere – også faglig.» I denne forbindelse hevder han: «Dersom eleven velger matematikk for realfag eller samfunnsfag, er det tilstrekkelig å stå i faget. Firerkravet gjelder altså bare dersom en har valgt praktisk matematikk, som også er det enkleste matematikkfaget av de tre.»

Man kan saktens mene at det bør stilles høye krav. Men Olsen overser at få av dem som tar tyngre matematikk, blir lærere, og at de de som får 4 i praktisk matematikk, har over 20000 andre studieplasser å velge mellom. Det er grunnen til at det i år og i fjor er 300 ledige plasser på utdanningene for trinn 1-7; i år reduserte man dessuten med 100 studieplasser, uvisst av hvilken grunn. Dette rammer elever i utkantene, som en universitetsrektor har et delansvar for.

Ved en vurdering av tallene kan man ikke ta utgangspunkt i det totale antall søkere til høyere utdanning, i år 130000. Det er det årlige tilsiget på ca halve årskullet som må legges til grunn, de 30000 av kullet på 60000 som tar studieforberedende kurser. Et gitt kull fordeler sine søknader over flere år, men det gjør også de omkringliggende kull, slik at i et gitt år blir antall nye søkere ca 30000. Det disse man har til disposisjon for å fylle de studieplasser som blir lyst ut det året; når det er så mange flere søknader, skyldes det systemet er rigget slik at man må søke flere ganger for å sette sammen utdanning slik man ønsker.

Av de 30000 tar ca 15000 matematikk for realfag og samfunnsfag, og sikter inn mot slike studier. Hva angår lærere, er det nok bare søkere som sikter mot å bli matte- og naturfagslærere i videregående skole, og noen få som sikter mot disse fagene på trinn 5-10, som tar disse tyngre kursene. Jeg ville anslå 500, vet ikke om Samordnet opptak kan sjekke dette. Siden der er ca 4000 studieplasser i de ordinære lærerutdanningene, må altså de resterende ca 3500 plasser fylles av de som har praktisk matte.

Det er ca 15000 som tar slik matte, men under halvparten får 4 eller bedre, bl a fordi de som kommer opp i faget til eksamen, ofte synker en karakter, og ikke klarer å opprettholde snitt på fire.

Dermed er det bare 6-7000 som har 4 eller bedre i praktisk matte. Det er naivt å tro at halvparten av disse vil velge å fylle de 3500 lærerutdanningsplassene som skal fylles, siden de har minst ytterligere 20000 studieplasser å velge blant (alle studier som ikke krever realfags- eller samfunnsfagsmatte).

Det ville kanskje hjelpe litt å gå bort fra kravet om 4 i snitt, og si at det er nok om man har 4 enten i standpunkt eller til eksamen. Men det ville ikke monne noe særlig - man må gå bort fra 4-kravet, og nok også kravet om 3,5 i snitt; det er dette siste som har medført at man aldri fylte plassene fra 2005 av, da Clemet innførte dette kravet. Der er dermed snittkravet på 3,5 som er årsak til dagens lærermangel - 4-kravet slår ikke inn før i 2020.