Fire i matte er et moderat krav

Publisert:11. september 2017Oppdatert:11. september 2017, 13:14
Firerkravet er altså et krav om en noe over gjennomsnittlig prestasjon i praktisk regning, skriver rektor Dag Rune Olsen i dette innlegget. Foto: Colourbox

Kravet om karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen har møtt mye motbør. Hovedinnvendingen synes å være at motiverte unge som vil bli lærere ikke får plass. Men er kravet urimelig?

Debatten kan forlede en til å tro at kravet om karakteren fire gjelder alle som søker seg til lærerutdanningen. Det stemmer ikke. I videregående skole kan elevene velge mellom tre matematikkfag i andre klasse: matematikk for realfag, for samfunnsfag, eller praktisk matematikk. Dersom eleven velger matematikk for realfag eller samfunnsfag, er det tilstrekkelig å stå i faget. Firerkravet gjelder altså bare dersom en har valgt praktisk matematikk, som også er det enkleste matematikkfaget av de tre. Faget konsentrerer seg om praktisk regning, slik som prosentregning, det gir en innføring i enkle statistikk og grafiske fremstillinger.

Vi må kunne stille et litt over gjennomsnittlig krav til de som skal bli lærere – også faglig

For skoleåret 2014/2015 var gjennomsnittskarakteren 3,4 for de som gikk ut av videregående skole med praktisk matematikk. I faget praktisk matematikk er det relativt enkle ferdigheter elevene skal tilegne seg; ferdigheter som har relevans for det praktiske liv. Kravet for å komme inn på lærerutdanningen er altså en noe over gjennomsnittlig prestasjon i praktisk regning. Det er ikke et urimelig krav å stille til lærere i grunnskolen.

Motstanden mot kravet og retorikken som er blitt brukt i debatten forteller mye om hvilket syn vi har på kunnskap og hvilken verdi kunnskap har i vårt samfunn. Det bekymrer meg som universitetsrektor. Selvsagt skal lærere være gode pedagoger med omsorg for elevene, de skal sikre et godt klassemiljø og bidra til helhetlig utvikling hos den enkelte. Men gode fagkunnskaper hos læreren er også viktig for elevens utvikling og en forutsetning for at læreren skal oppleve trygghet i klasse- og undervisningssituasjonen. 

Vi må kunne stille et litt over gjennomsnittlig krav til de som skal bli lærere – også faglig. Grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i allmennfag som matematikk, norsk og engelsk er viktig for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Snarere enn å gå til krig mot krav om karakteren fire i praktisk matematikk bør vi derfor se på om ikke det samme bør innføres for fagene norsk og engelsk.

Dag Rune Olsen,

Rektor ved Universitetet i Bergen

Innlegget ble først publisert i Aftenposten 11.september.