Opplysende momenter i saken om tilsettings-prosesser ved SV-fakultetet

Publisert:19. juni 2017Oppdatert:19. juni 2017, 13:16
Tilsettingsprosesser ved Sosiologisk institutt har blitt kritisert. I dette innlegget svarer instituttleder Karen Christensen. Arkivfoto: Tjøstolv Lund

I debatten om tilsettingsprosesser ved SV-fakultetet er det skapt tvil om hvorvidt Sosiologisk institutt har håndtert sitt arbeid i forhold til disse prosessene korrekt.

 

Jeg ønsker derfor å orientere om dette arbeid samt den videre prosess inn i fakultetsstyrets behandling av saken. Ettersom denne saken har tilknytningspunkter til en stillingssak i 2016 vil også denne bli nevnt.

Det ble i 2016 utlyst en førstestilling og instituttet ba i tett samråd med fakultetet om å få to stillinger pga. et prekært behov for flere faste stillinger. Fakultetsstyret avviste ønsket om to stillinger, men godkjente ansettelse av en person, hvilket betyr at ‘innstillingen bygger på et forsvarlig, saklig grunnlag ut fra de kvalifikasjonskrav og behov som fremgår av utlysning og stillingsbeskrivelse, sakkyndig bedømmelse og personlig egnethet mv.’ (jf. pkt. 6.4.1 i Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger m.m.). Om komitéen for denne stillingen kan jeg kort si at den besto av tre eksterne svært anerkjente sosiologer, en svensk, en dansk/amerikansk og en norsk. Komitéens sammensetning fulgte fakultetets regler for dette og komitéens arbeid ble som nevnt godkjent av fakultetsstyret.

I februar 2017 vedtok fakultetet en rekrutteringsplan for 2017-22; denne bygger bl.a. på Reglement for ansettelse i vitenskapelige stillinger m.m., men presenterer ‘Tiltak og anbefalte virkemidler i rekrutteringsarbeidet’. Da Sosiologisk institutt utlyste to førstestillinger ble anbefalingene i rekrutteringsplanen fulgt og jeg skal bare nevne de viktigste. Stillingsannonsen ble utlyst bredt, både nasjonalt, i Europa og globalt og instituttets mange internasjonale personlige kontakter fikk tilsendt informasjon om utlysningen. På tross av at instituttet brukte minimumstiden for utlysning (fordi planen i samråd med fakultetet var å komme i mål med det hele til styremøtet 13.juni) fikk instituttet mange og kvalifiserte søkere. I mitt arbeid med å finne komitémedlemmer anvendte jeg også rekrutteringsplanens regler, og nedsatte en komité av tre svært kompetente personer fra Norge/Norden og England. Det var vanskelig å finne komitémedlemmer fordi aktuelle kandidater ofte er travle, og særlig var det vanskelig å finne kvinnelige kandidater, men det lyktes. Ingen internt ansatte inngikk i arbeidet pga. risikoen for inhabilitet i forhold til interne søkere. For å sikre at rapporten ble ferdig til 13. juni ba jeg imidlertid om at en av de ansatte ved instituttet kunne lede komitéens arbeid administrativt, uten innflytelse på vurderingene, og dette ble også eksplisitt avklart med vedkommende på forhånd. Fakultetet godkjente komitéen og komitéleder.

I slutten av mai forelå den sakkyndige rapport fra komitéen. Dekanus hadde ingen innvendinger og det betød at jeg kunne starte arbeidet med prøveforelesninger og intervju. Til dette arbeid inviterte jeg to ansatte som ikke hadde noen samarbeidsrelasjoner til noen av de inviterte kandidater, og en svært erfaren ansatt fra fakultetsadministrasjonen deltok som sekretær for arbeidet og fulgte slik prosessen tett. Det forelå en fastlagt plan som ble fulgt for alle kandidatene som kom til prøveforelesning og intervju. På bakgrunn av dette utredningsarbeidet skrev jeg innstillingen ut fra de regler som gjelder for dette, nemlig at utgangspunktet er den sakkyndige rapport med de (mindre) rom som denne gir for endringer samt regelen om moderat kjønnskvotering. Arbeidet med innstillingen ble gjort i tett dialog med de to andre interne og med fakultetssekretæren for arbeidet. Det var en enstemmig innstilling som ble sendt til fakultetsstyret med en rangering av kvalifiserte kandidater som i hovedsak fulgte vurderingene i den sakkyndige rapport. Ettersom disse sakkyndiges vurdering på vesentlige punkter stemte overens med det som komitéen for stillingen i 2016 vurderte, var det med ro denne innstillingen og rapporten ble sendt av sted. Fakultetsstyrets behandling av saken fikk derfor et for instituttet uventet utfall: et flertall i styret bestemte å ikke ansette noen.

Ifølge reglementet skjer ansettelse på grunnlag av instituttleders innstilling. Men styret har mulighet for å la være å ansette om det finnes ‘tvil om den sakkyndige bedømmelsen er adekvat og forsvarlig’ (pkt.6.4.1). Styret har ikke begrunnelsesplikt og det er derfor intet offentlig innsyn i hva som er begrunnelsene for vedtaket. Blant de forskjellige muligheter som finnes i denne situasjonen, besluttet styret å velge den løsning som handler om å nedsette en ekstern komité. Denne skal ikke foreta en sakkyndig bedømmelse men vurdere selve bedømmelsen. Det finnes imidlertid kun vage regler for en slik komité.