Nyskaping tilbake til forskeren

Publisert:21. juni 2017Oppdatert:23. juni 2017, 09:02
NTNU i Trondheim. Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

En gunstig endring kunne være at oppfinnere ved universitetene eier og råder over sine oppfinnelser som i tidligere tider, mens TTO-ene endres til rådgivende og hjelpende organer, mener professor og oppfinner ved NTNU, Bjørn Angelsen.

Etablering av ny industri, spesielt innen høyteknologi, er et utfordrende arbeide, som krever både talent, erfaring, og ikke minst: kapital.

En organisasjon ved universitetene som hjelper til med industriell utvikling av forskningsresultater er en god sak, men det kan se ut som man har noe for rigide regler mht at denne organisasjonen har rettigheter og skal være den som driver den industrielle utviklingen. Personlig har jeg hatt gode erfaringer med NTNU-TTO ved at jeg har fått stor frihet og hjelp, men det fordrer ansatte som er fleksible.

En svakhet man har i Norge er at det  innen høyteknologi er for få industrielle talenter med kapital. Skattepolitikken har hemmet utviklingen av dette ved:

i) Skatt vedrørende opsjoner for viktige ansatte har hindret kapitaloppbygging hos industrielle talenter som kunne gi dem mulighet til å ta frem nye prosjekter. Dette er underlig i et land hvor man i fiskeriene i uminnelige tider har fått betalt etter lott (gml. norsk lut - del), dvs at fiskerne fikk en forhåndsbestemt del av båtens overskudd. På Mørekysten kalte man rundt ~ 1900 aksjeselskap for lutlag, som det også heter på Islandsk. 

ii) Skatt på investert kapital svekker mulighetene til å bygge opp investeringskapital på privat hånd. Og når en investor betaler skatt, kan man si at pengene flyttes fra en som vet hvordan de kan brukes til industriutviking, til byråkrater som ikke har samme innsikt. En gevinst ved kapitalismen er at flere involveres i utviklingen, spesielt personer med interesse og talent innen feltet.

En gunstig endring kunne være at opfinnere ved universitetene eier og råder over sine oppfinnelser som i tidligere tider, mens TTO-ene endres til rådgivende og hjelpende organer, og får betaling og eierrettigheter etter hvor sterkt de bidrar i utviklingen, tilsvarende et investeringsfond.