Kritikkverdige tilsettinger ved SV-fakultetet

Publisert:16. juni 2017Oppdatert:16. juni 2017, 14:55
Kristian Mjåland er kritisk til ansettelsesprosess ved SV-fakultetet. Foto: Tor H. Monsen.

Jeg er sosiolog og var tilknyttet sosiologisk institutt ved UiB da jeg var Ph.D.-kandidat. Nå er jeg bekymret for en ansettelsesprosess ved instituttet. 

 

Styret ved SV-fakultetet har to ganger i løpet av seks måneder gått imot Sosiologisk institutt sine innstillinger i saker som angår ansettelse av førsteamanuensis. Begge gangene kom innstillingene fra enstemmige komiteer, hver bestående av tre eksterne, og internasjonalt velrennomerte, professorer. Av de interne søkerne ble samme person vurdert som best kvalifisert av begge komiteene, men har ikke blitt tilbudt stilling. Prosessen er kritikkverdig. 

I 2016 ble det lyst ut en stilling som førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, og en uavhengig bedømmelseskomite ble nedsatt. Den bestod av tre anerkjente professorer fra Sverige, Danmark/USA og Norge. Komiteen rangerte en ekstern søker øverst, fulgt av en av de interne søkerne. Sistnevnte ble omtalt som vesentlig bedre kvalifisert for stillingen enn de andre interne søkerne. Kort tid før innstillingen forelå ble en stilling ledig ved instituttet. Etter det jeg har fått vite ble ledelsen ved instituttet og fakultetet enige om å innstille de to øverst rangerte søkerne til to stillinger for å avhjelpe den prekære personalsituasjonen som var oppstått på sosiologisk institutt. Fakultetsstyret 13. desember gikk imot innstillingen om å ansette to, det på tross av at det forelå både budsjettmessig inndekning og et særskilt behov for å ansette to i dette tilfelle. Bare den eksterne kandidaten ble ansatt. 


I 2017 ble det lyst ut to nye stillinger som førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt. En ny og uavhengig bedømmelseskomite ble nedsatt, også denne sammensatt av tre svært kompetente og internasjonalt anerkjente professorer i sosiologi. Denne bedømmelseskomiteen kom til samme konklusjon med hensyn til rangeringen av hvem av de interne søkerne som var best kvalifisert. Etter prøveforelesninger og intervju, innstilte sosiologisk institutt, i tråd med fagkomiteens innstilling, en ekstern søker og den best kvalifiserte interne søkeren til de to utlyste stillingene.


På fakultetsstyremøte 13. juni i år ble instituttets innstilling nok en gang tilsidesatt. Denne gangen gjorde styret bruk av en klausul i UiBs «Reglement om Ansettelse» (punkt 6.4.1), en klausul som meg bekjent benyttes meget sjeldent. Klausulen kan benyttes dersom fakultetsstyret er i «tvil» om bedømmelsen er «adekvat og forsvarlig». Å reise tvil om hvorvidt tre professorer har avgitt «adekvate» bedømmelser er i seg selv bemerkelsesverdig. Enda mer bemerkelsesverdig er det når ytterligere tre professorer kom fram til samme konklusjon hva angår de interne søkerne seks måneder tidligere. Fakultetsstyret har ved å benytte denne klausulen også sådd tvil om bedømmelseskomiteen har handlet «forsvarlig». Å mistenke en bedømmelseskomite for å utvise uforsvarlighet er en svært alvorlig påstand. 


I henhold til klausulen som Fakultetsstyret har valgt å benytte seg av skal det nå nedsettes en ny komite som skal vurdere om bedømmelseskomiteen har fulgt en riktig «bedømmelsesnorm» når de vurderte og rangerte søkerne. Det er fakultetet selv som er bemyndiget til å nedsette denne nye komiteen. Etter mitt skjønn er det opplagt at også denne komiteen skal bestå av professorer i sosiologi. Dersom også denne komiteen vil bestå av tre medlemmer, vil til sammen ni professorer ha vært engasjert i vurderingsarbeid av de samme fire interne søkerne. Det fremstår for meg som smått absurd. 
Som observatør utenfra etterlates man med et inntrykk av at to uavhengige eksterne komiteer har kommet til konklusjoner som Fakultetsstyret er uenig i. Denne saken bidrar derfor til å svekke tilliten til at ansettelsesprosesser ved UiB foregår som de skal. 


Jeg er bekymret for de signalene denne prosessen sender til potensielle søkere til vitenskapelige stillinger ved UiB. Ikke minst er jeg bekymret for at det i fremtiden vil bli vanskeligere å engasjere fagpersoner til å sitte i vitenskapelige bedømmelseskommisjoner når de risikerer at deres konklusjoner blir trukket i tvil og når de risikerer å bli mistenkt for uforsvarlighet i bedømmelsesarbeidet. 


At et fakultetsstyre setter til side faglige bedømmelser foregår meget sjeldent, og det med god grunn. Innstillinger fra anerkjente forskere fra eksterne fagmiljø utgjør kjernen i universitetets legitimitet, og er et fundament for den faglige autonomien all fri forskning hviler på. For universiteter i verdens utkant, slik som UiB, er slike uavhengige innstillinger kanskje det viktigste virkemiddel for å sikre en godt forankret rekrutteringspraksis.

 
Slik jeg ser det bør denne saken vekke betydelig uro ved de ulike instituttene ved UiB. Det ser ut til å finnes klausuler i ansettelsesreglementet, og vilje til å benytte disse klausulene, som lar de akademiske institusjonenes innstillingsmyndighet og faglige autonomi bli undergravet og motarbeidet.