Vil vi ikke alle skape et godt fakultet?

Publisert:18. april 2017Oppdatert:19. april 2017, 11:00
Førsteamanuensis Helene Marie Kjærgård Eide er prodekankandidat for utdanning og studiekvalitet, professor Åsa Hammar, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi er prodekankandidat for forskning og internasjonalisering, og professor Jarle Eid fra Institutt for samfunnspsykologi er dekankandidat.

Dekanlaget til Jarle Eid stiller spørsmål til sine motkandidater og forteller om egen politikk i dette innlegget. 

På Høyden publiserte 3. april valgplattformen til dekankandidat Bente Wold, prodekankandidat Gro Mjeldheim Sandal, visedekankandidat Helge Molde og instituttleder Per Einar Binder. Vi ønsker det andre dekanat-teamet velkommen, og vi verdsetter denne muligheten til dialog, engasjement og en åpen debatt om viktige veivalg og fakultetets videre utvikling.

Vi er ydmyke og har stor respekt for de mange og krevende oppgavene vi vil kunne stå overfor i en UH sektor preget av store endringer og et universitet i omstilling og utvikling. Det psykologiske fakultet har i 2017 et budsjett på om lag 220 millioner og over 240 årsverk.  Vi har over 1800 studenter fordelt på 16 studieprogram.  Det er et stort ansvar å forvalte og utvikle fakultetet til beste for studenter og ansatte. Vi vet allerede i dag at de neste årene vil innebære en rekke utfordringer, men også nye muligheter. Vi tror derfor det vil være avgjørende for fakultetet å ha en faglig ledelse der dekankandidat Jarle Eid og prodekankandidat Åsa Hammar kan representere kontinuitet i det faglige arbeidet fra en styreperiode til den neste. Vi føler oss også trygg på at sammensetningen av dekanatet vil speile fornyelse og faglige bredde ved at vi ønsker å utpeke Helene Marie Kjærgård Eide til ny prodekan for utdanning og i tillegg en egen visedekan for profesjonsstudiet i psykologi.

Vi savner viktige avklaringer

Vi har lest valgplattformen til det andre dekanat teamet med interesse. Den beskriver en rekke sentrale verdier og allmenngyldige prinsipper for organisasjon og ledelse av kunnskapsvirksomheter som vi selvsagt også legger vekt på. Vi deler de samme grunnleggende verdier knyttet til åpenhetdialoginvolvering og kritisk refleksjon rundt viktige beslutninger og veivalg. Vi ønsker å representere en ledelse som inngir tillit, er åpne og tilstedeværende i organisasjonen. Vi ønsker å være en faglig ledelse som er tilgjengeligsynlig og deltakende i både formelle og uformelle sammenhenger. Vi vil legge vekt på å representere våre forskere, vår forskning og våre studieprogram både innad på UiB og i møte med eksterne partnere. Vi tror beslutninger blir bedre og veivalgene sikrere ved at vi blir utfordret på våre løsninger og vurderinger. Vi ønsker å lede gjennom dialog og involvering. Ledelse innebærer til syvende og sist også veivalg og vilje til å gjennomføre de beslutninger vi har kommet frem til i fellesskap.

Etter å ha lest valgplattformen til det andre dekanat teamet sitter vi imidlertid med et inntrykk av at den er så generell at den også kan skape usikkerhet om viktige veivalg og prioriteringer. Vi ønsker derfor å få høre mer konkret om innhold. Hvilke saker vil være viktige å arbeide med, og hva er det aktuelt å forandre? Hva kan studenter og ansatte konkret forvente av et nytt dekanat de neste fire årene?

  • Hvem skal inngå i dekanatet? Plattformen er publisert av fire personer, men bare tre av disse ser ut til å ha fått en rolle i dekanatet. Skal instituttleder IKP også inngå i dekanatet fra høsten 2017 og hvilken rolle er han eventuelt tiltenkt?
  • Hvordan ivareta breddefakultetet? Etter det vi kan se har dere alle primært faglige roller og forpliktelser knyttet til profesjonsstudiet i psykologi. Hvilke konkrete planer og ambisjoner har dere for de øvrige 15 studieprogrammene ved fakultet?
  • Hvordan vil dere forholde dere til Helsecampus Årstadvollen? HCÅ har blitt grundig diskutert i organisasjonen og enkelte av de som inngår i dekanat teamet har tidligere stilt seg kritiske til fakultetets deltakelse i HCÅ. Hvordan ser dere på dette i dag? 
  • Hva blir konsekvensene av at dere vil gå inn for valgte instituttledere? I løpet av våren skal fakultetet ansette instituttledere i nye åremålsperioder. Hva blir konsekvensene på kort og lang sikt av at dere ikke ønsker å ha ansatte, men valgte instituttledere?
  • Dere ønsker representativ deltakelse i alle sentrale organer ved fakultetet? Innebærer dette noe annet enn den ordningen vi har i dag?
  • Dere vil i størst mulig grad delegere avgjørelser til instituttnivået. Dette kan høres ideelt ut, men vil ikke flere administrative oppgaver føre til at en større del av lønnsmidlene i fremtiden må brukes til flere administrative stillinger ved instituttene? 

Kontinuitet er viktig i krevende tider

UH sektoren har i motsetning til andre deler av offentlige sektor vært skjermet og hatt en sammenhengende budsjettvekst over flere år. Nå er det imidlertid Det er et økende press mot fordelingen av interne ressurser ved UiB og de nye universitetene og høgskolene med universitetsambisjoner ønsker en større del av forskningsmidlene i sektoren. Det blir stadig vanskeligere å nå opp i konkurransen om forskningsmidler fra NFR og EU. Ledelse i UH sektoren er blitt langt mer krevende enn for bare få år siden. Vi er avhengig av offentlig finansiering og mener derfor at det er strategisk viktig å orientere oss mot sentrale og samfunnsmessige behov. Vi skal legge vekt på å skolere våre studenter til å ha ferdigheter og kompetanse til å møte arbeidsmiljøer i et samfunn som stiller høye krav til arbeidstakere. Vi ønsker å være et dekanat som systematisk arbeider for å utvikle fakultetets kjernevirksomhet: forskning, utdanning, formidling og innovasjon. 

Vi går til valg på å fullføre det arbeidet vi har påbegynt gjennom «Studiekvalitetsprosjektet». Dette strategiske utviklingsprogrammet ble igangsatt i 2012 og løper frem mot 2020. Studieomleggingene har gått over to dekanperioder og har involvert samtlige institutter og fagmiljø. Vi har vært samstemte om viktige veivalg og prioriteringer fra fakultetsstyre og ned til prosjektgrupper. Nå har vi gjennomført om lag 2/3 av programmet og ser at det har gitt et betydelig økt økonomisk handlingsrom. Vi er blant de fakultetene som har hatt størst prosentvis vekst i faste stillinger og vi har en markert økning i avlagte studiepoeng og fullførte grader. Vi er også det fakultetet ved UiB som har hatt størst vekst i søkere til våre studieprogram.

Studieomleggingene har vært nødvendige og riktige for å styrke fakultetet og skape trygge og utviklende rammer for våre ansatte. I 2010 gikk fakultetet bort fra en institutt-løs struktur og etablerte fem nye grunnenheter. Vi har etablert arbeidsformer og rutiner som sikrer forutsigbarhet, åpenhet og transparens rundt viktige beslutninger. Dette dekanatet vil videreføre hovedlinjene i dagens organisasjon og utvalgsstruktur. Vi skal bygge sterke samarbeidsrelasjoner til andre fakulteter og til eksterne partnere i politikk, samfunns- og arbeidsliv.

Vi skal fortsatt fornye og utvikle fakultetet

Vi har ambisjoner om å bygge ut bachelorprogrammet i spesialpedagogikk og vi ønsker å etablere et femårig integrert studieprogram i logopedi. Det er betydelig samfunnsmessige interesser knyttet til å utvide profesjonsstudiet i psykologi og å bygge ut mastergradsprogrammet i barnevern. Lektorutdanningen ved UiB er i utvikling og fakultetet har viktige oppgaver knyttet til utviklingen av PPU og psykologididaktikk. Disiplinfagene i pedagogikk og psykologi er etterspurte og vi vil støtte fagmiljøene i arbeidet med å utvikle programmene videre.

Flere av fakultetets forskere har oppnådd finansiering til større prosjekter. Vi vet at det er krevende å lykkes og vi vil derfor satse på strategisk forskningsstøtte slik at våre forskeres gode ideer får gjennomslag. Vi vil følge opp våre ansatte med individuelle karriereplaner og legge vekt på erfaringen fra våre senior forskere slik at den kan videreføres inn i organisasjonen, og videreføre kurs og veiledning for fremtidige forskningsledere. Vi vil aktivt støtte forskere i hele bredden av fakultetet og fremme fakultetets forskere innenfor UiB sine fremtidige satsningsområder.

Vi vil styrke og utvikle breddefakultetet

Vi ønsker å styrke og utvikle Det psykologiske fakultet som et nyskapende og samfunnsrelevant breddefakultet der utdanning og forskning bidrar til å løse noen av de samfunnsutfordringer vi står overfor. Vi vil derfor sørge for at de tre studieprogrammene ved HEMIL blir styrket gjennom tilsetting i utlyste stillinger og at fagstaben kan utvides ytterligere når vi får flere studieplasser. Vi vil arbeide for å styrke disiplinfagene i psykologi og pedagogikk. Vi vil bygge ut og styrke spesialpedagogikk ved IPED og logopedi ved IBMP. Vi vil spille en aktiv rolle i UiB sin lektorutdanning, den praktisk pedagogiske utdanningen (PPU) og det nye fagområdet i psykologididaktikk. Vi vil arbeide for gode rammebetingelser for fagmiljøet i universitetspedagogikk. Vi skal fortsatt forvalte forskning og kunnskapsutvikling ved det nasjonale kompetansemiljøet i læringsvitenskap (SLATE) og vi ser frem til at Senter for Krisepsykologi blir en del av fakultetet i løpet av 2017.

For oss handler ikke dekanvalget 2017-21 om et behov for å endre fakultetet. Vi har dyktige og dedikerte ansatte og studenter som alle har god grunn til å være stolte over det vi har oppnådd. I den neste dekanperioden vil vi representere kontinuitet, fornyelse og faglig bredde innen utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Vi vil utvikle, fornye og styrke Det psykologiske fakultet i hele bredden av vår fagportefølje.

Følg oss på vår «valgside» @TeamEidHammarEide.