— Valgordningen ved UiB er udemokratisk

Publisert:7. april 2017Oppdatert:10. april 2017, 10:28
Oppslutningen ved årets rektorvalg var rekordlav. Med dagens valgordning teller en stemme fra en vitenskapelig ansatt mer enn en stemme fra en adminstrativt ansatt. Anders Kulseng mener dette kan føre til lav valgdeltagelse.

Seniorkonsulent Anders Kulseng mener vektingen av stemmer ved rektorvalget er udemokratisk, og at den oppleves som meningsløs for mange ansatte.

Rektor Dag Rune Olsen fikk som forventet ny tillit og mandat som rektor ved UiB. Jeg vil gratulere med en ny rektoratperiode, og håper de kommende fire årene blir like bra som de fire foregående. 

Valget hadde ikke overraskende en rekordlav oppslutning, som påpekt av rektor Olsen selv . Mangelen på oppslutning tolker rektor Olsen dithen at UiB-tilsette jevnt over er fornøyde med ledelsen, eventuelt som ønske om endret kurs, eller som ønske om at man heller vil ha en tilsatt rektor.

Det finnes en fjerde mulighet: Valgordningen ved UiB er udemokratisk, og oppleves for mange ansatte som meningsløs. Per i dag er det slik at en vitenskapelig ansatts stemme vektes 51 %, mens en teknisk/administrativ ansatt vektes 24 %1. Vektingen er fundert i UH-loven, §10-2 (4) som er vedtatt av våre politikere (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-4). Det betyr at en stemme fra en teknisk-vitenskapelig ansatt er verdt under halvparten av stemmen til en vitenskapelig ansatt. Inntil i fjor var denne vektingen faktisk så lav som 16 % (hvorpå en vitenskapelig stemme ble vektet 59 %),  men ble endret etter at Universitetsstyret selv uttalte at fordelingen var udemokratisk. Påtroppende direktør ved KMD-fakultetet, Synnøve Myhre, påpekte da at «ordningen er utgått på dato». Ved å gå opp fra 16 til 24 % valgte universitetsstyret å ta et standpunkt, men endringen var langt fra nok. Magne Bergland, sjefingeniør ved IT-avdelingen, traff Enter-knappen med følgende uttalelse: «Dette klasseskilet mellom grupper av medarbeidarar er ikkje ei kunnkapsbedrift som UiB verdig».

UiB er ellers en god og demokratisk arbeidsplass, med stor takhøyde og lav dørterskel. Dette er det tredje rektorvalget siden jeg begynte å jobbe ved UiB. Ved de to foregående anledningene var det flere reelle kandidater å velge mellom. Selv om jeg også da følte at ordningen var udemokratisk, valgte jeg likevel å stemme på en av disse kandidatene. Ved dette valget var jeg i likhet med de fleste andre godt fornøyd med rektoratet, og brukte dermed stemmen min på en annen måte; ved å stemme blankt. Jeg oppfordret samtidig flere kolleger til å gjøre det samme. Ikke for å uttrykke misnøye med rektoratet, eller ved veien vi går, men ved den diskriminerende valgordningen. Ved å stemme blankt ville jeg vise at jeg bryr meg om valget, men er misfornøyd med deler av det.

Mange teknisk-administrative er rekruttert internt, har studert og jobbet i mange år ved universitetet, og kjenner både systemet og hvor skoen trykker vel så godt som ansatte i gruppe A eller gruppe B. At våre stemmer skal vektes betydelig lavere enn en de vitenskapeliges, tilhører regimer og tidsperioder som vi som institusjon, nasjon og samfunn i liten grad liker å identifisere oss med.

Det er for øvrig både verdt og interessant å merke seg at de teknisk-administrative hadde større prosentuell oppslutning til dette valget enn de vitenskapelig ansatte. Kanskje førstnevnte gruppe har et undervurdert engasjement for universitetsdemokratiet?

PS! I en tid med økt fokus på demokratiske prinsipper og idealer er undertegnede av den oppfatning at tilsatt rektor ikke er en vei å gå, men dette er en annen diskusjon.

1 De resterende 25 % dekkes av stemmer fra studentene, som altså også vektes tyngre enn teknisk-administrative.