Stiller spørsmål ved sammenslåing

Publisert:18. april 2017Oppdatert:19. april 2017, 10:07
Bør Institutt for biologi og Molekylærbiologisk institutt slå seg sammen til ett institutt, eller være som to atskilte celler? Morsal Saba, som leder det molekylærbiologiske studentutvalget Heliks, stiller en rekke spørsmål ved formålet.

Morsal Saba har flere spørsmål til en eventuell sammenslåing mellom Institutt for biologi og Molekylærbiologisk institutt.

Det har kommet et forslag om å slå sammen BIO (Institutt for biologi) og MBI (Molekylærbiologisk institutt), for å styrke MBI. Men har det kommet ordentlig informasjon om nøyaktig hvordan dette vil styrke MBI? Ikke egentlig. Hvor er handlingsplanen? Å ha en handlingsplan er viktig også når en forslagsprosess foregår, fordi det kan være med å vise forslagets sterke og svake sider.

Etter å ha vært med på møter, holdt om blant annet denne saken, føles det som om hensikten med sammenslåingen er mer enn bare det som blir påstått. Om hensikten er å styrke MBI, så virker avgjørelsene tatt i oppstartsfasen bakvendte og ikke ordentlig gjennomtenkt med hensyn på kvaliteten til utdanningsretningen og hva studentene mener. Kanskje å styrke MBI er en av grunnene, men det ser ikke ut som at forslaget er inspirert ved å først og fremst ha MBI i tankene eller ivareta studentenes interesser.

Hva inspirerte forslaget da, spør du? Det ser ut som at fakultetet ønsker å styrke seg selv ved å få flere studenter til å fullføre gradene sine. Det er jo bra? Ja, selvfølgelig. Men! Hvordan kan de si at flere studenter vil fullføre gradene sine når de føler at graden som de har valgt, eller ønsker å velge, vil forandre seg til noe de egentlig ikke vil ha? Det er disse tankene jeg og mange av mine medstudenter på MBI sitter med. Det hjelper heller ikke med å prøve å overbevise meg om at dette er til MBI sitt beste, når det blir indikert på informasjonsmøter om at fakultet ønsker å øke antallet studenter som fullfører gradene sine på grunn av at det er blant annet det som bidrar til fakultetets økonomi. Så, bedre økonomi var vel den faktiske inspirasjonen. Jeg er vel ikke imot bedre økonomi for fakultet, men jeg er heller ikke for at valgene tatt for å oppnå bedre økonomi går utover andre.

Har de egentlig sett over studieprogrammene i BIO og MBI, og lagt merke til at molekylærbiologi fokuserer mest på biokjemiske systemer på molekylært nivå, og at våre spesialiseringsemner er ganske ulike? Selv om det står biologi i navnet til begge programmene, så har vi egentlig ingen obligatoriske rene biologifag sammen. Men det er derimot et innføringsfag i molekylærbiologi som er obligatorisk for biologene.

I rapporten fra Scenario2030 er det skrevet at dupliseringsfag burde unngås, men jeg er litt usikker på hvilke fag de ser på som dupliseringsfag. Hva slags konkrete planer har de egentlig for slike fag? Hvis de fjerner et av fagene, har det andre faget nok kapasitet til så mange studenter? Hvis det faget som blir beholdt også har en praktisk lab del, er de forberedt på at labfag som tidligere hadde 13-15 elever kanskje må økes til 30? Eksisterer det både kompetanse og tid for at disse elevene skal få en fullstendig utdanning?

Kommer molekylærbiologi (MOL)-studenter til å få tilgang til emner som tidligere vært låst til BIO? Og er de respektive instituttene forberedt på den logistiske utfordringen med å utvide emnekapasiteten i emner som er/kan bli populære for både BIO- og MOL-studenter? Kan noen av fagene bli delt opp og/eller utvidet i det hele tatt? Kommer dette til å gjøre det lettere for studenter å bytte bachelor? Hvis det gjør det, hvordan planlegger instituttene og håndtere utfordringen med at spesialiseringsemnene i MOL og BIO er ganske ulike?

De fleste som har søkt molekylærbiologi, ønsker spesialisering i molekylærbiologi og ikke biologi eller et <<kompromiss-studie>>. Hvorfor har ikke det blitt foreslått andre forslag som vi kunne diskutere? Hvorfor ikke finne måter å for eksempel omstrukturere innad instituttet for å styrke det?


Med vennlig hilsen,
Morsal Saba
Leder av Heliks