Hvordan vi vil skape et bedre Psykologisk fakultet

Publisert:3. april 2017Oppdatert:4. april 2017, 11:54
- Vi ønsker å fremdyrke en lederstil som ikke bare handler om gjennomføringskraft, men som gir rom å få til gode beslutninger i et miljø av kreative og selvstendige fagpersoner som trives, utvikler sin faglige egenart og føler et eierforhold til egen arbeidsplass. Da fordres en tillitsbasert tilnærming, skriver dekankandidat Bente Wold og teamet hennes i dette innlegget.
Dekanvalg ved Psykologisk fakultet:

Et dekanvalg er også et verdivalg. Vi ønsker å formidle hvilke verdier vi vil orientere oss mot, og hvorfor vi tenker disse verdiene kan være vår ledestjerne mot et bedre fakultet, skriver dekankandiat Bente Wold og teamet hennes i dette innlegget.

Psykologisk, pedagogisk og folkehelsevitenskapelig fagkunnskap er sterkt etterspurt i samfunnet vårt. Personer med høy kompetanse innenfor fagene våre har viktige oppgaver i velferdsstaten.  Unge mennesker søker mot fagene på Psykologisk fakultet på grunn av deres nytte og relevans. Vi samarbeider med helsetjenester, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, skoler, frivillige organisasjoner og private og offentlige virksomheter, om både praksisplasser, kunnskapsutvikling og forskning.

Et dekanvalg er også et verdivalg. Vi ønsker å formidle hvilke verdier vi vil orientere oss mot, og hvorfor vi tenker disse verdiene kan være vår ledestjerne mot et bedre fakultet.

Demokrati på alle nivå

Universitetet har i seg selv en viktig rolle i demokratiet. Vårt fakultet bidrar fra psykologiske, folkehelse- og utdanningsvitenskapelige fag med å tilby kunnskap som gir grunnlag for gode beslutninger. Samtidig er en viktig demokratisk funksjon også å kunne bidra med spørrende og kritiske synspunkt.  Vi skal være en aktør i debatter om helse, utdanning, og samfunn og om barn og unges oppvekstsvilkår både i og utenfor skolen. Åpne og demokratiske prosesser i fagmiljøet vårt er grunnlag for at vi skal ivareta slike funksjoner på en best mulig måte. Her henger de små strukturer og de større strukturer nøye sammen.

Vi går inn for valgt ledelse på alle nivå i organisasjonen vår, fra instituttledelse til dekanat, og representativ deltakelse i alle sentrale organer. For å øke mulighetene for medbestemmelse og faglig selvbestemmelse vil vi satse på instituttene som fakultetets viktigste enheter, og i størst mulig grad desentralisere avgjørelser. Vi ønsker ledere som er lojal mot faget sitt, og et miljø med dialog, faglig debatt og ikke minst - åpenhet for motstemmer når viktige spørsmål skal drøftes før beslutninger tas.

Vi ønsker å fremdyrke en lederstil som ikke bare handler om gjennomføringskraft, men som gir rom å få til gode beslutninger i et miljø av kreative og selvstendige fagpersoner som trives, utvikler sin faglige egenart og føler et eierforhold til egen arbeidsplass. Da fordres en tillitsbasert tilnærming. Det å forstå hvor skoen trykker er ofte det som krever mest. Vi vil lytte og være nysgjerrige på både positive og negative erfaringer hos vitenskapelig og administrativt ansatte, og ikke minst studenter.

Viktige beslutninger må forankres i organisasjonen blant ansatte og studenter som kjenner den daglige virksomheten på kroppen. Dette må ikke skje for sent i prosessen.  Slik vil vi skape eierskap og engasjement, og bidra til bedre beslutninger og gjennomføringskraft.  Vi vil fremme og hegne om en organisasjonskultur der medarbeidere ikke er engstelige for å ytre sine meninger, og hvor de opplever å bli hørt og tatt på alvor

En studenthverdag med deltakelse, involvering og vekst

Vi er et fakultet med engasjerte, nysgjerrige studenter med ambisjoner om å på ulike vis skape bedre liv og livsvilkår for mennesker rundt seg. Tiden de er på psykologisk fakultet handler om så uendelig mer enn studiepoengproduksjon. Vi må gjøre oss verdig studentenes tillit. Ansatte og studenter skal løfte utdanningen sammen.  Studentene må kunne kjenne seg stolte av å tilhøre nettopp det psykologiske fakultet ved UIB.  Dette kan vi bare gjøre ved å bidra til å dyktiggjøre dem til å realisere sin ambisjon, å ta deltakende evaluering på alvor, involvere dem i beslutninger og skape en forutsigbar ramme for studiehverdagen.

Tiden studentene tilbringer på fakultetet skal være en tid for vekst, både personlig, sosialt, faglig - og for engasjement i tiden og samfunnet vi lever i. Forskning og undervisning må gå hånd i hånd på en måte som fremmer det som også er universitetets grunnverdier: Å kunne utfordre kunnskapsstatus, tenke selvstendig og samtidig samarbeide om kunnskapsutvikling, og utvikle mot til å tenke kritisk og stå opp for dem som ikke har det godt også når det koster.

Dedikerte undervisere skal verdsettes

Undervisningsformer er i endring, og digitalisering skaper en ny arbeidshverdag for den som skal undervise. Vi vil sørge for at normer for undervisningsforberedelse er realistiske og tilpasset at nye undervisningsformer ikke bare er forelesningsbaserte. Skal vi møte morgendagens utfordringer innen undervisning må gode undervisere oppleves seg sett og verdsatt i organisasjonen. Vi vil også arbeide for at våre faglig ansatte med høy dedikasjon inn mot undervisningen får uttelling for dette  i sitt karriereløp ved fakultetet. 

Forskning er mer enn tellekanter og strategiske satsninger

Vi har selvsagt en ambisjon om å være god på det som kan måles på kvantitative indikatorer, både når det kommer til publikasjoner og tilslag på søknader. Forskning er avhengig av finansiering. Men vi jobber med fag som også gang på gang har vist at for mye vekt på ytre motivasjon kan ødelegge den indre motivasjonen. I det øyeblikk rent ytre målindikatorer blir det viktigste, og ønsket om å være den som fremstår ”best” tar overhånd, har forskningen mistet sitt innhold. Vi skal fortsatt satse på fremragende forskning, men også gi vekstmuligheter for nye forskningsfelt som svar på endringer i samfunnets behov. Vi må også sikre gode rammer for grunnforskning. Å stimulere til gode samarbeidsformer på tvers av tradisjonelle fagmiljøer og med eksterne partnere, vil være en viktig oppgave for å skape innovasjon og nytenkning.   

Ansatte må gis tid og rom til forskning og formidling, blant annet med en organisering av undervisningen som gir rom for fritak i perioder som krever stor forskningsinnsats. Vi må ta på alvor at det må være en god balanse mellom undervisningen og forskning som sikrer kvalitet på begge områder.

Når det kommer til slutten på dagen så er det fagene, nysgjerrigheten, kreativiteten og engasjementet for å bidra til en bedre verden det kommer an på. Det var derfor vi ble forskere i utgangspunktet. Vi vil skape et fakultet hvor den enkelte og miljøene kan være tro mot sine grunnleggende ambisjoner som forskere, og være offensive på en måte som virkelig betyr noe.

Vi skal være nær pulsen av samfunnet

Samfunnsoppdraget vårt er utvidet de senere år. Det blir da viktig at oppgaver knyttet til formidling verdsettes, og at vi gir ansatte gode vilkår for samfunnsrettet virksomhet og kunnskapsutveksling, også når det kommer til den enkeltes arbeidsplaner. Vi ønsker et fakultet som er synlig og relevant for samfunnet. Det er mange og svært komplekse utfordringer som vår fagkunnskap skal bidra til å løse. Det er et økt behov for at vi deler av vår kunnskap gjennom flere kanaler. Det er et økt behov for at vi deler med et videre publikum, både med samarbeidspartnere, praktiserende fagfolk, ledere, byråkrater, politiske beslutningstakere – og den vanlige mann og kvinne. Vi skal ta del i samfunnet, og vi skal la samfunnet ta del i oss.

Vi skal ta godt vare på våre ressurser

For å lykkes med våre oppgaver, vil vi som dekanat arbeide for å videreutvikle og styrke ansattes og studenters opplevelse av fellesskap ved fakultetet. Dette vil vi gjøre ved å sørge for at de største og viktigste ressursene ved fakultetet: ansattes og studenters tid, kompetanse og motivasjon, blir benyttet på best mulig måte. Vi vil arbeide for at de ansatte får tid og ressurser til undervisning, forskning, formidling og innovasjon slik at de kan realisere ambisjonene som brakte dem til fakultetet vårt. Vi vil styrke samarbeidet mellom vitenskapelige og administrativt ansatte, og legge til rette for at administrative best mulig får bruke og utvikle sin kompetanse. Vi vil tilrettelegge for økt medvirkning og innflytelse fra studenter, og ta initiativ til bedre samarbeid for å heve kvaliteten på våre utdanningsprogrammer. Psykologisk fakultet trenger fornying. Vi trenger en ledelse basert på demokrati, fellesskap, åpenhet og rom for meningsutveksling.