Utnytt IKT-ressursene enda bedre!

Publisert:23. mars 2017Oppdatert:23. mars 2017, 09:26
Ved siden av å være mer attraktivt for de beste hodene til stipendiat-, postdoktor- og faste stillinger, vil et større fagmiljø bli mer robust i møte med blant annet prosjektfrikjøp og permisjoner, skriver professor Andreas L. Opdahl. Foto: Colourbox

Et samlet IKT-faglig miljø ved Universitetet i Bergen vil tjene studentene, universitetet, byen og regionen bedre enn de to disiplinene informasjonsvitenskap (IV) og informatikk (II) kan gjøre hver for seg.

Fordelene er mange, ikke minst for studentene, som vil få et bredere og bedre koordinert IKT-studietilbud. Selv om det allerede er mulig å ta IKT-emner på tvers av institutt- og fakultetsgrensene våre, vil en samlet og tettere koordinert kursportefølje være langt enklere for studentene å forholde seg til. Et samlet undervisningstilbud i IKT vil dessuten være mer fristende for mulige fremtidige studenter, som lettere får oversikt og som slipper å velge tidlig mellom ulike fakultet og institutt. Et større IKT-studentmiljø kan også gjøre det enklere å friste de beste hodene til videre doktorgradsstudier.

Bedre utnyttelse av IKT-faglige ressurser er et annet moment. Vi har deltatt i mange komitearbeider opp gjennom årene for å koordinere IKT-ressursene ved UiB, og stort sett utfyller II og IV hverandre i dag mye mer enn de overlapper. Likevel finnes det alltid områder som kan organiseres enda tettere, som grunnundervisningen i programmering, systemutvikling og brukergrensesnitt. De frigjorte ressursene kan benyttes til å tilby spesialiserte kursvarianter til egne og andre studieprogrammer – for eksempel til de nye praktiske studieprogrammene tilknyttet Media City Bergen – og til å tilby fremoverlente og spissede emner innen områder som datavitenskap, stordata, maskinlæring, kunstig intelligens, interaksjon, skytjenester, tingenes internett og mange flere. Et større fagmiljø gir bredere og dypere faglig grunnlag for å drive fagutviklingen fremover, i tillegg til at den løpende fagforvaltningen kan fordeles på en større stab.

De to miljøene er sterke på sine områder, men små i nasjonal IKT-sammenheng

Ved siden av å være mer attraktivt for de beste hodene til stipendiat-, postdoktor- og faste stillinger, vil et større fagmiljø bli mer robust i møte med blant annet prosjektfrikjøp og permisjoner. Behovet for å samle de største IKT-disiplinene i Bergen blir enda klarere når vi sammenligner nasjonalt: Institutt for informatikk i Oslo teller over 160 vitenskapelige årsverk, mens Institutt for datateknologi og informatikk (tidligere datateknologi og informasjonsvitenskap) på NTNU kan skilte med rundt 75 professorer og førsteamanuenser. Til sammenligning er vi i øyeblikket 9 faste vitenskapelig tilsatte i IV ved UiB, og på II er de rundt 25. De to miljøene er sterke på sine områder, men små i nasjonal IKT-sammenheng.

Et samlet undervisningstilbud i IKT vil dessuten være mer fristende for mulige fremtidige studenter

Fordi de to disiplinene utfyller hverandre, vil et samlet miljø også skape nye muligheter for forskningssamarbeid. Vi sier av og til at II er mer teoretisk og IV mer praktisk, men det er ikke helt presist. Selv om mange informasjonsvitere er interessert i samspillet mellom IKT, brukere og organisasjoner, er forskningen deres basert på grunnleggende teorier som forvaltes med empiriske metoder og som knytter an til informatiske, psykologiske, organisatoriske og andre referanseteorier. Den empiriske tilnærmingen i IV utfyller den formelle vinklingen som kjennetegner deler av II. Her er det åpenbare muligheter for spennende prosjektsamarbeid både internt i et samlet miljø og i samarbeid med andre aktører, for eksempel ved empiriske studier av visualiserings- og maskinlæringsløsninger i en næringslivs- og/eller forvaltningskontekst.

Et større, samlet IKT-miljø vil dermed også kunne gi flere og bedre muligheter for å skaffe ekstern finansiering. Både informatikk og informasjonsvitenskap har gode forskningsprosjektporteføljer. På IV-siden har vi deltatt i en lang rekke NFR- og EU-prosjekter og eksellensenettverk, og vi har flere prosjekter i gang rundt høyaktuelle tema som tekstanalyse av sosiale medier, nye teknologier for e-helse, stordata og katastrofehåndtering, og stordataanalyse og mobilitet. Vi samarbeider også tett med flere av IKT-selskapene i medieklyngen i Bergen, blant annet i et nystartet brukerstyrt innovasjonsprosjekt. Det nye nasjonale kompetansesentret for læring og teknologi, SLATE, som blant annet forsker på analyse av store læringsdata, kommer også ut av vårt informasjonsvitenskapelige forskningsmiljø.

Men vi kan få til mye mer! Store, robuste fagmiljøer med sterke forskergrupper, bred og dyp kompetanse, mange industrikontakter, omfattende porteføljer av avsluttede og pågående prosjekter er mer attraktive som partnere, både i forskningsprosjekter og i industrisamarbeid. På IV-siden har vi lenge hatt ekstra utfordringer med å være et teknologifag på et SV-fakultet. Vi er utenfor målgruppen for mange av Forskningsrådets kultur- og samfunnsprogrammer, mens de teknologiske og naturvitenskapelige utlysningene rimeligvis ikke retter seg mot samfunnsvitenskapelige fakulteter og institutt.

Likevel ønsker vi at et samlet IKT-faglig miljø ved UiB skal være en god samarbeidspartner for alle fakultetene ved UiB, også for SV-fakultetet. Den omfattende “digitaliseringen” som tok fart på 90- og 00-tallet har for eksempel gjort det stadig viktigere å forstå IKT i en bruker- og organisasjonssammenheng. Vi er som nevnt inne i flere samarbeider med medieklyngen i Bergen allerede, og vi åpne for å delta i annen tverrfaglig forskning, for eksempel omkring forutsetningene for og konsekvensene av digitalisering. Forholdet mellom IKT og brukere, organisasjoner, kulturer og samfunn har vært sentrale problemer i fagfeltet informasjonssystemer i mange tiår allerede. Vi vil ha langt bedre muligheter for å bidra til slik tverrfaglig forskning som del av et samlet og robust IKT-fagmiljø ved MN-fakultetet. Det er ikke enklere å få til tverrfaglige samarbeid som en del av SV-fakultetet, hvor vi fort blir til et teknologifag som konkurrerer med SV-fagene om ressurser. En samling av informasjonsvitenskap og informatikk vil dermed muliggjøre nye tverrfaglige og tverrfakultære samarbeid.

De to største IKT-miljøene ved UiB utfyller hverandre

Samtidig har utviklingen gjort IKT til et sentralt verktøy i nær sagt all forskning. Det er viktig å skille mellom forskning som grunnleggende undersøker IKT-fenomener – og da kanskje i en bruker- og organisatorisk kontekst – og forskning som bruker IKT som et verktøy til å undersøke andre typer fenomener. Når man for eksempel skal drive et medborgerpanel, simulere en samfunnsendring eller forvalte geografisk informasjon, er det i dag selvsagt at man bruker datamaskiner og nettdatakilder. Men man blir ikke nødvendigvis IKT-forsker av den grunn. Og det er ikke satsning på IV å bruke IKT-midler til å anvende dataverktøy i andre fag.

De to største IKT-miljøene ved UiB utfyller hverandre, og IKT-satsningen ved UiB er så begrenset at vi er nødt til å utnytte ressursene som best vi kan. Når anledningen endelig har budt seg, må universitetsledelsen gripe denne historiske muligheten til å skape et samlet IKT-faglig miljø ved UiB. Det koster ingen ting.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed