Om SFF og historien

Publisert:15. mars 2017Oppdatert:16. mars 2017, 14:57
Havstrømmer, vanntemperatur og utbredelse av is var noe av det forskerne ved Bjerknessenteret arbeidet med under perioden som Senter for fremragende forskning. - Min enkle vurdering er at Bjerknessenteret gjorde suksess ved å rekruttere og kunne tilby faste forskerstillinger til mange talentfulle forskere, som gjennom Uni Research og forløperen kunne utvikle seg i et godt fagmiljø i senteret, i samarbeid med de respektive instituttene, skriver tidligere leder Eystein Jansen Foto: Colourbox

Et intervju om personlige erfaringer må nødvendigvis være subjektivt og kan heller ikke forventes å være fulldekkende og balansert på alle felt. Jeg forstår at ordet “forgubbet” kan virke som en karakteristikk av alle eller noen personer, men det var ikke intensjonen. Min kommentar gjalt mer stemningen og entusiasmen for å gå i gang med dristige satsninger som generelt fenomen. Dette i kontrast til situasjonen nå, skriver Eystein Jansen.

Peter M Haugan er i et innlegg i På Høyden 14.3 kritisk til et intervju med meg om erfaringene med å lede en SFF (Bjerknessenteret). I form er et intervju som dette i en lengre serie om SFF-ordningen noe helt annet enn å skrive faghistorie slik Peter ønsker som alternativ. Et intervju om personlige erfaringer må nødvendigvis være subjektivt og kan heller ikke forventes å være fulldekkende og balansert på alle felt.

Les intervjuet med Eystein Jansen: Han gjorde Bergen til hovudstad for klimaforsking

I intervjuet kom vi inn på relasjonen til UiBs institutter. Min erfaring er at jeg hadde et meget godt og konstruktivt samarbeid med Geofysisk institutt (GFI), og ledelsen der i hele SFF-perioden. Dette var noe som både Bjerknessenteret og Geofysisk Institutt har hatt stor nytte av, etter min mening. Samarbeidet med Geofysisk Inst. var bedre enn det jeg i flere år hadde med mitt eget institutt, slik at Geofysisk institutt trolig har hatt større utbytte av deltakelsen i SFF-en enn mitt eget institutt har hatt. Sigbjørn Grønås sin vurdering med å satse klimaforskningen ved GFI inn via Bjerknessenteret har vist seg å ha vært en klok handling.

Jeg forstår at ordet forgubbet kan virke som en karakteristikk av alle eller noen personer, men det var ikke intensjonen

Min subjektive oppfatning er imidlertid at instituttet fremstod for meg som ”forgubbet” da vi startet opp arbeidet mot SFF-en, i sterk kontrast til  situasjonen slik den er nå. Dette betyr ikke noen nedrakking av noen, og jeg er helt enig i den ros som Peter gir til daværende instituttleder Sigbjørn Grønås og seinere instituttledere, inkludert han selv, og de dyktige nyansatte som var ved instituttet den gang og som har vært helt sentrale for Bjerknessenterets suksess. Jeg forstår at ordet forgubbet kan virke som en karakteristikk av alle eller noen personer, men det var ikke intensjonen. Min kommentar gjalt mer stemningen og entusiasmen for å gå i gang med dristige satsninger som generelt fenomen. Dette i kontrast til situasjonen nå. Peter innrømmer jo også at det var behov for en fornying ved instituttet da vi startet opp. Det skulle være unødvendig utfra dette, som mange nok vil være enig i, å legge ord i min munn som ”leder for et svakt gubbelag”, noe jeg aldri har uttalt. Slikt tjener ingen på, og en enkel henvendelse ville ha avklart hva jeg mener.

Her kan du lese På Høydens øvrige artikler og debattinnlegg om SFF-ordningen.

Min enkle vurdering er at Bjerknessenteret gjorde suksess ved å rekruttere og kunne tilby faste forskerstillinger til mange talentfulle forskere, som gjennom Uni Research og forløperen kunne utvikle seg i et godt fagmiljø i senteret (i samarbeid med de respektive instituttene ). Når det så ble ledige stillinger var disse meget konkurransedyktige i den harde kampen om faste vitenskapelige stillinger.

Peter innrømmer jo også at det var behov for en fornying ved instituttet

Jeg vet ikke hvordan Peter teller, men det er nå et faktum at 5 av hans fast vitenskapelig ansatte kolleger kom fra stillinger i Uni ved ansettelsen (Sorteberg, Fer, Smedsrud, Li, Olsen). Dette utgjør mer enn 20% av staben ved instituttet – et ganske imponerende tall, spør du meg. I tillegg er to fast ansatte ved Inst for Biologi, og  fire fast ansatte ved Inst. for Geovitenskap på samme vis rekruttert fra Uni. Dette utgjør 11 av UiBs fast ansatte klimaforskere.  Å underkjenne denne viktige rekrutteringsveien er ikke redelig. GFIs suksess i fornyingsprosessen som har skjedd, skyldes både godt lederskap ved instituttet, men også det nære samarbeidet med Bjerknessenteret.

 Å underkjenne denne viktige rekrutteringsveien er ikke redelig

Det er selvsagt fristende å ville lage kontrafaktisk historie, men vi får nok aldri vite hva som hadde skjedd med Geofysisk Institutt uten Bjerknessenteret, slik Peter spekulerer i. Min uerbødige påstand er nå den at Bjerknessenteret økte tiltrekkingskraften som førte fremragende internasjonale  forskere til UiB og Peters institutt, og bidro til å sikre at mange talenfulle forskere ble utviklet i fagmiljøet, bl.a. gjennom ansettelse i Uni, og så ble rekruttert inn i stillinger ved UiB i konkurranse med svært gode forskere fra internasjonalt sterke miljøer. 

Så får historien bli fortalt av dem som i tidens fylde gjør dette, men jeg vet jeg er langt fra alene om å vurdere forholdene slik.