Om Jansen, På Høyden og vurdering av proxyer

Publisert:20. mars 2017Oppdatert:20. mars 2017, 14:58
- Det er ikke uvanlig at forskere etter PhD og eventuelt PostDoc ved et universitet tilbringer noen år i instituttsektoren før de søker og får fast stilling ved universitetet. Uni Klima er heller ikke identisk med BS slik Jansen syntes å ha forutsatt i sin analyse, skriver Peter M. Haugan. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Etter denne fremragende leksjonen i tverrfaglig samarbeid velger jeg nå å avslutte debatten og vende tilbake til min egen disiplin oseanografi, som åpenbart ikke har tilført relevant kompetanse i denne sammenhengen.

Den unge Alexander tok India.

Han alene?

Caesar slo gallerne.

Hadde han ikke engang med seg en kokk?

Filip av Spania gråt da hans armada

gikk under: var det ingen andre som gråt?

Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem

seiret bortsett fra ham?

(Fra “En lesende arbeiders spørsmål” av Bertolt Brecht, gjendiktet av Georg Johannesen)

Etter litteraturstudier og sjekk med kilder konkluderte det velrenommerte vitenskapstidsskriftet På Høyden i 2017 med at Eystein Jansen gjorde Bergen til hovedstad for klimaforskning (PåHøyden, 2017, Ref. 1). Haugan (2017, Ref. 2) sluttet seg til vurderingen av Bjerknessenteret (BS) som en suksess, men hevdet at det også hadde vært andre, spesielt meteorologer fra Geofysisk institutt (GFI), tilstede i rommet under BSs tilblivelse og vekst. Jansen (2017, Ref. 3) gikk imidlertid ikke fra sin karakteristikk av GFI som svakt ved oppstarten.

Til støtte for sin vurdering hadde Jansen introdusert en banebrytende ny proxy*). Betydningen av BS for GFI skulle kunne måles ved antall personer i fast stilling ved GFI som i løpet av sin karriere i kortere eller lengre tid hadde vært ansatt ved Uni Klima. Haugan (2017, Ref. 2) hadde kritisert denne proxyen, bl.a. fordi den var upresis. Det er ikke uvanlig at forskere etter PhD og eventuelt PostDoc ved et universitet tilbringer noen år i instituttsektoren før de søker og får fast stilling ved universitetet. Uni Klima er heller ikke identisk med BS slik Jansen syntes å ha forutsatt i sin analyse.

Jansen (2017, Ref. 3) publiserte imidlertid en detaljert redegjørelse for datagrunnlaget med navn på dem ved GFI som på et eller annet tidspunkt hadde vært innom Uni. Han påpekte også at ved å dividere antallet som kom via Uni med det totale antallet faglig ansatte ved instituttet, kunne den kvantitative proxyen gjøres om til en universell indikator med verdier mellom 0 og 1. Etter denne fremragende leksjonen i tverrfaglig samarbeid velger jeg nå å avslutte debatten og vende tilbake til min egen disiplin oseanografi, som åpenbart ikke har tilført relevant kompetanse i denne sammenhengen.

————

*) Ordet proxy var et av de første jeg måtte lære meg da jeg for nesten 30 år siden ble interessert i å finne ut hva fagfolk som studerer fortidsklima (paleoklimatologer) driver med. En proxy er en målbar størrelse som indirekte gir et mål på en annen størrelse som vi ikke har målinger for. Et eksempel på en proxy er tykkelsen på årringer i trestammer som mål for lufttemperaturen under treets vekst. I den vitenskapelige litteraturen innen paleoklimatologi er det mange eksempler på fremsetting, kritikk og vurdering av proxyer.