Introduksjon til informasjons-vitenskap

Publisert:20. mars 2017Oppdatert:20. mars 2017, 12:23
Det er tydelig i medieviteren Knut Helland sin fremstilling at han har en annen oppfatning av hva IKT-faget informasjonsvitenskap er og bør være enn det de vitenskapelige ansatte innen denne disiplinen har, skriver førsteamanuensis Frode Guribye ved informasjonsvitenskap. Foto: Colourbox
Svar til Knut Helland sitt innlegg om digitalisering i På Høyden:

Det er ikke tilstrekkelig å bare se på de etiske, estetiske, kulturelle og sosiale aspektene ved IKT. Vi må også ta for oss eksistensielle aspekter ved IKT, skriver Frode Guribye i dette debattinnlegget.

På den internasjonalt mest anerkjente konferansen innen feltet computer-human interaction (CHI), har man et spor som heter alt.chi. Der presenteres alternative perspektiver og dristige ideer som kan fremme forskningen også utenfor rammene av hva som er konsensus i fagfeltet og på tvers av strategisk viktige satsninger. Som et eksempel presenterte tidligere professor i informasjonsvitenskap Viktor Kaptelinin, et bidrag på alt.chi om ”eksistensiell design” – hvor det blant annet påpekes at når det designes IT-systemer så må man forespeile seg et livsløp for data og systemer, ikke bare gjennom brukernes livsløp, men også etter deres død.

Dette sporet kan ha tittelen ”jord - død - teknologi” – som en slags antitese til UiBs vedtatte strategi

Det er altså ikke tilstrekkelig å bare se på de etiske, estetiske, kulturelle og sosiale aspektene ved IKT (som Helland trekker frem). Vi må også ta for oss eksistensielle aspekter ved IKT. Dessverre er ikke dette en konkurranse i å nevne flest mulig ”aspekter” ved IKT. Vi mener tvert i mot at IKT-faget også har et innhold. Det er vår jobb og faglige ansvar å passe på at det ikke blir for mange ”aspekter” og for lite IKT.

Helland påpeker i sitt innlegg at når ”sentrale samfunnsvirksomheter har problemer med å få IKT til å virke i sine organisasjoner er det ikke fordi de mangler programvare eller maskiner, men fordi det er utfordringer i forholdet mellom menneske og maskin”. Først - til opplysning er forskningsfeltet (CHI) som ser nettopp på samhandlingen mellom menneske og maskin sortert under det nasjonale fagrådet for informatikk. Det er dessuten en underlig påstand å komme med. Helland har, slik jeg forstår det, brakt på det rene at det ikke finnes noen teknologiske utfordringer når man skal utforme avanserte informasjonsinfrastrukturer for å støtte arbeidsprosesser i NAV og andre organisasjoner. Så lenge vi har ”programvare og maskiner”? Tvert i mot,  så finnes det mange teknologiske utfordringer og løsninger som kan være viktige hvis man skal lykkes i disse prosessene i for eksempel NAV. Et eksempel er hvordan man kan spesifisere grensesnitt mellom ulike IT-systemer. Dette er ikke et trivielt anliggende, heller ikke teknologisk sett.

Det er heller ingen som har sagt, slik Helland antyder, at informasjonsvitenskap ikke vil samarbeide med andre disipliner hvis vi flytter til Institutt for informatikk

Det er tydelig i medieviteren Knut Helland sin fremstilling at han har en annen oppfatning av hva IKT-faget informasjonsvitenskap er og bør være enn det de vitenskapelige ansatte innen denne disiplinen har. I følge Hellands visjon for ”digitalisering, teknologi og samfunn”, så virker det som tverrfaglig samarbeid er nøkkelen for at informasjonsvitenskap skal ha livets rett. Hellands beskrivelse av hvordan man skal bruke tverrfaglig samarbeid tyder mer på at han ser IKT som et nyttig verktøy i samfunnsfagene, og ikke som et fullverdig forskningsfelt i seg selv.

Hvis man vil ha en troverdig satsning på IKT, så er mitt forslag å prioritere ressurser til IKT-faget – det vil gi overskudd og grobunn også for tverrfaglige satsninger – gjerne mot samfunnsvitenskapelige fag og medieklyngen. Vi arbeider for eksempel også mot helse-feltet, det marine feltet og med IKT-basert læring. Det er i det hele et stort potensiale i å ha et sterkt, samlet og bredt IKT-miljø ved UiB. Det er heller ingen som har sagt, slik Helland antyder, at informasjonsvitenskap ikke vil samarbeide med andre disipliner hvis vi flytter til Institutt for informatikk. Tvert i mot vil jeg påstå at det å flytte informasjonsvitenskap kan fungere som en døråpner for tverrfaglige samarbeid med et bredt IKT-miljø.

Solid IKT-kompetanse eller kjennskap til digitaliseringsprosesser?

Digitalisering er viktig. Det har til og med forankring helt i toppen av universitetshierarkiet - i våre strategier. Så mye er klart fra Hellands innlegg.

Helt bokstavelig er digitalisering en betegnelse for at man går fra noe analogt til noe digitalt. Det kan på den ene siden bety at man legger ut pdf-dokumenter på nettet. Det kan også bety at man gjør store inngrep i en organisasjon og endrer måten man organiserer arbeidet på samtidig med at man gjør endringer i informasjonsinfrastrukturen. (Informasjonsinfrastruktur er et veldig interessant begrep i denne sammenheng, og flere professorer i informatikk fra UiO og NTNU har publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter om dette. Spesielt interesserte kan lese mer her).

Vi skal også være klar over at digitalisering er et begrep som blir hyppig brukt i markedsføringsøyemed av konsulentbransjen. Det er passe vagt, og egner seg derfor kanskje best i overordnede, strategiske og lite konkrete beskrivelser av anvendelser av IKT. Vi bør ikke forveksle det å ha kjennskap til digitaliseringsprosesser med å ha solid IKT-kompetanse.

Et viktig felt UiB bør ha ambisjoner for er IKT

For å kunne få solid kunnskap om anvendelser av IKT trengs det nyansering og inngående kunnskap om de emner som informasjonsvitenskap forsker på og underviser i. Vi trenger blant annet kunnskap om hvordan informasjonssystemer er satt sammen og fungerer (for eksempel kunnskap om programmering, algoritmer og interoperabilitet), hvilke systemutviklingsprosesser og -metoder man kan bruke i IT-prosjekter, hvordan vi kan modellere informasjonssystemer, hvordan vi kan designe gode brukergrensesnitt, og, slik Prodekan Fimreite påpeker i Dagens næringsliv den 6. mars, så må man kunne noe om hvordan organisatoriske endringer og innføring av IKT ofte går hånd i hånd. Dette siste punktet tas derfor opp allerede i introduksjonskurset til informasjonsvitenskap. Vi viser der blant annet til den stolte arven etter Kristen Nygård (nok en informatiker) og den skandinaviske tradisjonen i systemutvikling hvor det er krav til brukermedvirkning– nettopp fordi innføring av IKT (eller edb som man snakket om på den tiden) medfører endringer for arbeidstakere og i organisasjoner. Dette krever sammensatt kunnskap og informasjonsvitenskapen har tradisjonelt vært opptatt av å forstå både teknologien, brukerne, og konteksten for bruk. Derfor låner vi gjerne også teorier og metoder fra blant annet samfunnsvitenskapelige fag og psykologi i IKT-faget informasjonsvitenskap.

De som, etter min mening, har mest bruk for den kunnskapen informasjonsvitenskap forvalter er Institutt for informatikk. Disse to fagene utfyller hverandre godt, slik Professor Kai Olsen påpekte i sitt innlegg til På Høyden. Ved å samle IKT-feltet har man skapt slagkraftige miljøer ved UiO og NTNU. Disse miljøene har også meget gode forutsetninger for å forstå utfordringer rundt digitalisering (om man insisterer på å bruke det begrepet), og for å forstå mange av de ”aspekter” ved IKT, som Helland trekker frem, til tross for at de ikke befinner seg på et samfunnsvitenskapelig fakultet.

Vi bør ikke forveksle det å ha kjennskap til digitaliseringsprosesser med å ha solid IKT-kompetanse

Nå har de to største IKT-fagene ved UiB gått ut og pekt på ett konkret tiltak som vi mener vil styrke IKT-utdanning og –forskning ved UiB: å flytte disiplinen informasjonsvitenskap og de tilhørende studieplasser til Institutt for informatikk. Dette er ikke noe vi har hentet ut av løse luften. Det er basert på to utredninger om muligheter for samarbeid mellom IKT-miljøene i Bergen. Dette tiltaket vil i utgangspunktet ikke koste UiB så mye mer enn utgifter til et par flyttebiler. Det vil heller ikke være til hinder for at SV-fakultet kan beholde de andre viktige satsningene Helland ramser opp i sitt innlegg.

Det kan hende at UiB også kan trenge et alternativt spor slik som alt.chi. Dette sporet kan ha tittelen ”jord - død - teknologi” – som en slags antitese til UiBs vedtatte strategi. Selv om det er viktig å ha gode strategier, bør vi heller ikke la oss blende helt av slike overordnede beskrivelser og flotte ord som digitalisering. Universitetet skal ivareta en faglig bredde og bør ha tiltro til vurderinger gjort av sine egne fagmiljøer – ikke bare til strategier. Et viktig felt UiB bør ha ambisjoner for er IKT.