Holbergprisens utfordringer

Publisert:21. mars 2017Oppdatert:6. april 2017, 11:46
Britiske Onora Sylvia O'Neill vant Holbergprisen 2017. Foto: Martin Dijkstra.

I dette innlegget svarer styreleder og faglig leder i Holbergprisen på kritikken mot at ingen forskere med minoritetsbakgrunn er blitt tildelt prisen så langt.

Vi leser med interesse oppslaget i På Høyden av 20. mars hvor førsteamanuensis ved Universitetet i Agder Alf Gunvald Nilsen, setter søkelys på det forfatteren mener er skjevheter i tildelingen av Holbergprisen over de siste 14 år, med en mangel på ikke-vestlige prisvinnere. Han stiller også spørsmål ved prosedyrene for behandling av nominasjonene, og er fremfor alt kritisk til Holbergprisens krav om konfidensialitet. Vi verdsetter Nilsens engasjement og hans refleksjoner, og vil benytte anledningen til å komme med noen saksopplysninger omkring håndteringen av nominasjonene og vurderingsprosessen som resulterer i at styret utnevner en prisvinner hvert år.

Ifølge statuttene tildeles Holbergprisen til forskere som gjennom sitt faglige virke har bidratt med “banebrytende vitenskapelig arbeid innenfor humanistiske, samfunnsvitenskapelige, juridiske og teologiske fag, enten arbeid innenfor et enkelt fag eller arbeid av tverrfaglig karakter.” Kriteriene for tildeling av prisen er utelukkende basert på faglig kvalitet, og vurderingen utføres av en internasjonal fagkomité. Det er følgelig ikke anledning til å vurdere de nominerte kandidatene med utgangspunkt i andre kriterier, som kjønn, etnisk og geografisk tilhørighet, minoritets- eller majoritetsbakgrunn eller andre faktorer. Representativitet med hensyn til slike faktorer er ikke et kriterium for tildeling av prisen, verken for hvert enkelt år eller over tid.

Når det er sagt, er forholdene Nilsen stiller spørsmål ved også noe Holbergprisen og de involverte partene i prosessen er oppmerksomme på. Det legges derfor ned et kontinuerlig og systematisk arbeid for å redusere slike problemer som Nilsen påpeker. Den aller viktigste oppgaven er å gjøre prisen kjent over hele verden og å motivere til nominasjoner av kandidater fra ulike deler av verden og med ulik bakgrunn. Vi etterstreber nominasjoner med mest mulig representativitet langs ulike dimensjoner, blant annet ved å sørge for at nominasjonsmateriell oversettes til flere språk og sendes ut til aktuelle institusjoner på alle kontinentene.  Statistikken viser at vi i løpet av de siste fem årene har oppnådd en svak økning i ikke-vestlige nominasjoner, men dette er et krevende arbeid som er stadig pågående og som vil bli prioritert fremover. Det er fremdeles en påfallende skjevhet, der nominasjoner av kandidater fra vestlige land er i klart flertall. En kompliserende faktor i denne sammenhengen er at kandidater med bakgrunn fra sør/ikke-vestlige land som regel har tilhørighet ved universiteter og institusjoner i nord/Vesten. Dette gjelder også de fleste av de navnene som Nilsen trekker frem. Vår statistikk baserer seg ikke på kandidatenes opphavsland, men hvor kandidatene har sin primære institusjonstilhørighet.

En annen viktig oppgave for Holbergprisen er å sørge for at den internasjonale fagkomitéen, som behandler og evaluerer nominasjonene, består av fremragende fagfolk, og at komitéen har en bred sammensetning både når det gjelder kjønn, fagfelt og ikke minst, geografisk tilhørighet. Styret utpeker komitémedlemmene, som kan sitte i opptil to perioder à tre år. Slik sikrer man at komitéen stadig fornyes. Den sittende komitéen består av to kvinner og tre menn, og dekker fagfeltene humaniora, samfunnsvitenskap og juss. Komitéens leder er fra India, mens de øvrige kommer fra England, Sverige og Australia.

Det er vår klare oppfatning at komitéen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av de nominerte kandidatene, basert på faglige kriterier. Komitéen støtter seg videre på sakkyndige uttalelser som innhentes fra fagfeller for alle kandidatene som er valgt ut til kortliste. Kortlisten kan variere i antall mellom 6-8, og for hver av kandidatene henter vi inn fire fagfellevurderinger.

Holbergprisen følger vedtatte regler for konfidensialitet, på linje med mange andre priser, som for eksempel Nobelprisen, for å sikre integritet i prosessen. Vi går derfor ikke ut med navnene på de kandidatene som ender opp på kortlisten, ei heller de øvrige nominerte. Det er viktig for Holbergprisen at de prosedyrene og prosessene som leder frem til utvelgelsen av prisvinneren hvert år blir løpende diskutert og vurdert. Slik vil vi sikre at de beste forskerne i verden blir nominert, og at den beste av disse igjen er den som til slutt mottar prisen. Det faktum at man ikke ender opp som prisvinner, betyr ikke at man ikke er en verdig kandidat. Alle på kortlisten er i prinsippet funnet verdige som potensielle prisvinnere, men det er bare én kandidat som kan motta prisen hvert år.

Alf Gunvald Nilsen har rett i at tildelingene ikke viser en representativ fordeling av prisvinnere langs dimensjonene nord/sør og majoritet/minoritet. Kanskje er denne skjevheten en avspeiling av globale maktrelasjoner og fundamentale strukturelle problemer, som Holbergprisen i seg selv ikke er et effektivt virkemiddel til å løse? Alle vitenskapelige ansatte kan imidlertid bidra til at gode kandidater fra ulike deler av verden og med ulik bakgrunn blir nominert. I tråd med dette oppfordres Nilsen til å sende inn en solid nominasjon til neste års utdeling.