Universitetet jukser med statistikk og fakta

Publisert:2. februar 2017Oppdatert:2. februar 2017, 15:33
Utdanningsmessen Ta utdanning ble arrangert i Grieghallen i forrige uke, men Universitetet i Bergen deltok ikke. Det er arrangøren sterkt kritisk til.

Arrangøren bak messen Ta utdanning hevder at Universitetet i Bergen fusker med tall.

Årsaken til at UIB sammen med de andre aktørene er meldt til konkurransetilsynet er ikke at de ikke deltar på utdanningsmessen, slik det beskrives i en artikkel i På Høyden!

Det er to ulike årsaker til at aktørene er meldt til Konkurransetilsynet:  

1) Sammen med fylkeskommune og kommune (som er skoleeiere) arrangerer Universitetet et konkurrerende arrangement til Utdanningsmessen gjennom en skolebesøksturne. Disse aktørene sender ut et skriv til alle skolene som av rådgivere blir tolket slik at de får beskjed av sine eiere om at de ikke får delta på messene med sine elever. Avsendere av dette brevet er blant annet Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune og ikke Utdanning i Bergen slik det er blitt påstått. Dette mener vi og vår advokat er klart i strid med konkurranseloven.

2) Universitetene samarbeider om en skolebesøksordning. Deres opplegg gir dem fordeler (elevene får fri og det er obligatorisk oppmøte på universitetenes foredrag) som andre og mindre aktører bare kan glemme. Det er begrenset med timer til studieveiledning, særlig i videregående skole. Dersom de samtidig kollektivt skulle trekke seg som utstiller på messen (slik det skisseres i begynnelsen på gårsdagens artikkel i På Høyden) kan dette føre til at skoler slutter å benytte messen, slik den kan bli lagt ned. Dersom dette skjer ender elevene opp bare med å få informasjon fra noen få aktører, og det vil være universitetene som bestemmer hvem dette skal være.  Dette mener vi kan være utnyttelse av en dominerende posisjon i markedet, noe som kan rammes av konkurranseloven.

Statistikk med graverende feil, danner grunnlaget for UIB sin beslutning om å satse på egen studieturne framfor messedeltakelse.  UIB sin egen undersøkelse  

I UiB sin spørreundersøkelse  har en valgt å slå 2 svaralternativer sammen for å blåse opp tallene for sin egen utdanningsturne. Dette er grovt misbruk av statistikk, noe alle bør være innforstått med og særlig et universitet. Vi har her laget en skisse som viser hvordan dette er gjort.

Det er svært lite logikk i å slå sammen alternativene: “Besøk av institusjoner på egen skole” og alternativet reise på ”Besøk på universitet” hvis en ikke har skjulte motiver. En skulle jo tro at universitetet selv ønsket å vite hvilket av disse to alternativene som fungerte best for dem. 

Fra undersøkelsen som er utført av Norfakta (Norfaktas undersøkelse) under messen er alternativene skilt, slik de skal være. Der ser en at alternativet: ”besøk på universitet eller høgskole” foretrekkes av 24 prosent mens ”Besøk av institusjon på egen skole” kommer lavest med kun 13 prosent av stemmene. Legger en tilsvarende fordeling til grunn  i UIB sin egen undersøkelse  kan en redusere de oppgitte positive svarene for «Besøk av institusjon på egen skole/(studiebesøksturne)»  til 35 prosent  (13:(24+13)) av det  de har oppgitt. (Dette blir ikke helt korrekt statistisk, men gir en brukbar tilnærming.)

Hvor viktig var studieorienteringen for deg da du skulle velge utdanning

Det betyr at universitetets studieturne bare ender opp med henholdsvis 2,45 prosent , 3,5 prosent 7,35 prosent og for de 3 mest positive svaralternativene (og ikke 7 prosent, 10 prosent og 21 prosent som de selv oppgir). Sammenlagt svarer da  13,3 prosent at Studiebesøksordningen er 6 (Svært viktig), 5 («Ganske viktig») og 4 («Noe viktig»).

Hvor viktig var utdanningsmessen for deg da du skulle velge utdanning

Utdanningmessen får til og med i UIB sin egen undersøkelse da et langt bedre resultat en studieturneen med : 5 prosent,  6 prosent og 14 prosent  for de tre mest positive svaralternativene. Sammenlagt svarer da  25 prosent at Utdanningmessen er 6 (Svært viktig), 5 («Ganske viktig») og 4 («Noe viktig»).

Dersom Universitetet skulle benyttet seg av sin egen undersøkelse (uten juks med tallene) burde de dermed konkludert med å legge ned studieturneen og satse på Utdanningsmessen. Det er dermed vanskelig å tolke utformingen av undersøkelsen annerledes enn at  den er laget for å villede noen, eller for å få ”kartet til å stemme med terrenget”.

Utdanningsmessen mener tallene kan være ytterligere manipulert

Vi mener dessuten at tallene for utdanningsmesser skal være enda høyere og mistenker undersøkelsen for å være ytterlige manipulert. Det er i undersøkelsen 416 personer som oppgir  at de har deltatt på en utdanningsmesse. Når en spør hvor viktig messen er for den enkelte er det plutselig bare 264 som har svart (og da er alternativet vet ikke/ønsker ikke å svare tatt med).

Når UiB stiller de samme spørsmålene omkring sin studieturne/besøk oppgir 323 at de har deltatt. Nå er alle 323 som har svart ja tatt med i oppfølgingsspørsmålet!! Kan det være at også de som oppgir ”har ikke har deltatt på en utdanningmesse” også blir spurt om hvor viktig denne var for deres avgjørelse.

Det er vanskelig å forstå hvorfor undersøkelsen er manipulert annet enn at det er personer i systemet har et sterkt behov for å forsvare alle ressursene som blir brukt til å arrangere studieturneen. Det er sikkert også enklere å finne støtte hos kommune og fylkeskommune med et fordelaktig resultat.    

Vi finner kritikken  mot Norfaktas undersøkelse, bare fordi datainnsamlingen er utført på messer, merkelig. Særlig når en gjør dette uten å kaste et kritisk blikk på Universitetets egen undersøkelse.

Universitets enorme kostnader i forbindelse med Utdanningsmessen.

Her tuller en igjen med tall. En bruker tall for 6 utdanningsinstitusjoner gjennom Utdanning i Bergen og forsøker få dette til å se ut som kostnaden til Universitetet alene. Dette er enkle regnestykker hvis en er opptatt av fakta. Messedeltakelsen koster kr kr 1460 pr m2 pluss kroner 2830 i registreringavgift.

Den direkte kostnaden for å delta på messen hvis Universitetet skulle ønske en stand på 18m2 (samme som UIO) vil da være  29110 kr.

På hjemmebane skulle en tro at de klarte å stille med eget utstyr og transport, noe som skulle tilsi minimale ekstraskostander. At Universitetet da presterer å organisere seg så dårlig at de bruker kr 500 000 på dette og kr 194 000 til messearrangøren, slik det påståes, får stå for deres regning, men er for oss utrolig. Vi kan gjerne stille i et møte for å hjelpe dem å få ned kostnadene om de skulle ønske det. Med slike kostnader på egen organisering som UiB oppgir at de har, er det nok heller ikke billig å organisere en studieturne.

Det forsøkes i artikkelen å lage et billig poeng av den økonomiske sitasjonen til Trondheim Messeselskap, selv om det neppe er vesentlig i  denne saken.

Det som burde være vesentlig er at messen er gratis for elevene og det gis buss-støtte til en rekke skoler som har litt reiseavstand til messen. For utstillerne koster det penger å delta, men messen er ikke dyrere enn andre sammenlignbare messer.  

Hvorfor selskapets økonomi da blir et tema må skyldes manglende relevante argumenter. En har dessuten sett på økonomien til Trondheim Messeselskap som står bak ca 100 ulike arrangementer i året, og som også har en rekke andre aktiviteter, istedenfor Utdanningsmessene AS som driver med utdanningsmesser.

Det virker også svært vanskelig å finne noen som deler UIB sine oppfatninger, både i Elevorganisasjonen, Rådgiverforum Norge og tydeligvis også ved NTNU og Universitetet i Oslo. Da bør en kanskje ta en ny gjennomgang av egne vurderinger. Vi stiller når som helst opp i et møte om en skulle ønske det.