Digitalisering og endring av undervisning tar tid

Publisert:9. september 2016Oppdatert:9. september 2016, 13:27
Digital infrastruktur er en av ingrediensene som trengs for å få til studentaktiviserende og læringsfremmende undervisning, skriver Oddrun Samdal og flere andre.

I et innlegg i På Høyden 31.08 utfordrer Gunnar Karlsen oss på «hva som egentlig menes når det snakkes om digitalisering av undervisning». Med digitalisering mener vi her ganske enkelt det å ta i bruk digitale verktøy og digital infrastruktur i undervisningen.

Videre er Karlsen i sitt innlegg kritisk til at Mitt UiB, Inspera og løsninger for opptak av forelesninger blir trukket frem fordi «de enten ikke støtter det som faktisk foregår i selve undervisningssituasjonen eller at det ligger hindringer i veien for at de vil bli brukt slik:».

Det er riktig at DigUiB-programmet har prioritert å ruste opp den digitale infrastrukturen, men vi er uenig med Karlsen i at dette ikke har noe med det som faktisk foregår i selve undervisningen å gjøre. Undervisning er mer enn bare tradisjonelle forelesninger. Infrastrukturen som nå er på plass, åpner opp for nye muligheter. Den nye læringsplattformen Mitt UiB er en viktig del av den nye infrastrukturen og gir muligheter til varierte og interaktive måter å undervise på.  Som Karlsen peker på, åpner den nye læringsplattformen opp for små tester og øvingsoppgaver, eller skriving av tekster der en kan få tilbakemelding skriftlig eller via innleste lydfiler, fra både medstudenter og underviser. I tillegg finnes debattforum der studenter og undervisere kan ha faglige diskusjoner enten som en planlagt undervisningsaktivitet eller som en spontan oppfølging av oppgaver og pågående diskusjoner på fagfeltet. Alle disse tilnærmingene gir nye dimensjoner for å skape variasjon i undervisningen og bidra til studentaktiviserende læring. Digitale læringsverktøy, for eksempel i form av små videosnutter som oppsummerer viktig fagstoff og stiller spørsmål til refleksjon, kan legges ut på Mitt UiB i forkant av, men også etter undervisers møter med studentene. Slike videoer vil da både kunne frigjøre tid til og stimulere til mer forberedte diskusjoner med studentene, eller til refleksjoner i etterkant og videre arbeid med tema. Mitt UiB er et åpent system, der mulighet for å koble på tredjepartsprogrammer er stor. En form for responsverktøy som kan brukes slik dagens «klikkere» blir brukt, er et eksempel på dette. Når Mitt UiB i høst er innført som plattform for hele organisasjonen, vil det være naturlig å sette fokus på denne typen tillegg til plattformen

Mitt UiB er en helt ny læringsplattform, som hele UiB nå har tatt i bruk. Det vil ta noe tid før vi får utnyttet det fulle potensialet i denne, men det finnes både sentrale kurs og lokale kompetansebyggende tiltak på fakultetene. Det er også laget en rekke videoveiledninger som gjør det mulig for underviserne å sitte foran sin egen datamaskin og lære hvordan man kan utnytte potensialet i den nye læringsplattformen. Lærings- og formidlingslaben som nå etableres i Media City Bergen har også som en av sine kjerneoppgaver å støtte UiBs undervisere i arbeidet med digital undervisning.

Endring av undervisning tar tid, som vi nylig skrev om i Bergens Tidende, ikke bare fordi det tar tid å bygge kompetanse. Som utdanningsdekaner ved UiB er vi opptatt av at vi også må skape en ny kultur for undervisning. Vi må både bruke forskning om fagtemaet vi underviser i og sette oss inn i hvalæringsforskning sier om hvordan studenter best lærer. Denne forskningen viser at kvalitativt sett gode skriftlige eller muntlige tilbakemeldinger på studentenes tekster og flere diskusjoner med underviser, vil øke studentenes læring. Det sentrale i slike undervisningsformer er å stille spørsmål som åpner opp og hjelper studenten fremover, slik også Sokrates gjorde, heller enn å gi svar.

Studentaktiviserende undervisningsformer kan legge til rette for faglig interessante diskusjoner også for underviseren, nettopp fordi studentene kommer dypere inn i fagstoffet gjennom sine forberedelser til undervisningsøktene, og i læringsarbeid i etterkant. Slik blir det også tydeligere at undervisning og vurdering er to sider av samme sak som derfor bør henge tett sammen. Om målet er at studentene skal lære å analysere og argumentere rundt viktige problemstillinger på feltet, vil en undervisningsform der de får veiledning på skriftlige tekster eller muntlige presentasjoner som peker fremover, være en viktig trening i dette. Reviderte versjoner av studentenes arbeid vil dermed være godt kjent for underviser, og de praktiske sidene ved veiledningsarbeidet gjøres enkelt i Mitt UiB. Slik trenger ikke mappevurdering bli mer tidkrevende enn en vurdering etter en skoleeksamen.

Andre måter å undervise og vurdere på enn de vi er vant med, krever omdisponering av måten vi bruker undervisningstiden. En slik omdisponering, vil nok som Karlsen i sitt innlegg peker på, kunne kreve at man gjør endringer i emneplaner/beskrivelser. I disse dager initieres revisjon av emneplanene ved UiB med mål om større variasjon i undervisnings- og vurderingsformer, da læringsforskningen viser at variasjon i seg selv er læringsfremmende. Som del av revisjonen oppfordres alle undervisere til å reflektere over om måten en underviser og vurderer på er den beste for å nå læringsutbytte for emnet. Det vil også bli arrangert samlinger som presenterer variasjon i undervisnings- og vurderingsformer. Bruk av digitale læringsverktøy vil være del av dette arbeidet.

Som utdanningsdekaner ønsker vi å støtte enkeltpersoner og miljø som ønsker å gjøre endringer. Vi vil også oppfordre kolleger til å dele studentaktiviserende undervisnings- og vurderingserfaringer slik at vi kan inspirere og lære av hverandre. Her kan infrastrukturen komme til nytte, ved at eksempler og opplegg kan gjøres digitalt tilgjengelige og deles på tvers av institutt og fakultet.

Ildsjeler og pådrivere innen digital undervisning har lært oss at endring er mulig, og at endringene bidrar til at flere studenter fullfører emnet. Vi håper at de pågående endringsprosessene, sammen med den infrastrukturen vi har bygget opp, kan bidra til at flere undervisere vil ta i bruk studentaktiviserende undervisningsformer og læringsfremmende vurderingsformer.  

Utdanningsdekanene ved UiB: 
Kariane Westrheim, Det psykologiske fakultet 
Arne Tjølsen, Det medisinsk-odontologiske fakultet 
Knut Hidle, Det samfunnsvitenskapelige fakultet 
Claus Huitfeldt, Det humanistiske fakultet 
Harald Walderhaug, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 
Bjørnar Borvik, Det juridiske fakultet

og

Oddrun Samdal 
Viserektor for utdanning