Det lokale faglige selvstyret og en bedre integrert gruppe B

Publisert:27. april 2015Oppdatert:27. april 2015, 10:01
I Christies gate ligger instituttene på rekke og rad. Ole Andreas Danielsen fra adm.org ønsker å styrke fagmiljøene dersom han blir valgt som representant for gruppe B i universitetsstyret. Arkivfoto: Dag Hellesund

Gruppe B er den frie grunnforskningens siste skanse. Vi må være særlig oppmerksomme på utviklingstrekk som kan true denne friheten.

Kjære kollega i gruppe B,

Dekningen av det pågående valget de siste par ukene antyder at det skranter på demokratisk engasjement i gruppe B. Jeg tror mye av årsaken ikke primært ligger i de ulike meritterende aktivitetene som må forsakes for et slikt verv som sådan, men heller at det er vanskelig å se hvordan man i løpet av bare ett år kan sette et spor etter seg som gjør det verdt å ofre tid og energi til å representere gruppe B i universitetsstyret. Ikke desto mindre har vi nå endt opp med et knippe kandidater som søker å representere dine interesser i universitetets ledende organ og vi står derfor ovenfor et reelt valg mellom ulike handlingsprogram for det kommende året. Eller gjør vi nå egentlig det?

Slik jeg forstår innleggene i På høyden fra universitetsstyrekandidater de siste par ukene så går samtlige til valg med sikte om å representere for representasjonens skyld. Det handler om bedre integrering av gruppe B, om likestilling, om en kritisk røst på vegne av gruppe B i universitetsstyret. Dette er åpenbart momenter alle som stiller til valg for et så viktig verv vil være opptatt av, meg inkludert. Når jeg nå ber om å få være din representant i universitetets ledende beslutningsorgan, i en periode preget av store endringsprosesser, er det imidlertid på bakgrunn av et ønske om også å få gjennomført substansiell politikk som jeg mener vil komme gruppe B til gode, både på kort og lang sikt.

Som jeg påpekte innledningsvis har dette vervet en varighet på ett år. Det legger noen naturlige begrensninger på hva man kan få til. Man kan imidlertid ta viktige strategiske initiativ.

I motsetning til Synnøve Fluge ser jeg ikke på tidligere erfaring som «resirkulering» men som en mulighet til å få inn representanter som vet hvor skoen trykker. Jeg satt som gruppe Bs representant i instituttrådet som stipendiat i perioden 2009-2013 og hadde møterett for fakultetsstyret i perioden 2011-2012. Det som har slått meg i møte med disse organene er at de til tross for å være demokratisk-representative forum med en formell makt så råder de rent faktisk over et stadig snevrere mandat. Fremfor alt merkes dette på instituttnivå. Mang en gang har jeg sittet igjen med et inntrykk at instituttrådet nærmest blir et sandpåstrøende organ og flere helt essensielle saker oversendes med så korte tidsfrister at en reell demokratisk forankring umuliggjøres, samtidig som de stadig oftere ser ut til å være pakket inn i det berømmelige T.I.N.A. («There is no alternative») prinsippet. Dette vil jeg ha en slutt på. Det er på den bakgrunn jeg ber om din tillitt til å fremlegge for universitetsstyret et forslag om en bred gjennomgang av den nåværende trenivåløsningen med det formål å bedre kalibrere universitetsorganisasjonen til å møte de forsknings- og undervisningsmessige utfordringene vi står ovenfor i kommende år, men på en måte som beskytter de lokale fagmiljøenes autonomi. Med de «lokale fagmiljøene» mener jeg her instituttene, og i neste instans forskergruppene, hvor gruppe B har sin primære tilknytning.

Hvordan kan så fagmiljøenes autonomi styrkes og hvorfor er det relevant for gruppe B? Jeg vil fremheve at det viktigste enkelttiltaket er at de lokale fagmiljøenes finansielle rammer sikres, noe som har blitt langt mer presserende når vi står ovenfor parallelle strategiarbeider både i universitets- og fakultetsregi som alle gjør beslag på ressurser som etter mitt skjønn kunne kommet til bedre utnyttelse lokalt. Når budsjettene krymper er det den faglige uavhengigheten som står i fare. Som stipendiater og postdoktorer befinner vi oss i en utsatt stilling ettersom vi i utgangspunktet er svært priviligerte i den forstand at 3/4 av vår arbeidstid i de aller fleste tilfeller er øremerket forskning. Jeg vil gå så langt som å anføre at gruppe B er den frie grunnforskningens siste skanse og vi må være særlige oppmerksomme på utviklingstrekk som kan true denne friheten. Vår forskningsfrihet og instituttenes økonomiske situasjon er tett sammenkoplet.  Jeg er redd for at avsettingen av midler som skal gi et strategisk handlingsrom sentralt representerer et slikt utviklingstrekk, ettersom disse midlene må komme fra et sted. Den naturlige løsningen for instituttene vil være å øke arbeidsbelastningen for de midlertidige ansatte. Selv om det kan være både faglig og personlig berikende å undervise er det viktig at vi ikke lar endrede styringsbetingelser vanskeliggjøre realiseringen av vårt hovedoppdrag, som er forskning. Dette er særlig viktig da studenttilstrømmingen er stor, og voksende. Jeg foreslår at vi adresserer kapasitetsutfordringene ved å vurdere muligheten for å øremerke midler til ansettelse av universitets- og førstelektorer, hvor instituttenes faktiske behov i lys av studenttilstrømning og kandidatproduksjon blir den sentrale fordelingsnøkkelen. Slike stillinger vil kunne ha en omvendt fordeling av forskning og undervisning for å absorbere den økende studenttilstrømningen og kan videre tenkes å bli besatt av nye doktorander eller kandidater som har levert inn avhandlingen og venter på den sakkyndige komiteens vurdering. Jeg er av den oppfatning at dette, i tillegg til å verne gruppe Bs autonomi, vil frigjøre kapasitet lokalt til å initiere nye prosjekter. På denne måten kan vi også sikre at universitetets strategiske prioriteringer reflekterer den forskningen som bæres frem i de enkelte fagmiljøene. Et universitet som i tillegg til å drive forskning i verdensklassen også skal tilby forskningsbasert undervisning er helt avhengig av at gruppe Bs initiativer og faglige prioriteringer får så fritt spillerom som mulig. Samtidig så er det helt avgjørende at universitetet posisjonerer seg i kampen om nasjonale og eurpeiske forskningsmidler med utgangspunkt i de lokale fagmiljøene, og strategiarbeidet sentralt må innebære en forpliktelse til å bære frem lokale kapasiteter. Det er her fremtidens sentre for fremragende forskning ligger. Derfor vil jeg også foreslå at ordningen med tenure-tracks utvides. Spesifikt vil jeg foreslå at det øremerkes midler til slike posisjoner når faste stillinger trekkes inn i forbindelse med aldersavgang, som et alternativ til postdoktorstillinger for særlig talentfulle unge forskere. Innholdet i disse stillingene avgjøres av instituttene og vil reflektere de forskningsmessige prioriteringene som gjøres her, hvor gruppe B sine initiativer formodentlig vil veie tungt.

Først når vi knesetter et prinsipp om at universitetets fremtidige prioriteringer skal forankres i de lokale fagmiljøenes initiativer, men og behov, kan nye organisasjonsløsninger med siktemål om å styrke gruppe Bs slagkraft i universitetssystemet gis effekt. Jeg ønsker likevel å etablere mer permanente strukturer som kan sikre god informasjonsflyt og fremfor alt koordinering mellom gruppe Bs tillitsvalgte, i likhet med hva Espen Dragstmo legger til grunn. Det holder imidlertid ikke med et knippe møter i forkant av de store beslutningsprosessene. Jeg legger til grunn at tillitsvalgte på alle ledd har både rett og plikt til å holde hverandre underrettet om hva som rører seg i universitetsorganisasjonen. Jeg vil ta i mot innspill fra alle i gruppe B om saker de ønsker at jeg skal føre frem, men jeg vil også be gruppe Bs representanter i de ulike instituttråd og fakultetsstyrer om å holde meg løpende orientert om saker av relevans for gruppe B, og jeg vil legge opp til en tilsvarende informasjonsflyt den andre veien. Ved å se sakene som tas opp på tvers av universitetets styringsorganer i sammenheng står vi bedre rustet til å utøve faktisk innflytelse. Denne strukturen skal ikke knyttes til personen som representerer dere, men embetet. Dersom du gir meg muligheten vil jeg derfor sørge for at kandidaten som velges i 2016 vil representere en tettere integrert gruppe B enn sine forgjengere.

Til orientering så minner jeg om at valget fremdeles pågår. Du kan stemme - og endre din stemme - frem til imorgen.

Fortsatt godt valg!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed