«Fornedrelsens tid er forbi» – har servilitetens taushet tatt over?

Publisert:14. januar 2015Oppdatert:14. januar 2015, 12:43
Trond Mohn mener at Grønmos rektorperiode var en "fornedrelsens tid". Et foraktfullt spark til flertallet på universitetet, mener Ole Johnny Olsen

Tett opp til julaften kunne riksnyhetene berette at Trond Mohn hadde gitt UiB én milliard kroner til forskning.

Tett opp til julaften kunne riksnyhetene berette at Trond Mohn hadde gitt UiB én milliard kroner til forskning. Mer presist ble gaven gitt til Bergens forskningsstiftelse, som er uavhengig av UiB. Men likevel, det var en stor julegave til dem som fikk den. Og det er en gave som helt sikkert vil ha stor betydning til en forskning av stor verdi. Så langt så vel, sjøl om mange også vil mene at private gaver til forskningen ikke er uproblematisk for forskningens egen autonomi. Men det er ikke det spørsmålet som får meg til «å ta pennen fatt» for et innlegg til På Høyden. Mitt anliggende er det jeg kunne lese da jeg kom fra juleferie og skulle sjekke de lokale nyheter. Da så jeg at På Høyden hadde laget et eget lite intervju med Trond Mohn i sakens anledning. Og hva var det som var intervjuets særlige «poeng»? Jo, Trond Mohns gjentagelse av sin frekke uttalelse fra et tilsvarende intervju for et år siden, samme sted, da han kunne fortelle at nå var det lettere å gi penger til UiB, for nå er «fornedrelsens tid over».  Den gang valgte På Høyden velvillig å videreformidle denne uttalelsen, med forklaring til allmenheten om at det var et spark til Sigmund Grønmo. Det samme gjør På Høyden denne gang. Nå får vi dessuten vite at Trond Mohn kunne understreke at han var den eneste som torde å si dette.

I fjor tenkte jeg at det kanskje var en «glipp», fra både Trond Mohn og På høyden. Og jeg antok at noen fra den «nye tid» ville gi et hint om at den type uttalelser ikke virker særlig tillitsvekkende. Men så er tydeligvis ikke skjedd. Jeg synes dette er beklagelig. Trond Mohns venner burde forklart han – og På Høyden – at slike uttalelser ikke kan tolkes som noe annet enn et foraktfullt spark til det flertall av universitetets ansatte og studenter som valgte en rektor – i to perioder – for å fremme et program som skulle styrke universitetets autonomi og faglige ledelse. Dette burde vært relativt klart, i det minste for alle på universitetet. Seinest i et intervju med den nye direktøren, Kjell Bernstrøm, fikk vi fortjenestefullt påpekt dette, at konflikten mellom den tidligere direktøren Kåre Rommetveit og den da nyvalgte rektor Sigmund Grønmo nettopp handlet om Grønmos ønske – og mandat, vil jeg tilføye – om å styrke rektoratet.

Med Trond Mohns «hale» i år, om at han er den eneste som tør å karakterisere Grønmos rektorperiode som «fornedrelsens tid», får hans uttalelser en ny dimensjon. Man lurer jo på hvem han vet mener det samme, men som ikke tør å si det?

Dessuten, hele denne historien må vel sies å fortelle at Trond Mohns forsikring om at det ikke ligger noen føringer overfor forskningsmiljøene fra hans side likevel må forstås ut fra gitte forutsetninger.