Er petroleums-forskning uetisk?

Publisert:3. februar 2014Oppdatert:3. februar 2014, 11:31
Battersea power plant

I etterkant av Statoils tildeling av 55 millioner kroner til petroleumsforskning ved UiB, er det fra klimaforskerhold reist spørsmål om slik forskning er forenlig med det etiske grunnlaget som UiB bygger på.

Olje- og gassindustrien er av miljøbevegelsen utpekt som klimafiende på grunn av utslipp av CO2 knyttet til produksjon og bruk av petroleum. Det synes nå som flere klimaforskere ved UiB slutter seg til dette forenklede bildet, og velger å glemme den betydningen produktene fra denne industrien spiller i vårt daglige liv. Det henvises til føre-var-prinsippet og at forskning som fører til at mer petroleumsressurser blir tilgjengelig, er skadelig for klimaet og må bekjempes. Professor Lars Egil Helseth og professor Tanja Barth  utfordrer dette synet ved å vise til at det er flere hensyn som må balanseres.  Vi behøver ikke gjenta deres argumenter, men hele problemstillingen viser hvor galt det kan gå om en har et endimensjonalt syn på verdens problemer. Her er vi på linje med  klimaforsker Hans von Storch, IPCC «lead author», som i et intervju i Der Spiegel i juni i fjor uttalte at Uheldigvis oppfører visse forskere seg som predikanter når de avleverer sitt budskap til folk. Denne tilnærmingen ignorerer det faktum at det er mange trusler i vår verden som må veies mot hverandre. Klimaforskere kan ikke og bør ikke ta prosessen med å veie forskjellige faktorer mot hverandre ut av hendene på politikere og samfunn.

En av disse høyst reelle truslene som må veies mot effekter av global oppvarming er for lite tilgang på gass og olje før nye energiressurser er tilgjengelige. Dette er et scenario som kan oppstå tidligere og med langt mer alvorlige konsekvenser enn de som er knyttet til global oppvarming. Man kan jo også stille seg spørsmål om klokskapen i å avvise petroleumsforskning ved UiB på etisk grunnlag når denne forskningen i hovedsak dreier seg om utvikling av metoder for å øke utvinningsgraden av en ikke-fornybar, begrenset ressurs. Blir det ikke da tvert i mot uetisk å la være å gjøre det man kan for å utvikle metoder for hente ut så mye som mulig fra allerede produserende felt?

Avveiningen som må gjøres må vel heller ligge i om man skal redusere leteaktiviteten. Dette vil strekke produksjonsvinduet for olje og gass ut i tid uten å svekke ressursgrunnlaget En slik strategi vil også gi mer tid til å observere om CO2-utslipp gir de farlige klimaendringene som enkelte klimaforskere påstår. Barth stiller et betimelig spørsmål ved sikkerheten i klimaforskningens konklusjoner når de utpeker utslipp av CO2 som menneskehetens største trussel. Det er et faktum at det er modeller og ikke observasjoner eller eksperiment som i hovedsak har ledet klimaforskere til denne konklusjonen. Et illustrerende eksempel er jo at mens vi har sluppet ut ca. 400 milliarder tonn CO2 i atmosfæren siden år 2000, har global temperatur ikke økt i denne perioden. I følge klimamodellene skulle vi forventet en økning på ca. 0,3 grader på disse årene, og prediksjonene fra klimamodellene er dermed falsifisert. På spørsmål om en slik flat utvikling i global temperatur over så mange år i det hele tatt observeres i prediksjonene fra klimamodeller sier klimaforsker Storch følgende til Der Spiegel: På mitt institutt analyserte vi hvor ofte en slik stagnasjon i global oppvarming forekom i simuleringene. Svaret var under 2%. Videre sier Storch at Hvis dette fortsetter på samme måte så må vi senest om fem år innrømme at noe er fundamentalt galt med våre klimamodeller. En 20-årig pause i global oppvarming forekommer ikke i et eneste modellert scenario. Men allerede i dag finner vi det vanskelig å forene virkelig temperaturtrend med våre forventninger. Når det gjelder konsekvensene for klimaforskningen av dette avviket mellom modeller og observasjoner sier Storch følgende: Det er to mulige forklaringer og ingen av dem er særlig tilfredsstillende for oss. Den første muligheten er at drivhusgassene, og da spesielt CO2, bidrar mindre til global oppvarming enn forventet. Det betyr ikke at det ikke eksisterer et antropogent bidrag til global oppvarming, men at betydningen er mindre enn vi har trodd. Den andre muligheten er at vi i våre simuleringer har underestimert hvor mye klimaet fluktuerer av naturlige årsaker. Våre modeller inkluderer helt sikkert mange svært subjektive antagelser.

Storch skal ha ros for at han ikke underslår de store feilkildene som hefter både ved selve grunnlaget og prediksjonene fra klimamodellene. Professor Eystein Jansen synes å ha en annen tilnærming når han i sitt svar til Barth viser til den overveldende forskningen som har sett på de forskjellige mulighetene og vridd og vrengt på observasjoner. Når kartet ikke stemmer med terrenget bør man vel heller vri og vrenge på modellen og ikke på observasjonene.

Vi har nå gått fra 280 ppm til 400 ppm av CO2 i atmosfæren siden den lille istid og den globale temperaturen har totalt steget 0,7-0,8 grader. Av dette er det antropogene bidraget av FNs klimapanel anslått til minst halvparten, dvs. knapt en halv grads oppvarming. Siden global temperatur øker med logaritmen til konsentrasjonen av CO2 hvis vi ser bort fra positive og negative tilbakekoplinger, så vil samme trend frem mot dobling av nivået på CO2 fra førindustriell tid gi en ytterligere økning på ca. en halv grad fra dagens nivå. I et slikt bilde fremstår mangel på energi til en voksende befolkning som en større trussel enn global oppvarming. Dermed vil det være direkte uetisk å ikke prøve å øke utvinningsgraden fra produserende felt.

Det største problemet for verden i dag er ikke global oppvarming, men den enorme forskjellen i utvikling mellom fattige og rike land. Richard Linzen, professor i meteorologi på MIT oppsummerer dette: Det synest som den privilegerte delen av det globale samfunnet ser på resten av menneskeheten som en sykdom på planeten, og at all innsats skal fokusere på å hindre at denne delen får økonomisk forbedring og utvikling. Linzen var <<lead author>> av Kap. 7, Physical Climate Processes and FeedbacksIPCC Third Assessment Report on climate change. Han har siden stått fram med sterk kritikk av det vitenskapelige IPCC «consensus» som han hevder gir politisk press på klimaforskere til å støtte opp om det han beskriver som <<klima-alarmisme>>.

Forsidefoto: Battersea Power Station i London er et av killkraftverkene som har bidratt til økt CO2-utslipp i atmosfæren. Foto: Colourbox