Vitenskap eller myter om klima?

Publisert:24. januar 2014Oppdatert:24. januar 2014, 14:48

Professor Tanja Barth lever i den villfarelsen at påvisning av menneskeskapte endringer kun er basert på modeller. Dette er tilbakevist, uten at Tanja Barth har fått det med seg.

Tanja Barth, professor i Kjemi erklærer seg i På Høyden 22.1. som ”skeptiker” i forhold til menneskeskapte klimaendringer. Som avslutning viser hun til følgende definisjon av skepsis: “Skeptic does not mean him who doubts, but him who investigates or researches as opposed to him who asserts and thinks that he has found.” En fin definisjon. Dessverre etterlever ikke Barth definisjonen. Hun verken “investigates” eller “researches”, men fremmer en serie påstander som ikke kan undertsøttes faglig. Ifølge definisjonen er dette: “him who asserts and thinks he has found”.

At det finnes andre faktorer enn menneskeskapte pådriv til klimaendringer er en selvfølgelighet. Mer enn halvparten av arbeidet på Bjerknessenteret dreier seg om forskning på slike endringer og fagmiljøet er blant verdens fremste. Men har Barth oppsøkt denne kunnskapen som til dels finnes i samme bygg der hun jobber? Ikke meg bekjent. Vi får heller ikke høre hvilke alternative fysiske mekanismer det er som angivelig skal forklare de siste 50-60 års oppvarming. En vitenskapelig tilnærming til dette ville være å forsøke å påpeke hvorfor den overveldende forskningen som har sett på de forskjellige mulighetene og vridd og vrengt på observasjoner og forklaringer, ikke stemmer.

Barth fremmer ingen analyse – bare en påstand. I siste rapport fra FNs klimapanel er det et helt kapittel viet til “Detection and Attribution” som oppsummerer den publiserte litteraturen om årsakene til de observerte endringene, med over 700 referanser til nyere faglitteratur. En balansert gjennomgang av denne fører til en klar konklusjon om at mesteparten av oppvarmingen siden 1950 er menneskeskapt. Fritt nedlastbart fra nettet. Barth avviser tydeligvis denne gjennomgangen og denne faglitteraturen. Med hvilke faglige argumenter?

Når var Barth og likesinnede fra Kjemisk Institutt på et av fagseminarene vi holder ukentlig om status i klimaforskningen?

Barth lever også i den villfarelsen at påvisning av menneskeskapte endringer kun er basert på modeller. Dette er en vanlig feil, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger denne myten spres – og er tilbakevist, uten at Barth har fått det med seg. I all hovedsak er det analyser av observasjonsdata som leder til denne konklusjonen. Den understøttes ved at også modellene som oppsummerer vår teoretiske og fysiske forståelse av klimasystemet viser det samme. En vitenskapelig skepsis ville raskt fått ryddet slike misforståelser av veien – likevel gjentas de av Barth.

Barth påstår at klimaforskere måtte rydde historiske data av veien for å bortforklare varmeperioden i Middelalderen og “Den lille istid”. Hvor er belegget for påstanden? Hvilke vitenskapelige arbeider underslår data? Jeg har arbeidet med dette spørsmålet i begge de to siste IPCC-rapportene. Alle publiserte rekonstruksjoner og datatilfanget er godt dekket. Det er gjort et nitidig arbeid med å fremskaffe bedre data for de siste 2000 år. Publisert i anerkjente journaler og oppsummert i IPCC-rapporten. Varmeperioden i Middelalderen er godt kartlagt. Den fantes, og den blir ikke underslått. Men den hadde mer regional og begrenset utbredelse enn den storstilte globale oppvarmingen som skjer nå. Dette er godt belagt i faglitteraturen. Også årsakene er godt analysert. Dette er det faglige belegget som finnes og er enkelt tilgjengelig. Hvorfor da servere myter?

Den vitenskapelige konsensus fremkommer gjennom publikasjonene i de vanlige vitenskapelige tidsskriftene. Det har aldri vært noen avstemning slik Barth antyder. Det er ikke slik IPCC eller andre faglige organ opptrer. Det er et overveldende faglig belegg i peer review litteratur som får et stort flertall av forskere som er aktive på feltet og som kjenner litteraturen til å konkludere. En nylig analyse av siste års peer review faglitteratur finner en forsvinnende liten andel som forkaster effekten av de menneskeskapte utslippene (ett studium finner at 1 av totalt 2258 arbeider i perioden nov. 2012 - des. 2013 forkaster menneskeskapte årsaker).

I all naturvitenskap vil det være usikkerhet, men når Barth ikke finner noe entydig belegg for menneskeskapte klimaendringer er det vanskelig å se for seg at hun har gjort en vitenskapelig holdbar analyse av den foreliggende litteraturen. Kanskje det er grunn til å se på definisjonen av skepsis på nytt (investigates or researches)?

En vitenskapelig skepsis ville raskt fått ryddet slike misforståelser av veien – likevel gjentas de av Barth.

Det er nok en gang underlig å oppleve hvordan meriterte forskere fra andre fagfelt med letthet kolporterer myter og misforståelser uten å ta seg bryet med å oppsøke det verdensledende fagmiljøet som finnes like utenfor egen kaffekrok, studere litteraturen og invitere til samtaler med kolleger som har god oversikt, før disse mytene lanseres i offentligheten. Når var Barth og likesinnede fra Kjemisk Institutt på et av fagseminarene vi holder ukentlig om status i klimaforskningen?

Den publiserte vitenskapen om klimaendringene og årsakene gir så tydelige konklusjoner at usikkerhet om dette grunnlaget er ubrukelig som vitenskapsbasert argument for forskning på å utvide ressursgrunnlaget for fossil energi, eller som argument mot å ikke følge føre-var-prinsippet. Det kan være vanskelig å ta inn over seg den alvorlige situasjonen vi står overfor, men vitenskapen viser klart den store risikoen vi løper med fortsatt høye utslipp av klimagasser, og viktigheten av en rask overgang til andre energikilder enn de fossile.