Petroleums-forskning og etikk – flere motforestillinger

Publisert:31. januar 2014Oppdatert:3. februar 2014, 11:03
Technician Holding The Earth

Innlegget hvor jeg legger frem mine motforestillinger mot å legge begrensinger på UiBs oljeforskning ut fra klimahensyn har fått et tilsvar fra Eystein Jansen ved Bjerknessentert. Hans posisjon synes å være at “the science is settled” og han kritiserer meg for villfarelse i når jeg ikke er enig.

Så da er det visst ikke nødvendig å svare på mine spørsmål om hvordan vi prinsipielt skal forholde oss til strategiske veivalg og forskningsfrihet, gitt muligheten for at andre hypoteser menneskeskapt oppvarming finnes. Han svarer heller ikke på spørsmålet om hvem som skulle ha posisjon til å overprøve min vurdering og overbevisning om hvordan best å forholde seg til en usikker situasjon.

Jeg er ikke interessert i å gå inn i en detaljert diskusjon om styrker og svakheter i argumentene for menneskeskapt global oppvarming (heretter betegnet CO2-hypotesen).  Denne debatten pågår fortløpende i mange fora, se f.eks. SINTEF-rapporten <<Consensus and Controversy>> (E.A.Røyrvik, 2013),  http://wattsupwiththat.com/2013/04/23/newsbytes-consensus-and-controversy/ for en gjennomgang, sammen med mange andre gode artikler på dette nettstedet.  Jeg er heller ikke interessert i å utdanne meg til klimaforsker på Bjerknessenteret – jeg er kjemiker og holder meg til mitt eget fagfelt.  Derimot er jeg interessert i debatter om akademiske (og samfunnsmessige) veivalg og strategier, og for tiden brukes CO2-hypotesen som begrunnelse til å styre forskningsretningene i mitt fagfelt, og også, ikke minst, for å gi politiske føringer i hele samfunnet. Her er jeg selvfølgelig forpliktet til å holde meg generelt informert før jeg går ut med en mening, men det ville være meget udemokratisk hvis kun de som har opplæring fra Bjerknessenteret hadde rett til å delta i debatten. Det er klimaforskernes egen oppgave å formidle sin innsikt og sine standpunkt på en tilgjengelig og overbevisende måte når de vil påvirke samfunnet rundt seg til å gjøre vesentlige politiske eller økonomiske omlegginger basert på fagets forskningsresultater.

Til de konkrete innsigelsene fra Jansen:

Det finnes andre hypoteser som gir gode forklaringer på oppvarming i perioden 1960-2000 https://www2.ucar.edu/climate/faq/how-much-has-global-temperature-risen-last-100-years. Disse kjenner Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøene mye bedre til enn jeg gjør. Jeg nevner likevel noen som jeg har lest med interesse og som gjør at jeg ikke synes klimavitenskapen er endelig avgjort:

Det finnes åpenbart ulike syn på hvordan vi skal forstå klimautviklingen – og predikere hva som vil skje fremover.

Ellers sier Jansen at jeg påstår at <<påvisning av menneskeskapte endringer kun (min utheving) er basert på modeller.>> Dette hverken sier jeg, eller mener jeg – mitt utsagn er: <<hypotesen …. er underbygget av modellene>>, og jeg regner med at klimaforskere generelt vil mene at modellene deres underbygger hypotesene de ønsker å bevise. Jansen selv sier at <<konklusjonen … understøttes ved at også modellene …. viser det samme>>, så her er det vel egentlig ingen uenighet ? Mitt anliggende er at en modell ikke er et vitenskapelig bevis, selv når den passer med data og styrker en hypotese. Ellers er jeg er fullstendig klar over at klimaforskning jobber ut fra observasjonsdata for å beskrive klima i fortiden - men også at modellene ikke alltid passer med observasjonene.

Den heftige debatten om <<hockeykøllen>> viser akkurat dette. Sentrale klimaforskere ble anklaget for å fjerne data fra den varme middelalderperioden, som ikke passet med grafen de ønsket å vise med en historisk unik stigning etter ca. 1900. Anklagene ble understøttet av innholdet i hackete e-poster mellom de involverte. For en utdyping av hva saken gikk på viser jeg til f.eks. SINTEF-rapporten til Røyrvik (referert over). For meg er det vesentligste anliggende at e-postene som ble publisert fra sentrale klimaforskere ga stor grunn til bekymring i forhold manglende vitenskapelighet og åpenhet om forskning og data (se her for de originale e-postene:  http://www.di2.nu/foia/foia.pl ). For oss som fulgte med fra sidelinjene var det direkte sjokkerende å få dokumentert slike holdninger til bearbeiding av data for å fjerne avvik fra en hypotese i et ledende vitenskapelig miljø, og reaksjonen er selvfølgelig også tap av tiltro til resultatene. En god gjennomgang av problemstilling og dokumentasjon av responser som tilsvarer mine er gitt i bloggen til Judith Currry under tittelen <<Hiding the decline>> http://judithcurry.com/2011/02/22/hiding-the-decline/. Judith Curry er professor ved School of Earth and Atmospheric Sciences ved Georgia Institute of Technology.

Når det gjelder spørsmålet om konsensus, så er klimavitenskapen den eneste grenen av naturvitenskapen jeg vet om som teller opp artikler for og mot en gitt hypotese og bruker dette som sannhetsbevis. Og siden e-postene nevnt over også dokumenterer at noen klimaforskere forsøkte å få kontroll på redaktørene i relevante tidsskrift, så blir antall publiserte artikler i enda mindre grad overbevisende som sannhetsvitne (sitat fra CRU e-postene [http://www.di2.nu/foia/foia.pl] <<I will be emailing the journal to tell them I’m having nothing more to do with it until they rid themselves of this troublesome editor.>> )  Men uansett er det ikke størrelsen av tilhengerflokken som avgjør hva som kan regnes som sant innen naturvitenskap, men den faglige argumentasjonen og testingen av hypotesen.

Jansen avslutter med at <<det kan være vanskelig å ta inn over seg den alvorlige situasjonen vi står overfor>>. For meg er ikke situasjonen vanskelig å ta inn over seg  - fordi jeg i øyeblikket ikke ser noen alvorlig situasjon. Og jeg utfordrer Jansen til å gi meg en vitenskapelig basert underbygging av <<den store risikoen vi løper med fortsatt høye utslipp>>.  Jeg går ut fra at denne risikovurderingen er basert på bruk av klimamodeller, så jeg ville sette pris på usikkerhetsestimat i forhold til projeksjonene inn i fremtiden og en oversikt over hvordan modellene fungerer i forhold til historiske data. Samme forespørselen går også til dem som tidligere i debatten slår fast at to tredjedeler av de påviste oljeressursene må bli liggende for å holde temperaturstigningen under 2 °C – hva er usikkerheten i disse estimatene, både med hensyn til type og mengde av oljeressurser som er regnet inn (konvensjonell/ukonvensjonell/tjæresand/gass etc.) og klimamodellene som er anvendt?

For min del er jeg ikke så bekymret for mulige forandringer. Jeg vokste opp med en bestefar som var geolog og fortalte meg om hvordan det Fenno-Skandinaviske skjold løftet seg fra å ligge på havnivå til å danne Vestlandskysten og fjordene. Min mor var arkeolog og pekte på hvor høyt opp i skråningen opp fra stranden vi måtte gå for å lete etter steinalderboplasser fordi landet har steget siden steinalderen. Min far er sosialantropolog, og fortalte meg om de store variasjonene som finnes i hvordan vi mennesker organiserer oss i samfunn. Det er mulig at det er dette som gjør at jeg er lite fryktsom for forandringer i det fysiske landskapet – det er snarere en selvfølge at vi lever i en foranderlig verden. Mine bekymringer er mye større i forhold til demokratiets utvikling, og innskrenking av individets frihet, hvor jeg ser en skremmende utvikling i retning av meningstyranni, kontroll og overvåkning.

Men når det er sagt, så jobber jeg entusiastisk for energiomstilling og økt bruk av fornybare og alternative energi-kilder og diversifisering av energikildene som utnyttes, parallelt med at jeg fortsatt forsker på organisk geokjemi og petroleum. Økt fokus på energibruk har allerede gitt mange positive utslag (gjerrige bilmotorer, vind- og solkraft, energiøkonomisering, livssyklusanalyser etc.). Dette er en utvikling som har en positiv effekt uansett om CO2-hypotesen stemmer eller ikke, og står for meg derfor som gode handlinger og valg i forhold til en stor usikkerhet om den fremtidige klima- og ressurs-situasjonen. Og denne forskningen og utviklingen har skjedd med støtte fra oljeindustrien, blant andre, og med stor overføring av kompetanse fra petroleumsteknologi. 

PS. Vi kjemikere er visst statistisk mer klimaskeptiske en den gjennomsnittlige naturviter – se artikkelen om << Chemistry’s climate of skepticism>> på Chemistry World ( Royal Society of Chemistry) http://www.rsc.org/chemistryworld/2013/10/climate-sceptic-global-warming-chemist.