Motforestillinger mot klimabegrunnet begrensing av UiBs oljeforskning

Publisert:22. januar 2014Oppdatert:23. januar 2014, 11:00
Petroleumsforskning og etikk:

Ingen har tatt opp til diskusjon i hvilken grad man støtter hypotesen om at menneskeskapte økning av CO2 har ført til en global oppvarming.

I debatten ved UiB om forskningsetikk og petroleum er det en premiss som hittil ikke har vært tatt opp til diskusjon: I hvilken grad man støtter hypotesen om at det pågår en global oppvarming på grunn av menneskeskapte økninger i utslipp av CO2.  

Siden hele påkallingen av "føre-var- prinsippet" er basert på at det er menneskeskapt klimaforandring, er det for meg en selvfølge at også dette premisset må bli tatt opp til vurdering når etikken i forskningen diskuteres, og særlig når mange av debattantene ønsker å gjøre et såpass omfattende grep som å innskrenke forskningen ved UiB på dette området.

Foreløpig har dette, såvidt jeg har sett, vært "elefanten i rommet" som ingen har snakket om.

Så før jeg går videre vil jeg legge frem min posisjon i spørsmålet om det pågår en menneskeskapt global oppvarming: Jeg er skeptisk* . 

Hvem har rett til å overprøve min forskningsfrihet og mine etiske vurderinger hvis jeg, etter nøye overveielser, er overbevist om at oljeforskning totalt sett fører til større samfunnsmessige goder enn ulemper? 

Skepsisen min bunner i flere forhold, hvor de mest sentrale er:

  • Det har vært store temperatursvingninger både gjennom geologisk og nyere tid som åpenbart ikke har vært menneskeskapt, slik at det må finnes andre faktorer enn CO2 i atmosfæren som påvirker global temperatur. Det er flere velfunderte vitenskapelige teorier som foreslår mekanismer for global temperaturendring, og disse kan ikke utelukkes som årsak til den observerte variasjonene vi har sett i siste århundre.
  • Det er argumentert at hypotesen om at den globale temperaturen nå styres av CO2-innholdet i atmosfæren er underbygget av modellene som klimaforskerne har utviklet. Men en modell er ikke i seg selv et bevis, og modellene som er utviklet kan, i hvert fall foreløpig, ikke vise til en så god prediktiv evne at de styrker hypotesen i utpreget grad.
  • De som er enige med denne hypotesen argumenterer for at det er konsensus for deres årsaksforklaring i gruppen av forskere som har arbeidet med spørsmålet om det pågår en menneskeskapt oppvarming.  Men vitenskapelige sannheter kan ikke bevises ved avstemning.  Historien har svært mange eksempler på at den vitenskapelige konsensus på et gitt tidspunkt har vært feil, og særlig når man ser på grupper av vitenskapsfolk som er spesialister i et avgrenset felt og har fordel av at deres forskning blir anerkjent som ledende (et grelt eksempel er Lysenkoisme).
  • En del forskere som var med på å utvikle hypotesen valgte på et tidspunkt å se bort fra – og til dels prøve å fjerne – historiske data som ikke passet med modellen - den varme middelalderperioden med korndyrking på Grønland og "den lille istiden" som kom etterpå.  Dette er vitenskapelig uredelighet.  I ettertid utviklet det seg en debatt som ikke holdt vitenskapelig mål men utartet til en ideologisk kamp hvor sentrale miljøer i klimaforskningen gikk i skyttergravene og avviste reel diskusjon av metoder og data.

Med dette som utgangpunkt fortoner debatten om etiske problemstillinger rundt oljeforskningen som mye mer komplisert enn det som slagordmessige utspill som "Ja til et fossilfritt universitet" får med seg.  I min vurdering er det tre mulige utfall som vil bekreftes eller avkreftes i fremtiden:

1) Klimavariasjonene fortsetter uten dramatiske temperatur-økninger eller -reduksjoner ut over det som har forkommet de siste 1000 årene, uansett utslipp av CO2.

2) Klimaet blir varmere av andre grunner enn økte, menneskeskapte utslipp av CO2.

3) Klimaet blir varmere som følge av økte, menneskeskapte utslipp av CO2.

Min posisjon er at vi i øyeblikket ikke har noe entydig vitenskapelig grunnlag for å avgjøre hvilket av disse utfallene som mest sannsynlig vil skje.  Dermed må vi prøve å forholde oss til de etiske konsekvensene av forskningen i forhold til at alle de tre mulighetene foreligger. De etiske vurderingene må inkludere både overordnede etiske forpliktelser om menneskerettigheter, bærekraftig utvikling, fred, demokrati og global rettferdighet i fordeling av goder og føre-var–prinsippet.  

Hvis vi velger å blokkere petroleumsforskning og arbeide for å sette restriksjoner på petroleumsutvinning og bruk, vil det klart få direkte og indirekte konsekvenser i forhold til globale rettferdighet og fordeling av goder i forhold til tilgang på energi. (Skal jeg, for eksempel, avbryte et undervisningsamarbeid med en tidligere PhD-student om å etablere petroleumskjemi som fag ved et universitet i Ghana i sammenheng med stedlig oljeutvinning fordi kolleger ved UiB synes petroleumsutvinning er uetisk?) Slutt på bruk av fossile energikilder kan også lett føre til negative effekter i forhold til demokrati og menneskerettigheter avhengig av hvilke midler styresmakter bruker for å gjennomføre sin politikk og håndtere en økonomi hvor energi er vesentlig dyrere enn i dag.  Og føre-var-prinsippet tilsier at vi må tenke oss meget godt om før vi brukes store ressurser på tiltak som kan vise seg å ikke ha noen effekt på temperaturen men likevel har store økonomiske konsekvenser – reduksjon av utslipp av CO2 vil kun være meningsfullt hvis det er alternativ 3 over som viser seg å være faktisk korrekt. Hvis ikke vil vi ha brukt mye tid, ressurser, energi og penger på et noe som viser seg å være en feil forståelse av verden omkring oss, på bekostning av andre og bedre tiltak.  

Og til sist - på det personlige og lokale nivået: Hvem har rett til å overprøve min forskningsfrihet og mine etiske vurderinger hvis jeg, etter nøye overveielser, er overbevist om at oljeforskning totalt sett fører til større samfunnsmessige goder enn ulemper? 

Det har vært store temperatursvingninger både gjennom geologisk og nyere tid som åpenbart ikke har vært menneskeskapt

Det er dermed ikke noen enkel diskusjon om hvorvidt vi på UiB skal legge om vår forskningsstrategi, stoppe oljeforskningen og bli "grønne", basert på konsensus i IPCC og en vurdering i enkelte fagmiljøer ved UiB.  Det kan være forlokkende å forenkle problemstillingen på denne måten, og stige opp på sin hvite hest for å ride ut og redde verden fra klimakatastrofen.  Men da har man, etter mitt syn, forlatt det vitenskapelige domenet og gått over i politisk aktivisme, mens de som holder på en konsekvent vitenskapelig tilnærming får betegnelsen "skeptikere" (med negativ konnotasjon) og blir stemplet som kjedelige og bakstreverske - og til dels umoralske - fordi de insisterer på å fortsette å vurdere alle sider av spørsmålet i stedet for å godta at "the science is settled".  Aktivisme er vel og bra, men det er ikke vitenskap.

PS.  Til orientering er mine forskningsaktivitet fordelt mellom fornybare drivstoff og petroleumskjemi, ut fra at jeg vurderer petroleum som en begrenset ressurs som ikke vil kunne dekke verdens energibehov særlig mye lenger.

* "Skeptic does not mean him who doubts, but him who investigates or researches as opposed to him who asserts and thinks that he has found." [Miguel de Unamuno, "Essays and Soliloquies," 1924], fra Online Entymological Dictionary.