Venter på den første skikkethetssaken

Publisert:17. januar 2019Oppdatert:17. januar 2019, 09:16
Professor Per-Einar Binder leder skikkethetsnemnden ved UiB. Nemnden har så langt ikke behandlet en eneste sak. Det burde de kanskje etterhvert gjort, mener Binder. Foto: Dag Hellesund

Per-Einar Binder venter på å skulle behandle den første skikkethetssaken ved UiB.

I 2016 ble Forskrift om skikkethetsvurdering skjerpet. Men skikkethetsnemnden ved UiB har fremdeles ikke behandlet en eneste sak.

– Jeg oppfatter at det er en økende bevissthet rundt skikkethet. Og jeg tenker at det er gunstig at vi får inn et visst antall tvilsmeldinger, det viser at man er bevisst problemstillingen.

Det sier Per-Einar Binder. Han er professor i klinisk psykologi og visedekan for utdanning ved Det psykologiske fakultet ved UiB. Han leder også skikkethetsnemnden ved institusjonen.

– Etter hvert burde nok nemnden hatt saker. Det skal ikke være veldig mange saker, men noen burde vi nok hatt, sier Binder til På Høyden.

– Hvordan vil skikkethetsnemnden arbeide med en sak?

– Forarbeidet som er gjort, blant annet av institusjonsansvarlig, vil være vårt utgangspunkt. Foreløpig har vi gått gjennom noen hypotetiske saker, ut fra en beredskapstenkning, sier Binder.

Når er man uegnet?

Som På Høyden tidligere har skrevet har de aller fleste tvilsmeldingene knyttet til skikkethet sammenheng med praksis. Men det kommer også inn andre meldinger til Binder og andre undervisere.

– Vi ser at studenter fra tid til annen tar kontakt om andre studenter. Dette er mer omsorgsorienterte bekymringer; studentene ser at andre sliter med noe. Men vi har også saker der studenter er litt utrygge på om andre studenter kan være til belastning for praksisfeltet, sier Binder.

Forskrift om skikkethetsvurdering sier hva som må til for å ikke være skikket, og lister opp utdanningene som skal ha en skikkethetsvurdering. Men Binder er opptatt av at selv om man er skikket, trenger man slett ikke å være egnet.

– Et eksempel fra fagfeltet jeg kjenner best: Psykologien. Man kan se for seg en psykolog som ikke er til skade, altså er vedkommende skikket til å være psykolog. Men hva dersom vedkommende heller ikke er til særlig hjelp for klientene, spør Binder.

– Hender det at du råder studentene til å tenke i en spesiell retning når de skal søke jobb?

– Det hender, og jeg opplever også at studentene selv reflekterer rundt hvilke saker de bør arbeide med. Psykologer som andre har også ulik sosial kompetanse, og det hender jeg møter kandidater jeg tenker at kanskje ikke skal arbeide med de aller tyngste sakene.

Skal vurdere egnethet

Universitetet i Oslo ønsker at ikke bare karakterer skal være avgjørende for hvem som kommer inn på medisinstudiet. I forslaget, som var ute på høring før jul, ligger det at tjue prosent av søkerne skal gjennom en test som nettopp skal måle søkernes egnethet. Disse søkerne må også ha et godt karaktersnitt, men ikke så høyt som ordinær kvote. Dersom forslaget går gjennom, kan modellen være en realitet fra 2020, skrev Khrono i oktober i fjor.

Binder er orientert om ordningen som nå prøves ut på medisinstudiet i Oslo. Han sier at internasjonale kolleger reagerer på at man i Norge bare bruker karakterer som opptakskrav både til medisin- og psykologistudier.

– I andre land er det vanlig med intervju der man drøfter både motivasjon og etikk, sier Binder.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed