«Ta godt vare på Bibelen, den er et klenodium. Hilsen Mor»

Publisert:18. januar 2019Oppdatert:18. januar 2019, 10:40
Bibler fra 1500-tallet finnes fortsatt i norske hjem, og i Spesialsamlingene til UiB.

Bibelen har gjennom generasjoner hatt en viktig status i hjemmet. Den ble gjerne bare omtalt i bestemt entall; familiebibelen. For det var ofte i denne sentrale boken slekters gang sirlig ble skrevet ned med navn og årstall. Boken ble i tillegg til å være den moralske rettesnoren også familiens felles hukommelse. Spesialsamlingens eksemplar av Frederik 2.s bibel fra 1589 er et eksempel på dette.

Leter man i kildene til bøker omhandlende slekters herkomst finner man svært ofte en bibel som har vært i familiens eie over lengre tid. De eldre innbundne biblene hadde gjerne også beslag på hjørnene for å minske slitasjen på denne bruksboken, noe som bidro til at de overlevde flere generasjoner. I nyere tid ble bibelen ofte gitt ut med egne sider for “familieoptegnelser”, samt med sider påtegnet en stamme hvor man selv kunne tegne inn livets greiner. For en slektsgransker kan det være en gullgruve å komme over en bibel med håndskrevne sider med slektsopptegnelser. For bokhistorisk forskning kan det være andre håndskrevne detaljer som kan være av betydning, blant annet proveniensen. Man kan i enkelte tilfeller følge bokens livsløp fra eier til eier, gjerne med et mystisk opphold hvor man ikke vet noe om hvor boken har befunnet seg, før den igjen har en innførsel fra et annet sted og en annen tid. Også dette en kilde til begeistring når man ser hvordan nedskrevet kunnskap “forflytter seg”.

Manuskript- og librarsamlingen har mange bibler, blant annet de tre kongebiblene fra 1550, 1589 og 1633. Disse er reformasjonens første bibler oversatt til dansk, hvor oppdragsgiver var selveste kongen. Henholdsvis Christian 3, sønnen Frederik 2, og den neste i arverekken, Christian 4. Danske bibeloversettelser ble også brukt i Norge til 1904.

Ser vi nærmere på Frederik den 2s kongebibel fra 1589 i Marcus har også denne en familieopptegnelse. Den begynner noe omstendelig, “Aar 1845 den 22de December var min ældste Søn Ommund Knudtson Uldal født til denne syndige Verden”. Slik det gjerne blir når barna kommer som perler på en snor, andremann blir bare tilføyet på listen, sammen med tredjemann, og fjerdemann… Intet mindre enn ti barn er listet med fødselsår og fødested. Alle født på gården Uldal. Foreldrene, ekteparet Knudt og Tørborg, finner vi igjen i folketellingen over Åmli prestegjeld i Øst-Agder fra 1865.

Forleden dag dukket det opp en epost til Manuskript- og librarsamlingen fra en interessert og engasjert bokeier, som hadde fått bekreftet at arvegodset som i 20 år hadde hatt en sentral plass i stuen faktisk var et pent eksemplar av Frederik den 2s kongebibel fra 1589. Med bibelen testamentert av moren fulgte brevet med den nydelige og kloke formaningen som er sitert i overskriften. I brevet var også en oversikt over bibelens eiere som kunne spores tilbake til tippoldeforeldrene født på 1700-tallet. Vi får henvendelser om mangt og meget, men det er ikke hver dag det “åpenbarer” seg noe så spennende som enda et  eksemplar av en kongebibel.

I følge Peter Raes var det i 1995 totalt 181 eksemplarer i Norge, Sverige, Danmark og på Island av denne bibelen. Man må anta at det siden den tid kan ha dukket opp et og annet eksemplar på loft og i kjeller, men nå kan vi i hvert fall bekrefte eksemplar nummer 182. Mange har en gammel bibel stående i bokhyllen, men noen eier en litt eldre bibel enn resten av oss!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed