Sendte dickpic til barn – får ikke bli sykepleier

Publisert:21. januar 2019Oppdatert:21. januar 2019, 12:48
Mannen ønsket å studere sykepleie ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT. Det får han ikke, sier Nord-Troms tingrett. Bakgrunnen er at mannen har fått forelegg for seksualforbrytelser. Foto: UiT

En sykepleiestudent i Tromsø gikk rettens vei etter å ha blitt utestengt fra praksisopplæring og klinisk undervisning i sykepleie, men fikk ikke medhold i Nord-Troms tingrett.

Studenten ble høsten 2017 utestengt fra bachelorstudiene i sykepleie etter at det kom frem at vedkommende i både 2003 og 2010 hadde vedtatt forelegg for overtredelse av straffeloven. Dette skriver Universitetsavisa.

Begge tilfellene handlet om seksualforbrytelser: I 2003 fikk mannen et forelegg for å ha blottet seg, i 2010 fikk han et forelegg for såkalte dickpics ved at han filmet kjønnsorganet sitt og sendte det til to 14 år gamle jenter.

Studenten klaget først inn saken for klagenemnden ved Universitetet i Tromsø (UiT), og senere for Felles klagenemnd etter at førstnevnte nemnd opprettholdt vedtaket.

Da Felles klagenemnd også opprettholdt vedtaket fra UiT gikk studenten rettens vei for å få vedtaket omgjort, men i Nord-Troms tingrett ble altså staten ved Kunnskapsdepartementet frifunnet.

Studenten viste til lovendring

Studenten mener foreleggene ikke kan legges til grunnlag for en utestengelse. Årsaken er at universitets- og høyskolelovens paragraf 4-9, tredje ledd, på det tidspunktet studenten fikk tildelt studieplass ikke omfattet forelegg. Først etter at studenten fikk tildelt studieplassen ble loven endret til å omfatte både forelegg og dom, står det i domsavgjørelsen.

Studenten viser også til at anvendelse av dagens lov på straffbare forhold fra 2003 og 2010 medfører at loven gis tilbakevirkende kraft, noe som ifølge studenten strider mot den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Lærerstudent vant

Rettens administrator viser i dommen til Helsepersonellovens paragraf 20. Der vises det til en lang rekke lovparagrafer hvis overtredelser eller vedtatt forelegg fører til at en er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming.

Retten viser til at andre merknader på politiattesten enn merknader knyttet til denne paragrafen ikke automatisk fører til et yrkesforbud. På Høyden skrev før jul om en lærerstudent som vant frem i retten. Vedkommende hadde sonet for narkotikaforbrytelser og hadde derfor naturlig nok merknader på politiattesten. Både UiB og Felles klagenemnd mente studenten ikke burde kunne bli lektor, men retten fant at det ikke lenger er en reell fare for at det vil være uansvarlig å la henne gjennomføre praksisstudiet.

Mener saken ligger langt tilbake i tid

I saken fra UiT vises det til at de to sakene ligger langt tilbake i tid, at studenten har gjort opp for seg og at det derfor er en mangel på proporsjonalitet ved vedtaket. Studenten mener universitetet må kunne tilrettelegge praksisperioden slik at vedkommende ikke kommer i kontakt med barn eller personer med utviklingshemming.

Staten på sin side legger til grunn at en slik tilrettelegging vil medføre en vesentlig reduksjon av de faglige kravene som stilles til sykepleiere. De avviser også at endringen av paragraf 4-9, tredje ledd, spiller noen rolle da utestengelsen er hjemlet i annet ledd, og påpeker også at endringen av lovens tredje ledd kun var en presisering av en allerede langvarig praksis.

I lovens annet ledd heter det at hvis «…det er gitt særlige regler om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk undervisning.»

Staten mener avslutningsvis at det å beskytte de gruppene som omfattes av bestemmelsene for utestengelsen er er tungtveiende, og at vedtaket ikke er sterkt urimelig.

Ikke plikt til tilrettelegging

Rettens administrator viser til partsforklaringer fra rettssaken hvor det ble sagt at det er helt umulig å gjennomføre en praksis på sykepleierstudiet uten kontakt med barn og psykisk utviklingshemmede, uten å komme i konflikt med de minstekrav som stilles til praksisperioden. Retten legger derfor til grunn at en praksis uten at studenten kommer i kontakt med disse gruppene ikke er i samsvar med kravene til praksisperioden, samt at det ikke er praktisk gjennomførbart.

«Det er videre klart at Universitetet ikke har noen plikt til en slik tilrettelegging», skriver rettens administrator.

Psykologi-student tapte

De to omtalte sakene handler om merknad på politiattest. Men studenter har også gått til retten fordi de har blitt utestengt fra praksis etter skikkethetsvudering. På Høyden har skrevet at i fjor behandlet Felles klagenemnd seks skikkethetssaker. Fem av sakene endte med at studenten ble kjent uskikket. Dersom det skjer, kan man som student ta saken videre til rettsapparatet.

I 2017 tapte en mannlig psykologi-student i Frostating lagmannsrett, etter først å ha vunnet i tingretten.

— Dette handler ikke om at vi har vunnet en sak, men har fått avklaringer. Dette er ikke en student vi har noe i mot, men det er en prinsipiell viktig dom om praksis av skikkethet. Hadde utfallet vært motsatt, kunne vi stilt spørsmål ved hele ordninga. Dommen er interessant ut fra forholdet til forskriften og hvordan vi skal arbeide videre, sa Arve Hepsø, skikkethetsansvarlig ved NTNU, til Khrono etter at dommen ble kjent.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed