Her er den nye regjeringens løfter om høyere utdanning og forskning

Publisert:18. januar 2019Oppdatert:18. januar 2019, 09:42
Mye godt i regjeringsplattformen, tvitret UiB-rektor Dag Rune Olsen torsdag kveld. Her sammen med statsminister Erna Solberg under bærekraftkonferansen i fjor.

Universitetet i Oslo får nytt Vikingtidsmuseum. Ellers lover den nye flertallsregjeringen å satse på høyere utdanning og forskning, bedre støtte til studenter som får barn, mer enn én prosent av BNP til forskning og mer praksis i utdanningene.

— Det er en historisk dag, dette er den første ikke-sosialistiske flertallsregjeringen siden 1985, sa statsminister Erna Solberg da hun kunne bringe nyheten om at fjorten dagers regjeringsforhandlinger mellom de fire borgerlige partiene, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti var over klokken 21.30 torsdag kveld.

Med knapt flertall, 19 mot 17 stemmer sa KrF ja til å gå inn i regjeringen.

Stølen ved UiO jubler over museum

Under pressekonferansen torsdag kveld var det ikke høyere utdanning og forskning som var hovedtema, men under bolken om høyere utdanning i den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil øke investeringen i universiteter og høgskoler, og satse på kunnskap og forskning.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) jublet høyest av alle i sektoren da det også står i plattformen at den nye regjeringen vil starte bygging av Vikingtidsmuseet. Skuffelsen var stor høsten 2018 under framleggingen av årets statsbudsjett og Vikingtidsmuseet ikke var med.

— Dette var fantastisk hyggelig. Jeg spretter sjampanjen. Dette er viktig for Norge og viktig for Universitetet i Oslo. Takk til statsråden og takk til regjeringen, men også takk til alle ved universitetet som har jobbet hardt med å muliggjøre dette, sier Stølen til Khrono.

Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen tvitret torsdag kveld:«Mye godt i regjeringsplattformen: økt antall studieplasser, supplerende inntaksformer, digitale læringsverktøy, praksis i utdanning og mer enn 1 prosent av BNP til forskning.»

Olsen hadde også merket seg at UiO hadde fått sitt Vikingtidsmuseum.

Her er den nye plattformen for høyere utdanning og forskning:

Et godt utdanningssystem er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv. Regjeringen vil øke investeringene i universiteter og høyskoler, og satse på kunnskap og forskning. Som et lite land må Norge satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser på forskning og utvikling der hvor vi har særlige fortrinn og behov. Regjeringen mener undervisningskvaliteten i høyere utdanning må styrkes. Det må lønne seg å være en god underviser i akademia. Alle som underviser på universiteter og høyskoler skal ha relevant kompetanse, og god undervisning må gi merittering.

Regjeringen vil:
- Øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker.
- Videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning.
- Gjennomføre Kvalitetsmeldingen for høyere utdanning og Humaniorameldingen.
- Styrke kvaliteten på utdanningene gjennom styrking av Dikus kvalitetsprogrammer.
- Videreutvikle ordningen med Sentre for fremragende undervisning (SFU).
- Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer.
- Stimulere til utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg, samt innføring av digital vurdering og eksamen i fag der det er naturlig.
- Legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene.
- Legge til rette for mer innovasjon og entreprenørskap innenfor høyere utdanning.
- Legge frem en stortingsmelding om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanningsinstitusjoner, med vekt på praksis.
- Sikre flere plasser i jordmorutdanningen.
- Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet
- Starte arbeidet med bygging av Vikingtidsmuseet

Studentvelferd

For at retten til utdanning skal være reell, er det viktig med en god studiefinansiering og et godt velferdstilbud til studenter. Alle skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted.
Regjeringen vil:
- Opprettholde et høyt nivå på utbygging av studentboliger.
- Fullføre innfasing av 11 måneders studiestøtte.
- Forbedre støtteordningene for studenter med barn.
- Gi personer som er i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet, rett til foreldrestipend.
- Styrke arbeidet med oppfølging av studentenes psykiske helse.
- Legge frem en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, herunder vurdere situasjonen for studenter fra det globale sør.
- Innføre prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentboliger.

Forskning

For å utvikle et bærekraftig velferdssamfunn og et konkurransedyktig næringsliv, vil regjeringen ha en langsiktig og forpliktende satsing på forskning. Regjeringen vil satse på hele spekteret av forskningsinstitusjoner, og legge til rette for økt samspill og samarbeid mellom offentlige og private forskningsaktører. Offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer og særinteresser. Mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer.

Regjeringen vil:
- Over tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over én prosent av BNP i en omstillingsfase, og særlig prioritere muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping.
- Følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og opptrappingsplanene som er en del av denne.
- Ha som mål at økte forskningsbevilgninger skal utløse økte private investeringer.
- Styrke Forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Fri Prosjektstøtte, Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon og forskningssentre for miljøvennlig energi.
- Arbeide for og stimulere til økt internasjonalisering av forskning, herunder prioritere styrket deltakelse i EUs rammeprogrammer.
- Tilrettelegge bedre for kommersialisering av forskning blant studenter og forskere.
- Sikre god utnyttelse av instituttsektoren ved å ta i bruk hele bredden av forsknings- og kunnskapsmiljøene.
- Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia.
- Gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data.
- Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.
- Styrke eksisterende forskningsmiljøer og stimulere til flere verdensledende forskningsmiljøer.

Lære hele livet

En av fem voksne har ikke fullført videregående opplæring, og har derfor økt risiko for utenforskap. Til tross for økt omstillingsbehov, går deltakelsen i etter- og videreutdanning ned. Mange bedrifter melder om et udekket kompetansebehov. Regjeringen vil føre en kompetansepolitikk som bidrar til å gi befolkningen kunnskapen og ferdighetene de trenger for å stå i arbeid i møte med nye krav til omstilling, og for å få nye jobber når arbeidslivet er i endring. Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse. Alle har behov for påfyll av kunnskap underveis i karrieren. Regjeringen vil legge til rette for bedre kompetanse- og karriereutvikling på ulike arenaer og gjennom hele livet. Folkehøyskoler er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet.
Regjeringen vil:
- Gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet» for at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og for at flere skal kunne stå i jobb lenger.
- Styrke program for opplæring i arbeidslivet gjennom Kompetansepluss-ordningen.
- Vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet.
- Vurdere insentivordninger for livslang læring.
- Vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn.
- Utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse.
- Etablere bransjeprogram for bransjer som er særlig utsatte for digitalisering, automatisering og annen omstilling.
- Legge til rette for modulbasert opplæring på grunnskole- og videregående-nivå, for blant annet å styrke muligheten til å ta fagbrev for dem som mangler deler av opplæringen og gjøre det enklere å kombinere opplæring med arbeid. Dette skal gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.
- Gi fylkeskommunene et utvidet ansvar for den regionale kompetansepolitikken.
- Legge til rette for bedre samarbeid om digital kompetanse mellom arbeidslivet og utdanningssektoren.
- Styrke det frivillige, åpne og ubyråkratiske opplæringstilbudet i frivillig sektor, i regi av blant andre studieforbundene.
- Innføre en generell rett til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne.
- Tilpasse folkehøyskoletilbudet til studentenes valg slik at tilbud med lave søkertall fases ut og nye tilbud kommer til, samt gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut kortkurs.

Høyre: Forenkler byråkrati

— Jeg er veldig glad for at vi nå har fått en flertallsregjering som vil fortsette satsingen på høyere utdanning og forskning. Kunnskap er viktig for Høyre og det har vi vist i de siste fem budsjettene. Dette arbeidet videreføres i ny regjeringsplattform og det er bra, sier Turid Kristensen (H) i en kommentar til regjeringsplattformen torsdag kveld.
Hun trekker fram at plattformen viderefører mange av satsingene fra de siste årene: Fullføre 11 måneders studiestøtte, fortsette å bygge mange studentboliger og investere i forskning og kvalitet.
— Plattformen har også nye, gode tiltak. Jeg vil trekke frem endringen i foreldrestipend som vil gjøre det tryggere å gå fra studier til arbeid med barn. Og forenklingen av byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler som vil frigjøre både tid og penger, sier Turid Kristensen, utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed