De får få meldinger om uskikkede studenter

Publisert:18. januar 2019Oppdatert:18. januar 2019, 06:00
Kjersti Lea og Johan Lie er ansvarlig for lærerutdanning ved UiB. De er opptatt av at pedagogiske ferdigheter er noe man må øve på, og at man ikke kan forvente at alt er på stell i den aller første praksisperioden studentene har. Foto: Hilde Kristin Strand

Mange av sakene der man lurer på om studentene er skikket for læreryrket, blir løst på lavt nivå.

I løpet av et år er nærmere 500 lærerstudenter ute i praksis fra Universitetet i Bergen. Noen av dem tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), andre tar integrert lektorutdanning. Felles for dem alle, selvsagt i tillegg til at de ser for seg en fremtid i skoleverket, er at de er omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering. På Høyden skrev tidligere i uken om en lærerstudent og en barnehagelærerstudent som av Felles klagenemnd er utestengt – fordi nemnden mener de er uskikket til å arbeide med barn. Skikkethetsnemnden ved UiB har foreløpig ikke behandlet en eneste sak, etter at forskriften ble skjerpet i 2016. I fjor kom det inn ni tvilsmeldinger til institusjonsansvarlig Arne Tjølsen. Fire av dem er ferdigbehandlet. En av sakene som ikke er ferdig, handler om nettopp en lærerstudent.

Får det ikke alltid til

Men det kommer ikke inn mange tvilsmeldinger knyttet til lærerstudenter, forteller Kjersti Lea og Johan Lie. Lea er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, programansvarlig for PPU og leder for programområdet for lektorutdanningen. Lie er førsteamanuensis ved Matematisk institutt og leder praksisutvalget.

– Det er to veier til å bli lærer. Den ene er en integrert lektorutdanning, der man gjennom hele studiet veksler mellom å ha praksis og å studere disiplinfag og profesjonsfag, altså pedagogikk og didaktikk, sier Lea.

– Den andre måten er PPU. Da går man fra at alt dreier seg om disiplinfag til der man har ett år til å tilegne seg kunnskap om praksisfeltet, sier Lie.

PPU-studentene har to praksisperioder, mens de som tar integrert lektorutdanning har flere. De begynner med praksis der de i hovedsak observerer.

– Vi får få tvilsmeldinger. Men vi opplever at praksisveiledere kan rapportere om at studenter sliter med noe, at det er noe de ikke får helt til. Dette blir tatt tak i på lavest mulig nivå, sier Lie.

I noen tilfeller får studentene utvidet veiledning, i andre tilfeller utvidet praksis.

Hva skal til for å stryke?

Institusjonsansvarlig Arne Tjølsen sa til På Høyden at dersom institusjonen er i tvil om en student er skikket, bør man i første omgang stryke vedkommende i praksis. Og noen studenter stryker i praksis. Men er de da uskikket?

– En skikkethetsvurdering handler om noe mer enn praksis. Jeg mener man kan være skikket selv om man ikke får godkjent en praksisperiode, sier Lie.

– Dersom svaret på spørsmålet hadde vært nei, ville det i grunnen vært meningsløst å ha en ordning der studentene får prøve på nytt, legger Lea til.

Hun er opptatt av at pedagogiske og didaktiske ferdigheter er noe man må øve på, og sier det kan ta tid for studentene, kanskje særlig for dem som tar pedagogisk utdanning over bare ett år, å lære den profesjonsfaglige tenkningen, som er annen måte å tenke på enn den de har lært i fagstudiene sine.

– Det er nødvendig med en praktisk-pedagogisk utdanning. Og vi hadde tilbydt en dårlig utdanning dersom studentene kom ut med det samme de kommer inn med. Det er rimelig at ikke alt er på plass i første praksisperiode, sier Lea.

– Hva skal til for å stryke i praksis?

– Det ene er jo det åpenbare: Man møter ikke opp når man skal ha undervisning, man stiller uforberedt til undervisning, eller man gjør ikke nødvendig etterarbeid. Men det handler også om hvordan man ter seg i klasserommet – hvordan snakker man til elevene? Er man uheldig og tråkker over grensen en gang, eller er det noe som stadig gjentar seg, slik at det kan handle om sviktende dømmekraft, eksemplifiserer Lea.

Kan få utvidet praksis

Dersom en student står i fare for å ikke få godkjent praksis, eller dersom man er usikker på om studenten er skikket – eller egnet, som psykologiprofessor og leder for skikkethetsnemnda, Per-Einar Binder, er opptatt av, settes det i gang et stort apparat. Studenten skal varsles så tidlig som mulig.

– Vi har samtaler med flere, faglærerne på universitetet kommer kanskje på flere besøk til praksisstedet enn vanlig, det kan være aktuelt med utvidet praksis, vi har dialog med praksiskontoret – og til slutt kan det være snakk om å ta saken til institusjonsansvarlig for skikkethet, sier Lea.

– Er skolene bevisst på skikkethet?

– Vi har god kontakt med praksisfeltet, og de aller fleste som er praksislærere har følerne ute og vet hva som kreves av studentene. Mange praksislærere er rutinerte, men hvert år er det noen nye som må læres opp, sier Lie.

Skolene er ikke pliktig til å ta imot studenter som skal ha praksis, men melder seg frivillig. Lie mener at dette betyr at skolene som tar imot studenter er motiverte for det.

– I år har det vært ekstra mange studenter som tar PPU, for det er siste året man kan komme inn uten mastergrad. Men vi har kommet i mål og fått plass til alle, sier Lie.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed