"All rovvilt skal kverkes!" - Dyrevern og jakt i gamle dager.

Publisert:25. januar 2019Oppdatert:25. januar 2019, 11:27
Dyrevern

Disse sakene engasjerte for 200 år siden også, men mye var annerledes. Idag ville i hvert fall minst en stortingsrepresentant protestert mot en lov som hadde som formål å utrydde alle rovdyr i Norge. De færreste vil også hevde at jakt på rovdyr er den beste krigerutdannelsen!

I 1822 vedtar England verdens første dyrevernlov, The Cruel Treatment of Cattle Act. Den danske presten Laurids Smith mener «å elske din neste» også innebærer dyr. I 1789 utgir han «Tanker om Dyrenes Natur og Bestemmelse og Menneskets Pligter mod Dyrene» - et «ypperlig verk» ifølge Christian Magnus Falsen. Grunnlovens hovedforfatter er i 1822 blitt utnevnt til juridisk rådgiver for Regjeringen. Påvirkningen er klar, og i «Udkast til en Lov om Mishandling af Dyr» hyller han Smith. Teksten i manuskriptet begynner slik:  

«At det for Mennesket er en ligesaa umidddelbar moralsk pligt at giøre Ret imod dyrene, som det er pligt for ham, at giøre Ret imod sine Medmennesker, det er en Sandhed».

Utkastet blir behandlet av Stortinget i 1824, og kommer inn i  Straffeloven av 1842, § 382 : «biser nogen grusomhed ved mishandling av kreaturer (…) straffes han med bøder eller fængsel”. Som et av de første land i verden får Norge en egen dyrevernlov, men først i 1935, 113 år etter Falsen sitt utkast.

Brennevin og børser

I Norge øker tallet på geit, storfe og sau fra 1,85 millioner i 1835 til 2,58 millioner i 1845. Bøndene klager sin nød over rovdyrene som tar buskapen. Peter Christian Asbjørnsen skriver i 1840 at jakten ikke er effektiv: «… da man sjælden har havt eller villet underordne sig nogen anden Anfører end Brændeviinsdunken, kan man gjøre sig et Begrep om Resultaterne; Spektakel, Skrig, Forvirring og Hurlumhei har jaget Rovdyrene mange Miil foran Jagten; og det eneste Vildt, jeg veed der er bleven skudt ved en saadan Leilighed, var en Hund og et Par Lægge, som fik er dygtig Skud Graabeenhagel….»

Ja til et rovdyrfritt Norge!

Stipendiat i Zoologi, Halvor Heyerdahl Rasch utarbeider et forslag om en ny jaktlov. Stortinget vedtar i 1845 «Lov om Udrydding af Rovdyr og om Freding af andet Vildt» Skuddpremie på bjørn, gaupe, jerv, ulv, hubro, hønsehauk, havørn og kongeørn skal gjøre det lettere å nå målet; et rovdyrfritt Norge.

Brennevinet byttes ut med bløff - aldri har så mange fugleunger blitt definert som ørn. Lensmenn skriver ut attester til jegere at reveunger er ulv; året etter er halen kuttet på de samme skinnene, nå er de blitt gauper. Til tross for svindelen, den tragiske konsekvensen av loven var at alle dyreartene nesten ble utryddet. Ørnebestanden har tatt seg opp igjen, men de seks andre er i dag på Norsk Rødliste over kritisk truet eller sterkt truete dyrearter.

Argumentet at rovdyrjakten skal beskytte sau er ikke nytt, men Rasch har også en annen begrunnelse for lovforslaget sitt. Han mener at drivjakt på ski vil gi bedre fysikk, økte geografikunnskaper, bedre skiteknikk - kort og godt den beste soldatutdannelsen i fredstid. De som feller rovdyr på denne måten, burde få dobbel utbetaling, etter hans mening.

Biologi og børser

På slutten av 1800- tallet begynner synet på dyrs rettigheter å endre seg langsomt. “Dyrebeskyttelsen Norge” stiftes i 1859. Camilla Collet blir i 1893 æresmedlem i “Foreningen til dyrenes beskyttelse” i Christiania. Utover på 1920-tallet vil “Bergens Jæger og Fiskerforening” ha jakt basert på biologisk mangfold i motsetning til totalkrigen som blir ført mot rovdyr. Mange ideer henger likevel igjen fra det forrige århundret.

Professor i Zoologi, August Brinkmann,  har et foredrag på NRK Radio om Jagtlovgivning og fredning 3 og 4 oktober 1927. Stortinget skal denne høsten vedta ny jaktlov. Han mener komiteens innstilling ikke besvarer de viktige spørsmålene om dyr - «hvorvidt de bør fredes, naar de bør fredes eller om de bør forfølges som skadedyr» - det er en opfatning som ogsaa i stadig stigende grad preger jagtlovene rundt om i verden i vore dage. Grundlaget for alle saadanne overveielser er loven om likevegten i naturen»

Innstillingskomiteen vil ikke forby gift eller saks som jaktmetode, noe Brinkmann synes er helt ufattelig når de har i oppdrag å se jaktloven ut fra et vitenskapelig standpunkt. Med hans egne ord: «Disse to fangstmaater er ikke alene av humane grunde forkastelige, men de er samtidig helt uforenlige med en paa biologisk basis hvilende jagtlovgivning, idet de dreper i fleng; man er altsaa utelukket fra at frede en rovfugl mens en anden ikke fredes, saksen og giften tar begge uten kritik.»

Viseformannen i komiteen, fiskeribiologen Knut Dahl svarer på kritikken i Naturen nr. 3, 1928. Artikkelen «Bak Bøsseløpet» kunne like godt hatt samme tittel som foregående - Vannfri alkohol (Hvorfor får vi bare 96 % sprit?). Edruelighet er ikke det første man tenker på, kritikken mot August Brinkmann er blant annet at han ikke er jeger - «ve den naturforsker som vil tale med om dyr og fugle og jakt og som aldri har ferdes i naturen som jeger». August Brinkmann holder på med et forskningsprosjekt om ryper som går over flere år. Ved hjelp av noen håndlagde tabeller forsøker Knut Dahl å motbevise at det er sammenheng mellom rovfugl, ryper og gnagerbestander. Hovedinnvendingen er likevel at bevismaterialet er svakt, siden det strider mot ideer jegerne har erfart bak bøsseløpet (sic). Argumentet mot sakser og gift avfeier han med at det har de i andre land. Usakligheten topper seg med «som forholdene er har han i den korte tid han har vært her i landet åbenbart hverken kunnet bli fortrolig med norske viltforhold og norsk jakt og jaktlovgivning»I tilsvaret sier August Brinkmann «Iøvrig vet prof. Dahl, at jeg har vært i Norge i 17 år». Han motbeviser de kvasivitenskapelige påstandene fra Knut Dahl og avslutter syrlig at debatten ikke hører hjemme i Naturen, men at han overlater det til jegernes egne blader.

Epilog

Angrer Halvor Heyerdahl Rasch på at han var pådriver for «Lov om Udrydding af Rovdyr og om Freding af andet Vildt»?

I 1850 blir han Professor i Zoologi, og snart begynner han å betvile tallene. Bjørnejakten mener han kan være underrapportert mens ulvejakten stemmer ganske godt. I perioden 1845 til 1870 utbetales det ca. 65 000 kr i skuddpremier for rovfugl. Rasch mener at kanskje så mye som 50 000 er utbetalt for «feile fugler». Rasch tar også selv iniativ for å tiltale jegere og lensmenn som han mener bevisst forsøker å svindle staten. Forklaringene om at de ikke har gode nok kunnskaper i ornitologi avvises av Rasch som «rent sludder», han har selv reist land og strand rundt og holdt kurs for jegere og lensmenn. Da Halvor Heyerdahl Rasch dør i 1883, 78 år gammel, er han formann i “Foreningen til Dyrenes Beskyttelse”…

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed