Skjønte ikke at åpen tilgang ikke var diskutert i forskningsmiljøene

Publisert:7. desember 2018Oppdatert:7. desember 2018, 21:58
John-Arne Røttingen i Forskningsrådet svarer panelet, her Jørn Jcaobsen og Kikki Kleiven. Prorektor Margareth Hagen ledet debatten. Foto: Hilde Kristin Strand

Forskningsrådets John-Arne Røttingen fikk kritikk i møtet om Plan S. Han sa at han ikke visste at forskerne ikke hadde vært involvert i diskusjonen om overgang til publisering i åpne kanaler.

– Jeg tar veldig klar selvkritikk på at jeg ikke har skjønt at forskningsmiljøene har kjent så lite til prosessene som har gått for seg. Vi har hatt dialog med institusjonene gjennom Universitets- og høgskolerådet.

Det sa John-Arne Røttingen under fredagens dialogmøte om Plan S. Røttingen er administrerende direktør i Norges Forskningsråd, og fikk, kanskje ikke uventet, kritikk fra flere hold under møtet.

– Jeg er begeistret for open access, og har vært med å etablere et slikt tidsskrift. Men har vi en god prosess i denne saken, spurte jussprofessor Jørn Jacobsen, som var en av fire UiB-forskere i debattpanelet.

Han svarte selv:

– Jeg mener at dette ikke har vært en god prosess, men en prosess som har kommet på feil spor. Nå mener jeg man må ta et par steg tilbake.

Forsøkskaniner?

– Statsråden sier at vi bare kan publisere i andre tidsskrift. Det er litt som å be oss om å spise kake når det ikke finnes mer brød. Det vil ta tid før vi har open access-tidsskrift som er like gode som de beste tidsskriftene vi har i dag, sa førsteamanuensis Kikki Kleiven.

Det er litt som å be oss om å spise kake når det ikke finnes mer brød

Hun er bekymret for de unge forskerne. Hvordan skal de kunne samarbeide internasjonalt etter at Plan S er innført? Og hvordan skal man kunne få gode, unge, utenlandske forskere til å komme til Norge?

– Skal de unge forskerne være forsøkskaniner i en overgangsfase?

Røttingen og Katrine Weisteen Bjerde, som er fungerende direktør for forskningstjenester i Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i forskning og høyere utdanning – skisserte utgangspunktet for Plan S: Det handler om de store forlagshusene og deres store makt og dyre abonnement.

– Slik ordningen er i dag, gir forskerne fra seg opphavsretten til artiklene. Denne retten blir overtatt av forlagene. Da forlagene startet med vitenskapelige tidsskrift var de vennligsinnet, men etter hvert har de blitt kjøpt opp av kommersielle selskaper og prisene er blitt presset opp, sa Bjerde.

Nå er det fire forlag som står for mer enn 70 prosent av den vitenskapelige publiseringen. UiB alene betaler om lag 50 millioner kroner i tidsskriftabonnement, og som På Høyden tidligere har skrevet foregår det nå forhandlinger med de store forlagshusene. Tyskland har sagt opp avtalen med Elsevier, noe som betyr at tyske forskere heller ikke kan lese artikler trykt i Elsevier-tidsskrift.

– Elsevier har en driftsmargin på 35 prosent. Det er mye, men selskap som Apple og Facebook har 25. Og det er faktisk slik at det bare er en prosent av UH-sektoren i Norge sitt budsjett som går til å betale tidsskriftabonnement, sa økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud.

Han mener virkemidlene som er tatt i bruk i forhandlingene er altfor sterke, og sa under debatten at han tror flere forlag vil gå over til åpne tidsskrift, for å tjene penger. Et open access-tidsskrift er gratis å lese, men slett ikke gratis å publisere i. I dag koster det 25 000 for hver artikkel.

– Hva fører dette til? For det ene kan det bli slutt på lange artikler, for man kan tjene mer penger på å publisere flere kortere. Og hva med monografier? Skal man måtte søke for å kunne gi dem ut, spurte Lommerud.

Biologiprofessor Jarl Giske var også kritisk til planen, som han kalte det nye evangeliet.

– Vi risikerer å få tidsskrift som trykker alt som ikke er direkte galt. Man må ha et skille mellom det som er viktig og det som er sant. Nå må vi ta en pust i bakken, oppfordret Giske.

Femten år lang prosess

Røttingen viste på sin side til at arbeidet med open access har pågått i femten år, men at fremgangen har vært liten. Han viste også til at blant annet USA har en annen tilnærming. Der eier forskerne selv rettighetene til egne forskningsartikler, og flere, som Harvard og MIT, publiserer artiklene samtidig med de store forlagene. Røttingen sa også at Kina nå også har kommet på banen, og signalisert at de synes Plan S er interessant.

– Nå vil vi starte en mer formell dialog med kineserne, sa Røttingen, og viste til at internasjonalt samarbeid er nødvendig i denne saken.

– Det handler om å stiller krav til hvordan publiseringen skal foregå, og om å presse forlagene. Og det hadde vært helt uaktuelt å stille krav om open access i Norge dersom dette ikke hadde vært en del av et globalt krav, sa Røttingen.

Han gjentok det han har sagt tidligere: Det finnes tre løsninger i Plan S slik den er nå: Publisering i åpne tidsskrift, publisering i abonnementstidsskrift men med samtidig publisering i et åpent tilgjengelig vitenarkiv, og publisering i hybrid-tidsskrift, altså tidsskrift som er på vei over til en open access-løsning.

– Så skal vi også ha en åpen innspillsrunde i alle land, knyttet til veilederen som ble offentliggjort i høst.

En annen ende?

Men verken panelet eller publikum ble beroliget over det Røttingen sa. Flere stilte spørsmål ved hvorfor forskerne ikke har hengt med eller vært engasjert i saken om åpen tilgang.

– Jeg tror det handler om de incentivordningene vi har. Mange tenker nok at karrieren vår ikke blir fremmet av å publisere i slike tidsskrift, sa Ragnhild Muriaas.

Hun er prodekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og professor i sammenlignende politikk. Lise Rakner er også sam.pol.-professor. Hun stilte et direkte spørsmål til Røttingen:

– Du tar selvkritikk på at forskersamfunnet ikke har vært involvert. Er det rom for å begynne i en annen ende?

– Dersom jeg hadde skjønt at dette ikke hadde vært nok diskutert i fagmiljøene ville vi nok begynt i en annen ende, svarte Røttingen.

– Dette handler om transformasjon i et system, og det kan være vindt når det pågår, la han til.

Tor Eldevik er professor og forskningsleder  på Bjerknessenteret. Han støtter Plan S – i hvert fall delvis.

– Hvordan får vi kontroll på gassen og rattet, og ikke bare sloss om bremsen? Vi ønsker oss et kvalitetssikret system for publisering i åpne tidsskrift, sa Eldevik, og la til:

– Og vi velger selv hvordan vi vil publisere.

– Kjør bare på

På slutten ble det temperatur i debatten. Særlig Lommerud viste tydelig at han var uenig med Røttingen.

– Jeg har vært her ved UiB i tretti år, sa han, og viste til rangering av tidsskrift og kvalitetssikring.

– Dersom noen på grunn av en kjepphest river ned det vi har brukt år på å bygge opp… Vi kan ikke ha et forskningsråd som er fiender av forskersamfunnet. Du får bare kjøre på, så ser vi hvordan det går.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed