Flere UiS-kolleger med tøffe karakteristikker av Langeland

Publisert:13. desember 2018Oppdatert:13. desember 2018, 12:00
Instituttleder Odd Magne Bakke ved Universitetet i Stavanger vitnet under rettssaken mot Nils Rune Langeland onsdag. — Jeg er usikker på om han virkelig har forstått alvoret, sa han. Foto: Tove Lie

«Umodne, vulgære og pubertale» utsagn, en utilstrekkelig kollega, var noen av karakteristikkene fra Langelands kolleger i retten onsdag. Det kan gå mot forlik i saken.

Halve delen av Langeland-rettssakens tredje dag gikk med til vitneforklaring fra Odd Magne Bakke, instituttleder for Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Dette skriver Khrono.

Fra 1. januar 2015 og fram til det endelige avskjedsvedtaket fra Kunnskapsdepartementet i mars i år, var Bakke Langelands nærmeste leder.

I Oslo tingrett gikk han gjennom sin opplevelse av episodene som ledet fram mot at en avskjedssak ble startet, inkludert hendelser på jobbreiser til Berlin og Krakow, samt flere Langeland-innlegg på Facebook som skapte reaksjoner blant kolleger.

 «Utrygghet i arbeidsmiljøet»

Bakke fortalte at han første gang innkalte Nils Rune Langeland til personalsamtale om «uakseptabel adferd» i desember 2015. Da gjaldt det åpne innlegg på Facebook, der Langeland gikk hardt ut mot tidligere dekan Tor Hauken. Også Bakkes forgjenger som instituttleder, Marie Smith-Solbakken, hadde blitt nevnt ved navn.

Langeland hadde ifølge Bakke skrevet blant annet «eg hatar slike som denne Tor Hauken».

— Jeg syntes det var upassende at tidligere ledere ved fakultetet skal bli tatt på den måten på Facebook. Husk at Langeland på dette tidspunktet hadde like mange Facebook-venner som en middels norsk lokalavis har abonnenter. Jeg oppfattet dette som en offentlig ytring, sa Bakke.

Langeland har i sin egen forklaring nevnt at han hadde opp mot 3000 Facebook-venner.

Bakke viste videre til at slike meldinger er egnet til å skape en utrygghet i arbeidsmiljøet som for ham som personalleder var uakseptabel.

Mange møter

Senere ble det flere møter mellom Bakke og Langeland, om hendelser instituttlederen definerte som uakseptabel adferd.

To personalsamtaler i 2016, blant annet om ett tilfelle der Langeland hadde skrevet at pedagoger «bør deporteres» og ett der han skrev om hvor sterkt han mislikte pakistanere. Og en rekke møter gjennom 2017, året da UiS fattet avskjedsvedtak i november. Om overstadig beruselse på konferanse i Berlin, og beruselse og upassende kommentarer til kolleger på instituttreise til Krakow.

Ifølge Bakke hadde Langeland samme reaksjonsmønster omtrent hver gang han ble konfrontert med nye, uheldige episoder:

— I alle samtalene beklager han og sier at det ikke skal gjenta seg. Men det skjer ingen endring i adferden. Da blir jeg usikker på om han virkelig har forstått alvoret, sa Bakke, og la til:

— Jeg mener at jeg så godt jeg har kunnet, både muntlig og skriftlig, har sagt fra om hva konsekvensene kan bli. Da må jeg kunne forutsette at en professor skjønner hva dette dreier seg om.

Startet avskjedssak

Bakke fortalte at en avskjedssak ble startet på bakgrunn av at Langeland, etter å ha inngått avtale om rusoppfølging få uker i forveien, møtte på jobb i alkoholpåvirket tilstand i oktober 2017. Professoren kom innom Bakke på hans kontor, og luktet ifølge instituttlederen sterkt av alkohol.

En promilletest som ifølge Bakke ble utført et par timers tid etter at han først mistenkte at Langeland var påvirket, viste 1,61 i promille.

Bakke fikk også vite at Langeland hadde sendt meldinger som «skulle ønske du var min domina» til sykepleieren som var ansvarlig for rusoppfølgingen. Da var tilliten borte fra instituttleders side.

— Jeg så ingen evne eller vilje til endring. Jeg hadde hatt et håp om at han kunne gripe muligheten han fikk gjennom tilbud om behandling, men den muligheten grep han ikke. Da så jeg ingen annen utvei enn at en sak om avskjed var på gang.

Instituttlederen avviste blankt at avskjedsprosessen kom i stand fordi universitetet «ga etter» for det betydelige trykket fra medier den samme sensommeren, etter at Langelands grove private meldinger til flere unge kvinner hadde blitt bredt omtalt.

— Vi var under press på et tidspunkt den sommeren. Langeland fikk da avtale om å tas ut av undervisning, og vi var bevisste på å stå imot presset utenfra. Men så roet situasjonen i mediene seg, og presset hadde falt bort da det ble aktuelt å gjøre avskjedsvedtak. Det var overhodet ikke noe press på hvordan vi skulle håndtere saken, sa Bakke.

— Ser ikke alvoret

Mot slutten av sin utspørring spurte statens advokat Hilde Lund om instituttlederen hadde noe å tilføye som hun ikke hadde spurt om, men som han mener er viktig at kommer fram.

Bakke tok en kort tenkepause, før han sa:

— Jeg ser at Langeland har latt seg intervjue fram mot denne rettssaken, og jeg må si at jeg dessverre ser det samme mønsteret og gjør samme erfaring som da jeg hadde personalansvar for ham. At han på den ene siden beklager og sier at han har vært dum, men så er det alltid et «men». Det forsterker inntrykket av at han ikke tar situasjonen inn over seg, sa Bakke, og fortsatte:

— Han har prøvd å framstille det som om det fantes en kampanje mot ham, at han ble forfulgt. Til Forskerforum sa han at promilletesten han måtte ta på jobb viste hvor ille det var. Men han hadde jo skrevet under på en avtale på at det kunne skje. Vi har lagt til rette for et behandlingsopplegg, men så brukes det som en situasjon der vi skal være ute etter å ta ham. For meg indikerer det at man ikke kan være sikker på hva som egentlig glir inn av realitetene i saken.

Kalte kollega «feministfascist»

Etter lunsj onsdag var Eva Jakobsson først ut i vitneboksen. Den svenskfødte førsteamanuensen har vært kollega med Langeland, og hun vitnet om særlig en episode på det mye omtalte julebordet i desember 2009.

Der hadde hun fortalt kolleger at hun var glad for at hun skulle begynne som gjesteforsker i Munchen.

— Men da «gapar» Nils Rune Langeland imot meg og kaller meg « feministfascist», og sier deretter at slike personer som meg sikkert passer bra i Munchen, fortalte Jakobsson. Etter dette skal han ifølge Jakobsson ha henvist til svenske anklager mot Julian Assange og vist til hvor farlig det var for hvite middelaldrende menn å reise til Sverige. (Assange ble anklaget for voldtekt og seksuelle overgrep i Sverige, men etterforskningen er nå avsluttet og saken henlagt. Red.mrk.)

— Jeg spurte ham om han snakket av erfaring, sa hun, og forklarte videre:

— Jeg synes det var plagsomt å bli behandlet på denne måten av en kollega. Jeg er vant til at de fleste behandler meg høflig og vennlig, sa Jakobsson som også senere i vitnemålet fortalte at hun ikke ble med på institutt-tur til Krakow fordi hun var redd for hvordan Langeland skulle oppføre seg.

Dagen etter julebordet ringte hun daværende instituttleder, Marie Smith-Solbakken, og fortalte hva som hadde skjedd.

— Enten i romjula, eller på nyåret, fikk jeg en mail fra Langeland som beklaget det hele. «Vi får sette det på kontoen for fyll», skrev han ifølge Jakobsson.

Ikke snakket om saken

Statens advokat Hilde Lund viste til at Langeland selv tidligere i uken hadde vist til at det var skværet opp i denne saken mellom de to.

— Vi har ikke snakket sammen om denne episoden. Men fordi jeg har denne historien med ham, så har jeg prøvd å håndtere han på en korrekt måte etter dette, sa hun.

— Hvis Langeland vinner fram og avskjeden blir kjent ugyldig, hvordan vil du se på å få ham tilbake som kollega, spurte advokat Lund.

— Jeg har aldri tidligere hatt en slik kollega, så det blir vanskelig, særlig etter denne rettssaken. Men jeg skal prøve å behandle ham korrekt som jeg gjør med mine andre kolleger, sa hun, men understreket at hun syntes at hele situasjonen var både sørgelig og absurd.

— Jeg har aldri drømt om at jeg skulle komme i en slik situasjon som dette og det er trist og sørgelig. Også for deg, Nils Rune, at du ikke forstår hvordan din oppførsel påvirker oss, sa hun direkte henvendt til Langeland.

Berg: En ubehagelig rolle

Neste vitne var UiS-professor Roald Berg, som er gift med Eva Jakobsson. Han fortalte at hans forhold til Langeland hadde endret seg.

— Det var ganske spesielt. Fram til 2010 hadde Langeland en litt krypende og underdanig holdning til meg og ba ofte om råd, for eksempel når han fikk avslag om professoropprykk. Jeg oppfattet han som en som søkte vennskap og støtte hos en eldre mann, det var litt ubehagelig å ha denne rollen, forklarte Berg. Det var tydelig av reaksjonene til Langeland på sidelinjen at han ikke likte, eller skjønte, det han hørte fra Berg her.

Berg fortalte også hvordan han etter en to dagers konferanse i København i 2010 ble kalt for sladrehank og «angiver» av Langeland. Langeland hadde oppført seg som om han var beruset før middagen, under middagen hadde han vært fraværende, men på pub etter middagen hadde han ifølge Berg, vært overstadig beruset.

— Jeg ble bekymret for hva han kunne finne på. Han var ikke med flyet hjem, og på mandag var han ikke kommet tilbake og var ikke på jobb. Da sa jeg fra til instituttleder. Onsdag var han på jobb igjen og var opprørt fordi jeg hadde sladret til sjefen, fortalte Berg.

Beskyldt for angiveri

Flere år senere, i 2016, hadde han fått en epost fra Langeland hvor han hadde skrevet at det var «du og Eva som anga meg til Bakke. Eg ble kalla inn på teppet. Eg likar ikkje angiveri».

— Mailen var ubehagelig og kanskje litt truende, sa Berg.

Berg sa også at han hadde reagert sterkt på Langelands ytringer om pakistanere og de grove meldingene han hadde sendt til ulike kvinner.

— Jeg opplevde disse seksuelle uttrykkene til Langeland som umodne, vulgære og pubertale. Jeg har hørt dem før - i brakkene til umodne 19-åringer i militæret. I Bergen kaller vi det for griseri, sa Berg, og fortsatte:

— De er ikke bare grisete og umodne og vulgære. Men seriøst handler dette om kvinneforakt og kvinnehat. Og det må oppfattes sånn. Våre egne kvinner og studenter må oppfatte dette som farlig og skummelt. De unge mennene i dag må også oppfatte dette som truende og forvirrende, mente professor Berg.

Hvor mye er alkoholistkortet verd?

Advokat Lund spurte hvordan han så på å eventuelt få Langeland tilbake på jobben.

— Min oppgave er å fortelle hva som har skjedd. Denne saken har invadert livet mitt og jeg har brukt altfor mye tid på å tenke på dette, sa Berg og fortsatte:

— Hvor mye er alkoholistkortet verdt? Handler det om alkohol eller andre ting? Langeland har aldri vært innstilt på å delta eller ta tak i alle disse ekstra og kjedelige tingene som også hører med til jobben rundt forelesninger og eksamener. Har han egentlig lyst til å jobbe, eller lider han av en slags arbeidsvegring, undret Berg.

Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld gjorde oppmerksom på at det ikke er noe i avskjedssaken mot Langeland som handler om at han ikke har utført jobben sin, eller kritikk av ham rent faglig. Brygfjeld spurte også Berg om han nå avdiagnostiserte Langelands forhold til alkohol.

— Det er ikke min mening å dele ut noen diagnoser. Jeg har bare delt erfaringene mine fra et langt liv i et arbeidsfellesskap, sa professor Roald Berg.

Wagner og Tysdal

Langelands kolleger, førstelektor Olav Tysdal og David Wagner, vitnet også onsdag, uten at det kom fram mye nytt. Wagner fortalte om turen til Krakow og hvordan Langeland måtte forlate restauranten før hovedretten fordi han var for beruset.

Wagner vitnet via facetime fra utlandet at han fortsatt sto inne for redegjørelsen han hadde sendt som verneombud og som tidligere i uka ble lest opp i retten.

Tirsdag vitnet blant annet historieprofessor Gunnar Nerheim og jusprofessor Ola Mestad, og kunne fortelle om samarbeid med Langeland, henholdsvis om undervisning og akademiske utgivelser, som i det store og hele hadde fungert bra.

Mestad trakk fram Langeland som en svært kreativ, original og arbeidsom akademiker, blant annet i forbindelse med en kommentarutgave av grunnloven som ventes ut neste år. Budskapet fra de tidligere kollegene Tysdal og Wagner hadde en annen tone:

Advokat Lund spurte Wagner hvordan forholdet var til Langeland som arbeidskollega.

— Min opplevelse av hans gjøremål, som undervisning og veiledning, er at det er meget utilstrekkelig. For å si det pent, sa Wagner.

Også Tysdal la vekt på at andre kolleger hadde måtte backe opp for flere av Langelands arbeidsoppgaver som han ikke gjorde.

Mulig forlik torsdag

Torsdag er det nest siste dag i retten, og regjeringsadvokaten tilbød seg å droppe to vitner: tidligere instituttleder Marie Smith-Solbakken og tidligere studentleder Jørgen Sjøberg.

Langelands advokat protesterte på at Smith-Solbakken skulle slippe å vitne, men godtok at studentlederen kunne slippe. Rektor Marit Boyesen skal også etter planen vitne torsdag, det samme skal UiO-professoren som ledet historikerturen til Berlin, Ruth Solveig Hemstad, samt forfatter Heidi Helene Sveen som mottok grove meldinger fra Langeland i 2011.

Men helt på tampen av dagen oppfordret dommer Elisabeth Jordan Ramstad partene til forliksforhandlinger.

— Når man i en arbeidsrettssak står så nær hverandre, synes jeg det ligger ganske stor verdi å forsøke å komme seg over den lille avstanden som er. Så vidt jeg kan forstå vil arbeidsgivers interesse i en slik sak ofte handle om at arbeidsforholdet blir avsluttet, sa hun.

– Med tilbudet fra Langeland har man kommet i mål med det, mente hun ifølge Forskerforum.Hun varslet tidligere i uka at hun vurderte å oppfordre til forlik, nå har altså dommeren bestemt seg og oppfordringen er der.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed