UH-toppene takker nei til tilbud om kartlegging av seksuell trakassering

Publisert:16. november 2018Oppdatert:16. november 2018, 14:51
Her er rektor Frank Reichert ved UiA på representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet på Lillehammer i november i fjor da han fikk oppdraget om å lede arbeidet mot seksuell trakassering og mobbing i akademia. Nå takker styret nei til forslagene hans til kartlegging. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Universitetet i Agder garanterer for finansiering og gjennomføring av en kartlegging av seksuell trakassering i akademia. Men styret i Universitets- og høgskolerådet har takket nei. Enstemmig.

Universitets- og høgskolerådets (UHR) egen arbeidsgruppe mot seksuell trakassering ville lage en nasjonal kartlegging av seksuell trakassering blant ansatte i akademia, skriver Khrono. Over et år etter at metoo-kampanjen eksploderte over hele verden har forslaget blitt enstemmig nedstemt av styret i UHR.

Nå skal spørsmålene som er utarbeidet av arbeidsgruppen mot mobbing og seksuell trakassering i akademia sendes ut til de enkelte universiteter og høgskoler, og så er det opp til hver enkelt når og om de bruker spørsmålssettet - i egne kartlegginger.

Egen arbeidsgruppe ønsker kartlegging

I november 2017 nedsatte også Universitets- og høgskolerådet en egen arbeidsgruppe som skulle jobbe med mobbing og seksuell trakassering. Gruppen er ledet av Frank Reichert, rektor ved Universitetet i Agder.

Til styremøtet i UHR 12. november ganske nøyaktig ett år senere, lå blant annet følgende forslag på bordet:

«UHRs styre vedtar å gjennomføre en kartlegging av mobbing, trakassering og seksuell trakassering for ansatte i UH-sektoren. Styret ber UHRMOT om å gjennomføre kartleggingen. Styret takker Universitetet i Agder for finansieringsgaranti av kartleggingen og kommer tilbake på et senere tidspunkt med forslag om en eventuell felles finansiering.»

UH-toppene sa nei til nasjonal kartlegging

Men dette forslaget ble nedstemt. Generalsekretær Alf Rasmussen forteller at styret i Universitets- og høgskolerådet behandlet innspill fra arbeidsgruppen mot mobbing og trakassering (UHRMOT) på sitt møte sist mandag:

— Styret ga stor honnør til gruppens store og viktige arbeid også på dette området. Styret besluttet at man ville opprettholde sitt opprinnelige mandat, der man ber om at spørsmålsguiden fra gruppen oversendes medlemsinstitusjonene slik at de kan benytte dem i sitt eget interne arbeid i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelser, skriver generalsekretær Rasmussen i en epost til Khrono.

I tillegg spurte Khrono UHRs generalsektretær:

— Som dere vil se av oppslag i Khrono torsdag morgen foreligger resultatene av kartlegging på OsloMet. De har gjort nybrottsarbeid her blant ansatte i akademia. Et eksempel til etterfølgelse?

— Når det gjelder arbeidet som er gjort på OsloMet, så illustrerer den modellen det styret sier om at institusjonene følger opp hver for seg. Om de i tillegg vil dele sin erfaring med andre institusjoner, så er det en måte å jobbe på som vi ofte benytter i UH-sektoren, skriver Rasmussen.

Reichert: En undersøkelse er svært viktig

Frank Reichert, rektor ved Universitetet i Agder (UiA) leder gruppen Universitets og høgskolerådet (UHR) har nedsatt for å jobbe med og mot seksuell trakassering. Forskere ved UiA har tidligere kartlagt mobbing og seksuell trakassering blant studenter ved noen utvalgte høyere utdanningsinstitusjoner. Reichert gikk den gang ut og var sterkt rystet over resultatene av undersøkelsene, og mente at funnene var skremmende.

Siden den gang har UiA-rektoren engasjert seg sterkt mot seksuell trakassering og mobbing.

Reichert forteller til Khrono at i mandatet til gruppen hans heter det at «Arbeidsgruppen utarbeider forslag til … spørsmål til bruk i forbindelse med kartlegginger av arbeids- og læringsmiljø på UH-institusjonene.»

UiA-rektoren vil ikke si om han er skuffet over at han ikke får gjennomføre en nasjonal kartlegging i uh-sektoren i regi av paraplyorganisasjonen i sektoren, UHR.

— Vårt forslag var at vi skulle hjelpe til med å gjennomføre en bred undersøkelse på seksuell trakassering i sektoren. Når UHR-styret nå vil sende våre spørsmål til institusjonene heller, forventer vi at institusjonene tar våre spørsmål med seg når de lager sine egne undersøkelser, sier Reichert til Khrono.

Viktig med kartlegging

— Hvor vesentlig var en slik kartlegging for deg og din gruppe?

— Generelt vil jeg si at en undersøkelse av trakassering og mobbing blant ansatte er svært viktig. Vi prøvde å forstå motivasjonen for en slik undersøkelse, foreslå løsninger for den og se på konsekvensene av en slik undersøkelse, svarer Reichert.

— Hva blir det viktigste dere skal jobbe med framover da?

— Utvikling av lederopplæring, for eksempel for UHRs dekanskole. Det er svært mange gode kurs tilgjengelig allerede i sektoren og gjennom likestillings- og diskrimineringsombudet og Arbeidstilsynet. Det er et stort behov for å bygge kompetanse på dette området, mener Reichert.

Somler med informasjon

Under arrangementet til Universitets- og høgskolerådet på Arendalsuka i år kom det fram at en annen kartlegging som Reicherts arbeidsgruppe har gjort, viser at bare 9 av 24 høyere utdanningsinstitusjoner har lett tilgjengelig informasjon på sine nettsider om hvordan man skal si fra om uønsket seksuell oppmerksomhet eller trakassering.

Over halvparten av de undersøkte institusjonene, 15 stk, har altså ikke slik informasjon lett tilgjengelig.

Ifølge rektor Frank Reichert, som på Arendalsuka presenterte resultatene fra undersøkelsen, ønsker de at universiteter og høgskoler skal vise åpenhet slik at også eksterne skal kunne varsle og finne fram til hvordan man kan si fra om trakassering fra ansatte eller andre ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.

NSO: Nå må institusjonene begynne å levere

Leder for Norsk studentorgansiasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, sitter også i styret i UHR, og var til stede på møtet som stemte ned en nasjonal kartlegging.

— Det er institusjonenes ansvar å sørge for at de har gode tall og fakta både om studentene, men også om sine ansatte når det gjelder seksuell trakassering. Hvis institusjonene selv mener at det er bedre at de selv jobber opp egne tall slik man nå vedtok, er det helt greit for oss, men nå må institusjonene begynne å levere tiltak og resultater på dette området, sier en bestemt studentleder Mikalsen.

Han forteller at NSO siden høsten 2017 har arbeidet med å få fram tall og fakta på seksuell trakassering, og få spørsmål om dette inn i spørsmålsbatteriet, eksempelvis i Studiebarometeret.

— Men så langt har vi altså ikke lykkes med dette. Det er jo et svært viktig poeng at vi får kartlagt omfanget av dette både for studenter og ansatte. Undersøkelsene må jevnlig følges opp, og tallene bør det rapporteres på jevnlig til institusjonens ledelse og styret, understreker Mikalsen.

— Ikke bra nok på informasjon

Mikalsen legger til at han ikke forstår hvorfor det er slik vegring mot å stille spørsmål om seksuell trakassering.

— Enten så får man jo kartlagt at situasjonen ikke er så ille som man tror, eller så får man, som hos OsloMet, tall på bordet som viser at man har langt flere saker enn det som har kommet gjennom etablerte varslingsrutiner.

— Må ha åpenhet

— I fjor høst røsket uten tvil metoo-kampanjen opp i en uprofesjonell drittkultur som har fått gli under radaren til mange ledere i mange år. Vi er her for å sørge for at dette ikke går under radaren igjen. Og for å minne om at sektoren foreløpig ikke har gjort nok, sier Mikalsen og legger til:

— Vi trenger åpenhet rundt dette, og utdanningsinstitusjonene må kunne tåle at vi sjekker om de gjør det de skal.

Mikalsen mener også man må se på lovverket.

— Jeg mener også at arbeidsgruppen som har fått i oppdrag å revidere UH-loven må se på behovet for å tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å sikre studenters læringsmiljø og sikkerhet på campus, sier Mikalsen.

Rice ville ha kartlegging før #meetoo

Sommeren 2017 skrev Khrono mange saker rundt seksuell trakassering. Noen av dem handlet om den omtalte Langeland-saken, men slett ikke alle.

I oktober 2017 eksploderte så metoo-sakene i offentligheten, men før dette - i september 2017 - sa rektor på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nå OsloMet, Curt Rice at han ville gjennomføre en egen undersøkelse om seksuell trakassering.

Det har han nå gjort.

Slett ikke alle var enig med Rice i at det var viktig med kartlegging, men i november 2017 var UiO-rektor Svein Stølen blant dem som ombestemte seg:

Khrono spurte Stølen i november 2017 hva som fikk ham til å snu. Og han svarte:

— Jeg må bare innrømme at historiene som nå kommer fram og ikke minst omfanget av seksuell trakassering ryster meg, og jeg forstår at også hos oss må det være store mørketall, sa Stølen den gangen og la til:

— Derfor har jeg snudd og ønsker at vi i tillegg til at vi nedsetter arbeidsgruppen og jobber med konkrete tiltak for å forebygge trakassering, så må vi også finne ut av omfanget.

Lener seg til kartleggingen Reichert hadde varslet

Rektor på Universitet i Oslo (UiO), Svein Stølen, sier i dag til Khrono at UiO har valgt å støtte seg på UHR-kartleggingen.

— Vi har parallelt vært veldig opptatt av å få satt i gang tiltak mot seksuell trakassering, sier Stølen til Khrono.

Onsdag 14. november har han både diskutert situasjonen i sin koordineringsgruppe for likestilling og mangfold, samt i påfølgende dekanmøte.

— Vi har vår egen arbeidsgruppe ledet av Ragnhild Hennum. Vi har satt kursing høyt på dagsorden. Når vi er ferdig med ledelsen på fakulteter og institutter skal vi videre ned i organsiasjonen, forteller Stølen som sier at de bruker betydelige ressurser på denne kursingen.

Stølen trekker fram at de har jobbet opp tydeligere kommunikasjon av universitetets etiske retningslinjer og at man jobber med noe man kan kalle plakat for adferd,

— Vi ser på vår policy for alkoholbruk og vi forbedrer måten vi tar i mot nyansatte på. Itillegg ser vi på Vær varsom-regler for opptreden på sosiale medier, sier UiO-rektoren.

Rice: Nybø må være tydelig

Rektor på OsloMet, Curt Rice, leder også Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen (Kif-komiteen). Senest i sommer sendte de brev til UHR der de understreker at kartlegging er viktig. Samtidig skriver de at kartlegging ikke må være det eneste tiltaket man gjør.

— Jeg har ikke kunnskap om diskusjonen UHR-styret har hatt i denne saken. Det som åpenbart er viktig er at kartleggingen nå blir gjort og at det er en stor fordel at vi bruker mest mulig ensarta spørsmål i hele sektoren, slik at man få sammenlignbare tall. Det vil være verdifullt for alle i sektoren, mener Rice, og legger til:

— Man må få en nasjonal kartlegging, og jeg må ta høyde for at UHR -styret har gode argumenter for at den framgangsmåten de nå har valgt er den beste og mest effektive.

Han påpeker samtidig at det ers vært viktig at statsråd Iselin Nybø følger dette arbeidet med argusøyne.

— Det er veldig viktig at hun nå uttrykker en klar forventning til at institusjonene nå gjør jobben sin. En setning eller to i tildelingsbrevet kunne være en effektiv måte å kommunisere det på, sier Rice.

I brevet fra Kif-komiteen til UHR heter det blant annet:

«Vi vil understreke at en kartlegging av omfanget av trakassering i hele UH-sektoren er viktig. Pr i dag har vi ikke en fullstendig oversikt over utbredelsen av trakassering i norsk akademia.»

Diskuterer spørsmål også i ARK

Kirsti Godal Undebakke, er seniorrådgiver ved NTNU og prosjektkoordinator for det som kalles ARK - Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen.

Undebakke forteller at fram til nå er det 19 norske og to svenske høyere utdanningsinstitusjoner som har brukt ARK en eller flere ganger.

ARK har ikke hatt noen spørsmål om seksuell trakassering og skal ifølge Klassekampen ha fått kritikk for dette allerede i 2013, da den ble innført.

Undebakke forteller til Khrono at man er i gang med revisjon av spørsmålene.

— Vi har ikke konkludert rundt hvilke spørsmål som skal inn i spørreskjemaet. Vi kommer til å være i prosess rundt dette til ut på våren i 2019. Nytt skjema skal lanseres i august 2019, forteller Undebakke.

Hun legger til at det jobbes med en felles kartlegging av forekomst av seksuell trakassering i hele sektoren. Dette i regi av arbeidsgruppa som UHR opprettet og som ledes av Frank Reichert.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed