Denne brearmen er for lengst smeltet bort

Publisert:9. november 2018Oppdatert:9. november 2018, 15:51

Nigardsbreen i Jostedalen smelter i rekordfart, 81 meter er forsvunnet bare i løpet av 2018. I en tid med økende klimaendringer, er historiske brefotografi viktig kildemateriale for å dokumentere og synliggjøre langsiktige variasjoner og forandringer ved isbreene.

Brearmen på Nigardsbreen, der mannen med dress poserte for fotograf Knud Knudsen i 1874, er for lengst forsvunnet. I dag ville en tilsvarende posør eller selfie-turist forhåpentligvis bli kjeppjaget, på grunn av de livsfarlige sprekkene og hyppige kalvingene bresmeltingen fører til.

Knud Knudsen (1832-1915) fotograferte ved Nigardsbreen ved tre anledninger mellom 1874 og 1896. Ved hvert besøk ble mange av motivene fotografert fra de samme stedene, noe som gjør det mulig å følge utviklingen av Nigardsbreen i en drøy tjueårsperiode.

Bergens Museum startet like før århundreskiftet bremålinger ved Jostedalsbreen, målinger som årlig ble publisert i Bergens Museums Årbok. Geologen John Bernhard Rekstad (1852-1934) hadde ansvaret for målingene fra 1899 til 1932, samtidig som han årlig fotograferte de ulike brearmene.  I Rekstads fotosamling ved Spesialsamlingene finnes en rekke motiver fra Nigardsbreen, fotografier til dels fra samme ståsted som Knudsens bilder fra 1874.

Den vordende botanikkprofessor Knut Fægri (1909-2001) overtok ansvaret for bremålingene i 1932. Samtidig var han i gang med et femårig feltarbeid ved Jostedalsbreen, i forbindelse med doktorgraden sin om langtidsvariasjoner og plantesuksesjon ved Nigardsbreen og Jostedalsbreen, en doktorgrad han avla som 25-åring i 1934. I fire av feltbøkene fra studiene i Jostedalen, bevart ved Spesialsamlingene sammen med Fægris øvrige arkiv, ser vi at Fægri brukte fotografi på en svært bevisst måte. Før avreise i 1931 noterte han i feltboka utgifter til innkjøp av brefotografier av Knudsen og Rekstad. Fægri hadde med seg disse bildene ut i felten, lette seg frem til stedene bildene var tatt fra, og fotograferte selv breene fra samme sted. Flere steder i feltbøkene skriver han at han «kopierer Rekstad», og Knudsens bilder fotograferer Fægri «fra samme standpunkt som tidligere». Fægri brukte de eldre brefotografiene til komparative studier eller refotografering i felten, en metode som de to siste tiårene har vært svært utbredt innen moderne bre- og klimaforskning.

Fægris bruk av Knudsens og Rekstads brefotografier, og hans egen brefotografiske praksis, synliggjør potensialet til historiske brefotografier som kilde- og dokumentasjonsmateriale, og ikke minst som uvurderlige primærkilder for dagens klima- og breforskning.

Fotografier fra Nigardsbreen finnes i Marcus, og mer om feltarbeid og brefotografi kommer i Universitetsmuseets Årbok for 2018.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed