UiB snur om mistillit: «En svært uheldig formulering fra vår side»

Publisert:1. oktober 2018Oppdatert:1. oktober 2018, 14:58
«Formuleringene fra universitetet har tatt litt av»: Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen mener budskapet om mistillit aldri skulle ha gått ut i brev til Kunnskapsdepartementet. Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm til høyre i bildet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Dag Rune Olsen beklager at Universitetet i Bergen konkluderte med mistillit til nemnda som avgjør innsynsklager mot universitetene, og forteller at budskapet aldri skulle vært sendt ut.

«UiB har ikke lenger den nødvendige tillit til at Felles klagenemnd sine avgjørelser er korrekte og forsvarlige.» Dette er den aller siste setningen i et brev fra Universitetet i Bergen (UiB) til Kunnskapsdepartementet, og formuleringen har skapt rabalder. Brevet fikk krass kritikk av flere presseorganisasjoner i helgen. Nå rykker UiB-rektor Dag Rune Olsen ut og beklager, skriver Khrono.

Felles klagenemnd avgjør blant annet klager på saker om innsynsnekt fra universiteter og høgskoler, og har i flere nylige saker tatt avgjørelser som UiB og andre institusjoner mener går for langt i å tillate innsyn. På Høyden fikk før sommeren innsyn i flere varslingssaker om seksuell trakassering, som UiB hadde nektet å gi ut. 

Burde ikke blitt sendt ut

— En svært uheldig formulering fra vår side. UiB er en statlig institusjon, og å gå ut med at man ikke har tillit til andre statlige institusjoner, organer eller råd, det kan man rett og slett ikke tillate seg. Det er stor forskjell på å være uenig i beslutninger og utfordre deres lovfestede rett til å fatte vedtak, sier Olsen til Khrono.

— Hvordan havnet da akkurat den konklusjonen i brevet?

— Når vi utferdiger slike brev, utarbeides det tekst, og i dette tilfellet gikk teksten lengre enn vi kan stå inne for. Det burde ikke blitt sendt ut. Men det er universitetsdirektør og rektor som signerer alle slike brev, så det ansvaret er vårt, og jeg kan godt beklage. Her har det vært lite kvalitetssikring på rektors bord. Når vi ser at innholdet ikke er greit, må vi stå rakrygget og ta imot kritikken for det, sier Olsen.

Da På Høyden skrev om saken 24. september sa universitetsdirektør Kjell Bernstrøm dette: 

– Vi mener at fortolkningen av offentleglova går for langt, og ønsker en avklaring rundt jussen på dette feltet. Vi mener blant annet at å bli hengt ut i media blir dobbel straff.

I dag sier rektor Olsen:

— UiB har ikke som målsetning å avvikle eller sette til side Felles klagenemnd.

Enig i kritikken mot seg selv

Kritikken for budskapet om mistillit til nemnda lot ikke vente på seg:

I helga reagerte norske pressestopper sterkt i Khrono, og lot seg sjokkere over at UiB virket å ville avvikle nemnda som har fått i oppgave fra Kunnskapsdepartementet å avgjøre i innsynsklagesaker.

— Det er bekymringsfullt at en akademisk institusjon, som bør være opptatt av å verne om de grunnleggende prinsippene vårt liberale demokrati er bygget på, nå ser ut til å ville overse de samme prinsippene, fordi de oppleves som ubehagelige for dem selv. Det vitner om svakt utviklet refleksjonsnivå og dårlig demokratisk forståelse, uttalte Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, til Khrono.

UiB-rektor Olsen sier han forstår og er tildels enig i kritikken mot seg selv.

— Hvis jeg oppfatter essensen i kritikken riktig, går den hovedsakelig på om vi har tillit til Felles klagenemnd og deres rolle, og sånn sett er jeg jo enig i det vi har fått kritikk for. Jeg oppfatter ikke at vi har fått kritikk for å markere uenighet i nemndas avgjørelser, og uenighet er noe vi forbeholder oss retten til å markere også i framtiden.

Demper anklager om «vilkårlig synsing»

Nå venter flere brannslukkingssamtaler for rektor Olsen: Han skal presisere UiB-ledelsens holdning til nemnda overfor sitt eget universitetsstyre, og varsler at han i løpet av dagen mandag skal kontakte Felles klagenemnd direkte for å avklare hva budskapet i brevet egentlig er.

— Nemndas leder har jo etterlyst direkte dialog med UiB, i stedet for via departementet?

— Ja, og det hadde helt sikkert vært vel så fruktbart å be om et møte for å klargjøre en del av våre synspunkter, høre hvordan de tenker og finne ut hvordan vi kan bedre argumentasjonen på begge sider. Når jeg får henvendt meg til nemnda i løpet av dagen, vil jeg være åpen for et eventuelt møte, kanskje også med representanter fra andre utdanningsinstitusjoner, men dette må også nemnda selv få ha et synspunkt på, sier Olsen.

— Står fremdeles kritikken om at nemnda driver «vilkårlig synsing», som formulert i brevet?

— Vi kommer ikke nødvendigvis alltid til å ha sammenfallende vurderinger med Felles klagenemnd. Men når vi blir overprøvd, legger vi til grunn at avgjørelsene i nemnda er grundig gjennomarbeidet. Vi sitter ikke på info som tilsier at nemnda har drevet med synsing uten grunnlag i solide vurderinger.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed