– Det er nemnda som avgjør

Publisert:2. oktober 2018Oppdatert:2. oktober 2018, 11:41
Felles klagenemnd behandler klagesaker som gjelder innsyn, men også andre saker. Fra venstre leder Marianne Klausen, nestleder Bjørn Henning Østenstad, Aleksander Milde, Mari Arnekleiv Bækkelund, Deeksha Bhatnagar (sekretariatet), Kjetil Sudmann Larssen, Greta Hilding og Kristi Fjelde Tjelle.

UiB må forstå og akseptere at de må rette seg etter avgjørelsene til felles klagenemnd, mener nemndleder Marianne Klausen.

Universitetet i Bergen har gått svært hardt ut mot felles klagenemnd, som har gjort offentlige flere dokument universitetet har ønsket å holde hemmelige. Det dreier seg blant annet om varslingssaker om seksuell trakassering, og generelle resultat fra arbeidsmiljøundersøkelser. UiB har ikke tatt kontakt med felles klagenemnd om sakene, men i stedet bedt Kunnskapsdepartementet, som eier både UiB og klagenemnden, om å frata klagenemnden myndigheten. UiB-rektor Dag Rune Olsen har senere gått ut og moderert formuleringene i brevet noe, etter å ha fått kraftig kritikk i pressekretser.

— Dette er en overraskende, egentlig sjokkerende, undergraving av et system fastsatt i lov. Jeg trodde UiB visste bedre, sier Kristine Foss, jurist hos Norsk presseforbund med innsyn som fagområde, til Khrono.

Rektor Dag Rune Olsen har etterpå gått tilbake på noen av formuleringene, og sagt at brevet aldri skulle vært sendt ut i en slik form.

– Ikke oppsiktsvekkende

Leder for felles klagenemnd, Marianne Klausen, svarer dette på hva hun synes om at UiB går til kraftig angrep på felles klagenemnd, men unnlater å ta kritikken opp direkte med nemnda:

– Felles klagenemnd har merket seg UiBs uttalelse til Kunnskapsdepartementet om at vi bør fratas ansvar for å behandle disse sakene. Etter vår vurdering gir brevet utrykk for misnøye med nemndas vurdering i noen utvalgte saker. Det er imidlertid uklart for oss hva som er den faglige begrunnelsen for denne misnøyen, utover at de ikke er enig i våre skjønnsmessige og tokningsmessige vurderinger. På generelt grunnlagt kan jeg som leder si at det ikke kan anses oppsiktsvekkende at overordet klageorgan har en annen oppfatning en underinstansen i enkelte klagesaker. Dette må underinstansen forholde seg til og i tråd med de forvaltningsrettslige prinsippene også akseptere. Det er nemnda som avgjør klagesaker i siste instans, og Kunnskapsdepartementet har liten mulighet til å overprøve den enkelte avgjørelsen.

Klausen sier at UiB vselv må svare på hvorfor de velger å sende brev til departementet og ikke legger opp til en direkte dialog med Felles klagenemnd.

– Felles klagenemnd stiller seg imidlertid positiv til en dialog med UiB om de utfordringene de beskriver i brevet. Dersom de mener at vi har en uriktig tolkning av enkelte bestemmelser i offentleglova er vi naturligvis interessert i å høre deres nærmere synspunkt på dette, sier Klausen til På Høyden.

Møte med departementet

Klausen har hatt et møte med Kunnskapsdepartementet om saken, etter at På Høyden tok kontakt med klagenemnda om brevet.

Klausen sier dette om dialogen med KD:

KD har gitt utrykk for at de er kjent med at enkelte institusjoner ikke er fornøyd med noen av avgjørelsene til nemnda, og at UiB særskilt har vært misfornøyd med avgjørelser i noen konkrete enkeltsaker. De har vært tydelige overfor meg om at nemnda treffer sine avgjørelser på selvstendig og uavhengig grunnlag. Utover dette er det ikke sendt noen særskilte signaler, annet enn at de som overordnet organ følger med på det som skjer i sektoren.

– Har dekning i jussen

Et sentralt poeng i UiBs argumentasjon er at institusjonen synes at felles klagenemnd flytter grensene «for langt», og universitetet viser til at flere dokument kunne hemmeligholdes da departementet selv var klageorgan. Nemndleder Klausen er uenig i at jussen hun og kollegaene utøver flytter grenser:

– Nemnda tar utgangspunkt i gjeldende regelverk og relevante rettskilder ved avgjørelse av sakene. De momentene nemnda bruker i sin argumentasjon har derfor dekning i de relevante rettskilder. I 2017 har flere innsynsbegjæringer vært rettet mot konkrete personalsaker samt varslingssaker. I disse sakene må hensynet til den enkeltes vern om taushetsbelagte opplysninger vurderes opp mot hensynene som er bærende for retten til innsyn etter offentleglova. Saker om seksuell trakassering og mobbing ellers i samfunnet har belyst at det er viktig at allmenheten får informasjon om hvordan sakene behandles av arbeidsgiver. På denne måten har allmenheten fått et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten.

Klausen sier at det siste årets fokus på seksuell trakassering også har vist at innsyn i disse sakene har styrket borgerne og medias mulighet til å føre kontroll og som igjen har motvirket usaklig forskjellsbehandling, og andre former for kritikkverdig bruk av makt, men at innsyn skal likevel ikke gå på bekostning av den enkeltes rett til taushet om sine personlige forhold.

– Hva som er «personlige forhold» i lovens forstand må naturlig nok vurderes konkret. Denne avveiningen kan til tider medføre krevende vurderinger og enkelte ganger har det også oppstått ulike synspunkt innad i nemnda om hvor grensen skal trekkes, sier hun.

– I enkelte saker har vi vurdert det som hensiktsmessig å synliggjøre denne uenigheten i selve vedtaket.

Behandler også studentklager

Felles klagenemnd er en del av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, og klagesakene blir forberedt av et sekretariat av jurister. Selve nemnda har sju medlemmer, der leder og nestleder er jurister, to studenter og tre har bakgrunn fra universitets- og høyskolesektoren. Også to av de andre medlemmene har juridisk bakgrunn.

Men i tillegg til klager etter offentleglova behandler nemnda saker som gjelder studenter. Nemndleder Klausen mener at det er viktig med et tverrfaglig sammensatt organ, med representanter fra sektoren, på et felt med lite presedens:

– Nemnda er sammensatt med ulik og relevant faglig bakgrunn. Alle nemndas medlemmer er med i behandlingen av disse sakene. Jeg er ikke kjent med at det finnes et organ som behandler klager på innsynsbegjæringer som er sammensatt med så mange og med så relevant erfaring noen andre steder i forvaltningen. Som leder har jeg stor tillitt til de som sitter i nemnda og deres vurderinger.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed