Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte statsbudsjettet i Christie Cafe på Muséplass, og la vekt på at det ikke er noen grunn til å bruke for mye penger når økonomien går godt.

– Jeg har et veldig instrumentelt syn på rikfolk. Jeg ser på dem som en slags velferdsstatens melkekyr, forsikret høyremannen, som forsikret at alle nordmenn er keynesianere.

Oljepengebruken ligger i årets budsjettforslag på 2,7 prosent av oljefondet, noe som er i tråd med handlingsregelen.

Store penger til plas

Under fremleggingen var mye av miljøet havklyngen i Bergen samlet, og regjeringen har en lang liste (se tabell) over havrelaterte satsinger. Særlig reduksjon av plast i havet har fått mye penger, med 250 millioner kroner i bistand, og 50 millioner kroner nasjonalt. Men det gjenstår å se om det finnes gode nok prosjekter å bruke 300 millioner kroner på.

*Økning fra saldert budsjett 2018

Røe Isaksen mener av vi må investere i forskning og utvikling rundt hav for å få flere bein å stå på i en tid der vi ser slutten av olje- og gassepoken.

– Vi må investere i fremtidends arbeidsplasser også når det er gode tider. Ikke fordi olje- og gassnæringene kommer til å bli borte, men fordi Norge trenger flere økonomiske bein å stå på. Oljeprisfallet har vist oss at vi var litt for avhengige av en næring, sier Isaksen.

Derfor peker den maritime klyngen, fra oppdrett til skipsforsikring, seg ut som særlig interessant å utvikle videre, mener næringsministeren.

Krilltokt og havhelse

Ulike typer havforskning er derfor langt fremme på listen over tiltak som får penger.

– Jeg er veldig glad for statsbudsjettet. Vi har fått en bevilgning på over 30 millioner kroner for å kjøre tokt med forskningsfartøyet Kronprins Haakon i Sørishavet for å undersøke krillbestanden og økosystemet der, og det er vi veldig glade for, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne, som understreker hvor viktig det er at Norge har en kunnskapsbasert stemme i havforvaltningen.

– Vi har store områder i Sørishavet som er helt uutforsket. Og så har vi fått et satsingsområde som heter havets helse, og som det er satt av 30 millioner kroner til, forteller Rogne.

Lavere i næringskjeden

Den varslede store opptrappingen av oppdrett er det vanskeligere å finne spor av i årets budsjett, selv om det altså er en del bevilgninger til forskning rundt økosystem og havhelse.

Biologiprofessor Dag Lorents Aksnes poengterte også overfor næringsministeren at det kunne bli for ensidig fokus også innenfor havbruk.

– Vi må tenke på lang sikt, og innenfor sjømat har vi kanskje i litt for stor grad ett bein der òg, sa Aksnes, med klar adresse til lakseoppdrett.

Han mener at vi må forske mer på hvordan vi kan høste fra havet lavere ned i næringskjeden, og ikke bare høste fra toppen.