Ønsker å gjøre som i Media City

Publisert:22. august 2018Oppdatert:22. august 2018, 09:23
Om hun får det som hun vil ønsker distriktsredaktør Sigrid Gjellan i NRK Trøndelag å ta med seg 250 ansatte og et utall tekniske rom inn i en samlokalisering med NTNU. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

NRK ønsker seg lokaler nær NTNU i Trondheim, på modell av Media City i Bergen.

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten, skriver Universitetsavisa.

– Den teknologiske utviklingen går ekstremt raskt, og vi har et stort behov for å være på ballen der, sier regionredaktør Sigrid Gjellan i NRK Trøndelag.

I løpet av høsten skal de se på hvor de skal holde til i fremtiden. Lokalene på Tyholt er gamle. De er slitt. Og de er bygd for en annen virkelighet enn den mediehuset står i nå. Øverst på ønskelisten over løsninger: En samlokalisering med NTNU.

– Vi skal utrede dette nå, og se på hvor realistisk en samlokalisering er sammenlignet med andre alternativ. Utredningen er planlagt ferdig rundt nyttår, men all eventuell bygging og flytting må jo koordineres med campusutbyggingen, sier Gjellan.

– Tyholt fungerer fremdeles. Vi bor godt her, og har ingen tidsnød.

Uutnyttet potensial

Fra før av samarbeider NRK og NTNU på flere områder. Et eksempel er på filmutdanningen hvor studenter har praksis hos NRK, et annet er større arrangement som for eksempel Starmus-festivalen. Et tredje eksempel er faktasjekkredaksjonen Faktisk.no hvor både NRK og NTNU er involvert sammen med flere andre mediehus og institusjoner.

– Potensialet er mye større enn det vi har tatt ut så langt. Vi må finne gode og nye måter å samarbeide på som gir en gjensidig nytte.

Når Gjellan får spørsmål om hva NRK har å vinne på et utvidet strategisk samarbeid med norges eldste universitet, er det teknologisiden og tverrfaglighet som trekkes frem. Selv om hun sliter med å sette fingeren på hvilken teknologi, annet enn at den er knyttet til den digitale omstillingen.

– Det er like meningsløst å i dag snakke om hva vi trenger i 2030 som det var å snakke om hva vi trengte i 2015 ved årtusenskiftet. Hva vi trenger om ti år vet vi rett og slett ikke, men vi vet at vi trenger å samarbeide med andre innovative miljøer for å kunne utvikle nye ting og være i forkant. Det er utviklingskompetansen vi trenger for å kunne gi publikum det beste innholdet vi kan, sier hun.

– Sammenlignet med de store internasjonale mediekonsernene er NRK forsvinnende lite. Samtidig må vi hele tiden utvikle innhold og løsninger for å være best på norsk innhold i en global konkurranse. Samarbeid på tvers av faggrenser er en god modell både for læring, utvikling og nyskaping. Vi kommer i hvert fall ingen vei om vi ikke er åpne for å teste ut nye løsninger.

Tettere på brukerne

Det handler med andre ord i utgangspunktet om et utviklingssamarbeid. Og det er et samarbeid også NTNU vil tjene på, mener NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– «What’s in it for NTNU?»… For oss er det å ha miljøene som skal bruke teknologien tett på svært stimulerende for både forskningen og utdanningen, og det gjelder også for NRK. For eksempel vil det bli enklere å teste nye digitaliseringsløsninger, og det kan også være aktuelt å dele laboratoriearealer, sier rektoren.

Men det er ikke bare teknologimiljøene han tror vil kunne hente ut fordeler av en samlokalisering mellom NTNU og NRK.

– På innholdssiden har jo både humanistisk fakultet og fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap mye å tjene på å kunne vandre litt rundt i et redaksjonelt miljø og diskutere forskjellige problemstillinger. Det er annen type samvirke enn teknologisiden, men også dette er attraktivt for oss.

– Jeg mener det generelt er en stor fordel for NTNU å få en såpass nysgjerrig mediebedrift tett på våre faglige miljøer, sier Bovim.

Men selv om de to nå kanskje kommer tettere på hverandre avviser Gjellan at det vil påvirke NRKs uavhengighet.

– Vi er begge frie og uavhengige institusjoner som kan inngå strategiske samarbeid med hverandre og andre. Men redaksjonelle prioriteringer i NRK gjøres uavhengig av hvilke strategiske samarbeid vi inngår. Det er ikke sånn at vi gir fra oss redaktøransvaret vårt, understreker hun.

Positive erfaringer fra Bergen

I Bergen har allerede NRK samlokalisert seg med universitetet. Eller i hvert fall deler av det. Der var NRK og universitetet blant initiativtakerne til det som i dag er kjent som Media City - et stort bygg i Bergen sentrum som blant annet har TV2, NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen på listen over leietakere.

– Universitetet i Bergen sine erfaringer er veldig gode, så de anbefaler sterkt at vi gjør dette, sier Bovim.

I Bergen sitter det en rektor som gjerne vil komme med sin anbefaling til NTNU.

– Hvorfor anbefaler dere dette så sterkt?

– Nå kan det vel påstås at det er utenfor mitt mandat å anbefale NTNU noe som helst, men noen råd kan vi gi på veien, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

Han forteller at de begynte å se på samlokalisering da alt snakket om fusjoner dukket opp. For å skape robuste fagmiljøer så UiB at de måtte se også utenfor sektoren.

– Med en slik samlokalisering kan en planlegge de uplanlagte møtene mellom sektoren og de utenfor. Det gir en ny og spennende kunnskapsutvikling, og gode og relevante utdanninger på tvers av de oppgåtte stiene i samfunnet.

Samlokaliseringen gjorde at de valgte å kaste om på medieutdanningene sine i samråd med bransjen.

Krysning media og teknologi

I tillegg skjedde det også noe de ikke hadde sett for seg, og som fikk ringvirkninger utover medieutdanningene.

– Det spektakulære som vi ikke så komme, var et hundretalls teknologibedrifter i forskjellige størrelser som også endte opp under samme tak som oss. Bedrifter som jobber i krysningen mellom media og teknologi, og det har igjen hatt ringvirkninger for informatikk-miljøene våre, sier Olsen.

Han tror NTNU kan tjene på en slik samlokalisering med NRK Trøndelag også utover de teknologiske feltene.

– Det går for eksempel an å tenke seg at den måten IKT og teknologi forstyrret mediebransjen på, bare er starten på en større utvikling. Vi begynner å se noen av de samme effektene i finansnæringen, og innen helsesektoren kan kunstig intelligens tenkes å ta over mye. Dermed kan en slik samlokalisering brukes til å forstå hva som kommer til å skje i andre bransjer, sier UiB-rektoren.

Blir ikke integrert i campusprosjektet

Men før en kommer så langt at de to institusjonene går oppå hverandre med de fordeler det bringer med seg, er det mye som skal avgjøres. På Tyholt har de ennå ikke sett seg ut potensielle eiendommer å flytte til.

– Vi har bevisst ikke tenkt så veldig mye på nøyaktig hvor vi skal plassere oss om vi går for å flytte fra Tyholt. Det eneste som er sikkert er at vi har et ønske om å komme oss nærmere byen og NTNU. Vi vil nærmere folket, og spesielt de yngre gruppene. Kommer vi nært NTNU kommer vi også nært en studentmasse som tross alt er evig unge, sier regionredaktør Gjellan.

Men ifølge Bovim er det en ting som er klart: NRK blir ikke en del av det pågående campusprosjektet.

– De må nok bygge selv, eller få noen andre til å bygge for dem. Men det kan være både integrert i campuset eller på eiendommer i umiddelbar nærhet slik som området sør for Realfagsbygget eller området rundt Teknostallen, sier Bovim, og legger til at NRK ikke er de eneste som ønsker innpass på disse arealene.

– Vi kommer til å få flere eksempler på dette. Det er flere teknologiselskaper og næringslivsaktører som ønsker å være i nærheten av oss, og vi har jo allerede mye næringslivssamarbeid. Dette blir en utvidet versjon av dagens situasjon med mange bedrifter som er inne i våre arealer med et kontor her og et kontor der, avslutter Gunnar Bovim.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed