Langeland-saken: – Dette føyer seg inn i rekken av skuffelser fra Forskerforbundet

Publisert:15. august 2018Oppdatert:15. august 2018, 13:16
– Terskelen bør være lav for å gi rettshjelp til et medlem som er utsatt for den sterkeste reaksjonen man kan få fra sin arbeidsgiver, nemlig å bli sagt opp, argumenterer professor Kristian Gundersen. Foto: Ola Sæther

Professor Kristian Gundersen er lite imponert over Forskerforbundets manglende støtte til den sparkede professoren Nils Rune Langeland.

Når den oppsagte historieprofessoren Nils Rune Langeland går til sak mot staten i desember, har han ikke sin fagforening Forskerforbundet i ryggen, skriver Uniforum

Forskerforbundet har nemlig avslått Langelands søknad om økonomisk støtte, meldte Forskerforum nylig. Begrunnelsen for avslaget vil ikke fagforeningen ut med hverken overfor Forskerforum eller Uniforum, da det anses som en sak mellom medlemmet og forbundet.

– Det er dette man har fagforeninger til

Avslaget, kombinert med hemmeligholdelsen av begrunnelsen får UiO-professor Kristian Gundersen til å reagere.

– Dette føyer seg inn i rekken av skuffelser fra Forskerforbundet, konstaterer han overfor Uniforum.

Å støtte Langeland økonomisk er ikke det samme som å støtte det han har gjort, poengterer biologiprofessoren.

– Terskelen bør være lav for å gi rettshjelp til et medlem som er utsatt for den sterkeste reaksjonen man kan få fra sin arbeidsgiver, nemlig å bli sagt opp. Å få støtte når man kommer i trøbbel med en mektig arbeidsgiver er jo nettopp noe av det man har fagforeninger til. Særlig i disse dager, der institusjonene er stadig mer opptatt av å bygge omdømme, sier Gundersen.

– Forskerforbundet må kunne begrunne det i offentligheten når de svikter et medlem. Selvsagt er det noen søksmål som er ubegrunnete, men jeg ser ikke at de har argumentert med dette, fortsetter professoren.

Han legger til at han har merket seg at det var dissens i tilsettingsutvalget som besluttet å si opp historieprofessoren.

«Henrettet» i pressen

Det var for rundt ett år siden at Khrono først skrev om Langelands seksuelt ladede meldinger til unge kvinner, av typen «Kan jeg kjøpe trusa di?». Saken har siden fått stor medieoppmerksomhet, og i et intervju med VG omtalte Langeland seg selv som «Norges første Metoo-offer». 

Likevel er det hovedsakelig hans langvarige misbruk av alkohol som har kostet ham jobben som professor i historie ved Universitetet i Stavanger. I stevningen til Oslo tingrett heter det at den «direkte utløsende årsak» til varselet om oppsigelse han mottok 9. oktober 2017, var at han få dager tidligere var observert i bakrus på jobben og en blodprøve påviste «en relativt høy promille». Dette etter at Langelands alkoholmisbruk i en årrekke hadde vært tema mellom ham og arbeidsgiver.

Gundersen antar den store medieoppmerksomheten har påvirket avgjørelsene både til UiS og Forskerforbundet.

– Tidlig i #metoo ble Langeland «henrettet» i pressen for bagatellmessige forhold. Det tror jeg både universitetet og fagforeningen har latt seg påvirke av, sier professoren.

– Tror du det kunne ødelagt for Forskerforbundets rykte å betale Langelands advokat? Eller motsatt, at det kan ødelegge for dem ikke å gjøre det?

– Jeg tror Forskerforbundet, i likhet med universitetene, kan komme i situasjoner der de blir mer opptatt av å ivareta omdømmet enn å ta vare på medlemmer. Men det vil ikke lønne seg på sikt, for de risikerer å miste tillit fra medlemmene sine, sier Gundersen, og kommer med et eksempel:

– Arnved Nedkvitne var støttet av prominente ytringsfrihetsjurister. Likevel støttet ikke Forskerforbundet anken hans til høyesterett, og det var bare så vidt han fikk hjelp i lagmannsretten. Etter dette stolte jeg ikke lenger på at de ville hjelpe meg heller, skulle jeg havne i trøbbel, sier professoren, som nå er medlem i NTL.

– Omdømme ikke en del av hensynet

Forskerforbundets generalsekretær Hilde Gunn Avløyp avviser at omdømme har hatt noe å si for avslaget på støtte til Langeland.

– Nei, Forskerforbundets omdømme er ikke en del av hensynet i slike saker, skriver hun i en e-post til Uniforum.

– Uniforum-redaktør Martin Toft etterlyser i en leder begrunnelsen for at dere ikke gir økonomisk støtte til Langelands rettssak. Nå gjør Kristian Gundersen det samme. Hvorfor tror dere media og andre er interessert i begrunnelsen for avslaget?

– Dette er en sak som har vært omfattende dekket i media, og jeg forstår at mange er interessert i den. Men det forandrer ikke vår praksis med å ikke uttale oss slike saker, understreker Avløyp.

Ga offentlige vurderinger i Nedkvitne-saken

Fagforeningen har imidlertid vært en god del mer åpen tidligere. 

Også den oppsagte UiO-professoren Arnved Nedkvitne var medlem i Forskerforbundet. Og mens saken pågikk i rettssystemet, var fagforeningen flere ganger ute i offentligheten med vurderinger. For eksempel ga Forskerforbundets hovedstyre offentlige begrunnelser både for å støtte anken til lagmannsretten, og for å ikke støtte anken til høyesterett.  

I forkant av avgjørelsen om å støtte Nedkvitne i lagmannsretten, uttalte daværende generalsekretær Sigrid Lem til Universitas at Nedkvitnes sak ikke er av prinsipiell art. – Dette er en svært spesiell sak som neppe vil få betydning for andre saker. Derfor vil den heller ikke få noen prinsipielle konsekvenser, sa hun til studentavisa.

Daværende hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad, uttalte til Dagens Næringsliv i forbindelse med anken til lagmannsretten at «– For et fagforbund ville det være en fallitterklæring å ikke la et medlem prøve sin sak i rettssystemet. Det har vi gjort. Det betyr ikke at vi har tatt stilling i saken.»

– I forbindelse med Nedkvitne-saken kom Forskerforbundet med en rekke offentlige vurderinger av saken og om den var støtteverdig. Hva er annerledes denne gang?

– Jeg var ikke i Forskerforbundet under Nedkvitne-saken og kan ikke kommentere de vurderingene som da ble gjort. Vi vurderer hver enkelt sak på selvstendig grunnlag, svarer Avløyp.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed