Ikke flere hvileskjær for Djupedal

Publisert:21. august 2018Oppdatert:21. august 2018, 09:25
— Jeg tror ikke alle må bli større og bli universiteter, men jeg tror konkurransen om forskningsmidler, studenter og regjeringens øre, vil gi de største en betydelig fordel, derfor vil prosessen med sammenslåinger fortsette, sier Øystein Djupedal om utviklingen i universitets- og høgskolesektoren. Foto: Siri Ø. Eriksen

Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal oppsummerer årets Arendalsuke. Og letter på sløret om «hvileskjæret» i uh-sektoren og Stjernøutvalget.

— Jeg blir litt stolt av dette, at vi blir et dansegulv for universiteter og høgskoler også, sier Mr.Arendalsuka og tidligere kunnskapsminister, Øystein Djupedal.

Det er fredag formiddag og Arendalsukas nest siste dag for denne gang. Khrono har svingt seg rundt i noen dager på det som en av initiativtakerne og leder av programkomiteen, Øystein Djupedal, kaller «demokratiets dansegulv».

Med i dansen har anslagsvis 90.000 besøkende vært. Kan hende rundt 20.000 flere enn i fjor. Det er vanskelig å anslå, for på Arendalsuka er det ikke billetter. Alt skal være gratis.

UH-sektoren på båttur

En undersøkelse som ble gjort av forskere ved Universitetet i Oslo i forkant og etterkant av Arendalsuka 2017 viser at den største deltakergruppen, nær halvparten, er frivillige organisasjoner. Etter dette kommer yrkes- og næringsorganisasjoner (26 prosent), offentlige institusjoner (17 prosent) og private bedrifter (9 prosent).

I år har også mange flere av de høyere utdanningsinstitusjonene rykket inn med større tyngde enn tidligere. Universitetet i Oslo hadde over 30 arrangementer, og leide båten MS Sunnhordaland der både debatter og overnatting og sosial mingling fant sted.

Universitetet i Bergen tronet mest synlig av alle i havneområdet Pollen med selveste skoleskipet Stasraad Lemkhul. NTNU og Fafo delte en båt lenger ned på brygga og OsloMet hadde arrangementer på hotell, mens Universitetet i Agder hadde sitt eget telt hvor deres over 20 arrangementer ble avviklet i løpet av uka.

Vise fram sine 35 milliarder

— Rektor ved Universitetet i Oslo sa at de får 35 milliarder kroner over statsbudsjettet og må vise hva de holder på med. Det er jeg enig i, det var en fin og klok tilnærming av rektoren, sier den tidligere kunnskapsministeren og fortsetter:

— Diskusjonen om sannhet og kunnskapsbasert politikk som sto på hovedprogrammet, fylte hele kinosalen, og er viktig inn i den offentlige samtalen, mener han.

Universitets- og høgskolerådet har hatt minst ett arrangement på hovedprogrammet til Arendalsuka de siste årene.

— Men det er ingen selvfølge å komme på hovedprogrammet i Arendalsuka. Det trenger ikke å være slik neste år, sier Djupedal.

Som leder av programkomiteen for Arendalsuka er han allerede i gang med planene for neste års program. Og det er mange som står i kø for å komme med. I år fikk de ifølge programsjefen over 140 innspill og forslag.

— Jeg vil gjerne oppfordre universitets- og høgskolesektoren til å komme med forslag til programkomiteen, før 1. november – da er sjansen meget god for å havne i hovedprogrammet, legger han til.

Angrer på «hvileskjæret»

Tidligere SV-statsråd og kunnskapsminister, nå seniorrådgiver på Universitetet i Agder, Øystein Djupedal, har grunn til å være fornøyd. Selv om mange har reist hjem, eller er på vei hjem denne nest siste dagen, er det likevel et yrende liv utenfor de store kafevinduene.

Den tidligere kunnskapsministeren (2005-2007) i Stoltenberg II-regjeringen ble kjent for en stor barnehagesatsing og for det såkalte «hvileskjæret» i høyere utdanning, da han foreslo å fryse bevilgningene til universiteter og høgskoler i 2007 på 2006-nivå.

— 12 år etter at det ble rabalder mellom deg og UH-sektoren: Angrer du på forslaget om budsjettkutt på 1 prosent og dermed et hvileskjær til uh-sektoren?

— Jeg sa det da, og sier det gjerne igjen: Kuttet på universitets- og høgskolesektoren var uklokt og burde aldri vært foreslått og gjennomført. Det rammet SV og regjeringen hardt, sier han.

Hvor hardt det faktisk rammet uh-sektoren er litt mer omdiskutert, for landets høyere utdanningsinstitusjoner hadde dengang - som nå - mange ubrukte midler på bok.

Det er skrevet mye om dette hvileskjæret, og Djupedals egen arbeidsplass, Universitetet i Agder, har en egen samleside om saken.

Advarte mot kutt

— Jeg advarte sterkt mot kuttet, og visste det ville skape betydelig rabalder. Som statsråd må du akseptere de budsjettene du får, eller gå av. Jeg valgte å fortsette fordi jeg mente helheten i budsjettet var meget god. Jeg var i kroner budsjettvinner med god margin, sier Djupedal over kaffekoppen i Arendal. Og han fortsetter:

— Kuttet på uh-sektoren var lite, og noe som faktisk ikke var vanskelig for sektoren, men det ble oppfattet som et tegn på at vi ikke ville satse på høyere utdanning. Finansdepartementet viste til de store reservene som alle universiteter hadde, som var ubrukt – slik det faktisk fortsatt er, sier han.

— I det samme budsjettet ble satsingen på forskning rekordhøy – og sterkere enn noen gang før, noe som ikke kom tydelig fram den gangen. Den som alltid understreket dette, var daværende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, minnes Djupedal.

VIlle ha Stjernø som statssekretær

Djupedal forteller også til Khrono at han i sin tid spurte tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo, og professor emeritus på OsloMet, Steinar Stjernø om å bli hans statssekretær.

— Jeg ønsket Steinar som statssekretær for høyere utdanning, dessverre fikk han ikke til å svare ja, sier Djupedal. De to var da i samme parti, mens Djupedal nå har meldt overgang fra SV til Arbeiderpartiet.

Men om han ikke fikk Stjernø som statssekretær, så fikk han ja da han spurte om Stjernø ville å utrede strukturen i høyere utdanning, i det som etterhvert ble kalt Stjernø-utvalget, og som blant annet konkluderte med at det burde bli færre høyere utdanningsinstitusjoner i landet.

Og det skulle gå noen år før det var den blåblå-regjeringen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad som fikk æren av å gjennomføre flere av konklusjonen og fusjonsforslagene til de to SVerne.

— Jeg satte ned Stjernø-utvalget, som vakte masse harme og debatt. Utvalgets innstilling, tror jeg var avgjørende for de prosesser som senere kom. Jeg synes Steinar gjorde en fin jobb med å sette dette på en nasjonal dagsorden, sier Djupedal i dag.

Større og større

— Så du er fornøyd med at alle nå skal bli universitet og at alle skal bli større?

— Jeg tror ikke alle må bli større og bli universiteter, men jeg tror konkurransen om forskningsmidler, studenter og regjeringens øre, vil gi de største en betydelig fordel, derfor vil prosessen med sammenslåinger fortsette, mener han.

Motsetningene som til tider dukker opp i sektoren, beskyldninger om fraksjonering og U4 eller U5-universitetnee mot resten vil han imidlertid ikke si så mye om.

— Men som ansatt ved Universitetet i Agder var du for noen år siden sentral i møter om finansieringsmodeller i uh-sektoren?

— Vi på Universitetet i Agder har fått til mye sammen med Universitetet i Stavanger og Nord universitet, smiler han.

Forbud mot tog

Noen titalls personer kommer gående i tog forbi kafeen på kulturhuset i Arendal der vi sitter og snakker. Ifølge plakater de bærer er det en demensvandring. Djupedal peker:

— Det der er ikke lov! Ingen får lov til gå i tog på Arendalsuka! Hvis noen får gå i tog skal alle gjøre det, sier han.

Det kan høres strengt ut, men han utdyper:

— I sentrum der Arendalsuka er vil vi at de som ønsker å påvirke, gjør det fra stands og møter, for å hindre kaos. Det betyr at utdeling av løpesedler, gatesanger, abonnementsverving og annet ikke er tillatt. Rett og slett for at det skal være mulig for alle å komme til ordet, og fordi det er tusenvis av mennesker som gjør det praktisk krevende. Alle som kommer med stand og møter blir opplyst om dette. Demenstoget var fint, og ikke problematisk, men hadde det vært tusen mennesker i tog hadde det vært utfordrende, forklarer han.

Revurderer de høyreradikale

Det har vært mer synlig politi i sentrumsgatene i år enn tidligere. Høyreradikale Alliansen og «Stopp islamiseringen av Norge» (SIAN) hadde fått tillatelse til å ha stand i Arendal, og venstreradikale Tjen folket hadde på forhånd varslet aksjoner. Dagen før ble flere arrestert av politiet, ifølge Filter nyheter, for å hindre sammenstøt.

— Jeg kjente ikke til arrestasjonene før jeg leste om dem i avisen. Neste år skal vi vurdere enda nøyere hvem som skal få stå på stand hos oss,også av de høyreekstreme. Vi vil også se på hva de publiserer i sosiale medier. Hatytringer er ikke akseptabelt, sier Djupedal.

Men de demente vandrerne og deres hjelpere rusler fredelig videre gjennom gatene som er fylt opp av stands og boder befolket av medlemmer fra ulike frivillige organisasjoner og bedrifter.

Ikke noe Morgenblad-abonnement

Arendalsuka er litt martna-stemning, men det er ingenting å få kjøpt.

— Vi sier nei til pølseselgere og andre som skal tjene penger på stand. Ingen får lov til å selge ting her, ikke nytestamentet en gang. Vi har også måttet påtale at Morgenbladet og Klassekampen prøvde å selge avisabonnementer her, sier Djupedal og legger til:

— Demokratiet er gratis, og kunnskapen skal være gratis. På arrangementer i Konserthuset i Oslo kan man betale 2000 kroner for å høre en attraktiv foredragsholder. På Arendalsuka skal alt være gratis. Vi ønsker å nå ut til flest mulig med mest mulig kunnskap og det skal ikke koste noe som helst, sier Djupedal

Han mener at det at alle arrangementene, også kulturarrangementer og konserter, er gratis, er et viktig suksesskriterium for Arendalsuka som på sju år har vokst seg større enn den svenske Almedalsveckan som har holdt det gående i snart 50 år.

Arrangørene hadde programmet klart for den første Arendalsuka i 2011, men på grunn av 22.juli-terroren ble den avlyst. Men året etter ble den arrangert for første gang.

— Almedalsveckan er forbildet vårt. Det er ikke noe poeng for Arendsalsuka å bli størst, men vi skal være relevante og viktige, sier Djupedal.

Over 1000 debatter

I år har Arendsalsuka bydd på over 1000 ulike debatter og arrangementer.

— Gjennom hovedprogrammet har vi fylt salen i kulturhuset mer enn 20 ganger. Det er helt fantastisk. Jeg trodde vi hadde nådd en topp i fjor. Men nå er denne uka blitt enda større enn det vi i vår fantasi har våget å tro, sier han, og han berømmer dugnadsinnsatsen og alle de gode hjelperne.

Det er heller ingen selvfølge å få være med Arendalsukas store minglefest. Der må man ha invitasjon for å komme inn, men utover det var også alt gratis. Minglefesten ble avholdt onsdag kveld på gjestehavna i byen, og det var ikke mange universitetsrektorer å se. Det var desto flere statsråder, stortings- og kommunepolitikere, næringslivstopper, organisasjonsledere, statsansatte toppledere, politiske rådgivere og en del journalister og mediefolk.

Tradisjonen tro er det en person som inviteres til å holde kveldens tale. Og Øystein Djupedal, den fagutdannede trønderen uten høyere utdanning men med fagbrev som trykker, som også har vært fylkesmann i Aust-Agder, introduserte sin gamle venn Eriks Solheim som kveldens taler på det som mange kaller «elitens sommerleir».

Solheim holdt forøvrig en underholdende tale med skråblikk på Norge og «utlandet», der han nå syntes det virket som om Norge var blitt størst av de to.

De ressurssterke vinner

Organisasjoner og andre deltakere har heller ingen grunn til hvileskjær skal man tro forskerne som har forsket på Arendalsuka:

— Det viktigste for organisasjonene under Arendalsuka er å drive nettverksbygging med politikere. Et gjennomgående funn i undersøkelsen er at det er de mest ressurssterke organisasjonene som lykkes best med lobbyarbeidet under Arendalsuka. Jo mer penger du bruker på Arendalsuka og jo flere politisk ansatte du har, desto bedre resultater opplever organisasjonene at de får, skriver artikkelforfatterne Ketil Raknes og Dag Wollebæk i Senter for politisk kommunikasjon (Polkom).

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed