Forskningsskipet kom tilbake etter 100 år

Publisert:6. august 2018Oppdatert:7. august 2018, 09:35

For andre og trolig siste gang kom Maud tilbake til Bergen. Roald Amundsens polarskute har hatt stor betydning for både oseanografisk og meteorologisk forskning.

100 år etter avreise og med 85 år under vann i Nord-Kanada kom ekspedisjons- og forskningsfartøyet Maud tilbake til Bergen mandag.

Endte som vrak

Selv om dekk og overbygg er forsvunnet, er det mye igjen av skuta, som ligner Fram i linjene, konstruert slik at isen skal løfte skipet opp når den presses sammen. Etter at Amundsen gikk konkurs ble Maud etter hvert brukt som radiostasjon og varelager, før hun endte som vrak i Cambridge Bay på sørsiden av Victoria Island i Kanada. I 1930 sank hun, før hun ble hevet i 2016 av Tandberg Eiendom AS, som nå er eier av vraket. Etter en overvintring på Grønland er Maud nå på vei tilbake til Vollen, der hun ble bygget.

Det var i Bergen forskeren Harald Ulrik Sverdrup kom om bord på veien til Polhavet i 1918, bare måneder etter at Geofysisk institutt var opprettet ved Bergen Museum. Det vitenskapelige utstyret til ferden ble også lastet om bord her, før turen gikk gjennom Nordøstpassasjen.

Dro fra avhandling til Polhavet

Maud-ekspedisjonen var første gang Amundsen hadde med en vitenskapsmann, og Harald Sverdrup skulle komme hjem med mengder av interessante data. Da han dro fra Bergen hadde han nylig forsvart sin doktoravhandling i Leipzig. Geofysisk institutt ved Bergen Museum, forløperen til Universitetet i Bergen var opprettet i 1917.

– Han var ikke her i mange månedene før han dro av gårde, forteller oseanograf og professor i geofysikk, Peter Haugan.

Sverdrup var allerede en del av et forskningsmiljø som skulle bli internasjonalt ledende innenfor oseanografi og meteorologi, med blant annet Bergensskolen i meteorologi som et av resultatene.

Et av forskningsfeltene Sverdrup senere jobbet med var bølgevarslingsmodeller, som ble viktige under landgangen i Normandie i 1944.

Fylte bind med kunnskap

Sammen med Odd Dahl utviklet og bygget også Sverdrup ulike oseanografiske instrumenter om bord på Maud, som var godt utstyrt med verksted for forskningsinstrumenter. Blant annet ble Sverdrup Dahls elektriske strømmåler utviklet under ferden over polhavet, for store perioder innefrosset i isen.

Tidevann på kontinentalsokkelen i Sibir, strømmålinger, måling av is, snø og stråling i atmosfære var andre felt Sverdrup jobbet med under ekspedisjonen. Dataene de hentet inn ga arbeid til forskere i årevis etterpå.

– Min bestefar, Håkon Mosby, skrev et helt bind med vitenskapelige analyser etter ekspedisjonen, forteller Peter Haugan.

Forutså havrygg

Jonas Ekman Fjeldstad utviklet viktige metoder for å analysere tidevann senere, og forutså også eksistensen av den da ukjente Lomonosovryggen, som deler Polhavet i to.

– Både planleggingen og gjennomføringen av den vitenskapelige delen av ekspedisjonen var det Geofysisk institutt ved Bergen Museum som sto bak. Instituttet ble opprettet i 1917, og du kan trygt si at Maud var dets første vitenskapelige ekspedisjon, sier Haugan.

På instituttet har de fortsatt utstilt noen av instrumentene var med på turen.

Isbjørnskrapt rumpe

Mosby jobbet med målinger av vann, luft og varmestråling, for å forstå hvor mye varme som kommer til Arktis, og hvordan den utveksles. Dette er også svært viktig kunnskap i klimaforskning.

Sverdrup fikk også prøve seg som antropolog, og under Mauds andre overvintring i Sibir tilbrakte han sju vintermåneder sammen med urfolket tsjuktsjerne på vandringer, og gjorde en omfattende etnografisk registrering av leveviset deres.

Amundsen hadde flere uhell under oppholdet. Han brakk armen, og like før forbindingene skulle fjernes etter seks uker, ble han overfalt av en isbjørn. Han ble reddet, men fikk skrapet opp baken av isbjørnklørne.

Ekspedisjonen tok også en isbjørnunge om bord, men den måtte avlives etter noen uker da den ble for stor og farlig.

Resultat som ble stående

Det ble flere overvintringer i isen, og Amundsen la planer om å fly over polisen fra Alaska til Svalbard. Etter flere forsøk viste det seg at det ikke gikk å la Maud drive over Polhavet fra Alaska med muligheten til å nå polpunktet.

Amundsen gikk konkurs, og Maud ble solgt. Men på grunn av de vitenskapelige resultatene har ekspedisjonen blitt stående som en av de viktigste på denne tiden.

– Det er ingen tvil om at det var mange viktige, vitenskapelige oppdagelser som ble gjort under Maud-ferden, sier Haugan.

Forskning markerte landet

Fartøyet var bygget for å gjøre plass til alle slags ulike observasjoner, og forskning var tilgodesett om bord.

– Det var mye nasjonsbygging i disse ekspedisjonene, og et ønske om å heise flagg nye steder. Og å forske var også en måte å markere nasjonens styrke på.

Harald Sverdrup dro tilbake til Bergen, og fikk opprykk til professor, og preget oseanografien i mange tiår.

Maud følger nå kysten til Vollen i Asker, der den er ventet å ankomme 18. august. Planen er å bygge et museum rundt vraket, som ikke skal restaureres.

Kilder: Frammuseet, Wikipedia, Store Norske Leksikon, Norsk biografisk leksikon

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed