Skal bli UiBs grønne møteplass

Publisert:2. juli 2018Oppdatert:2. juli 2018, 06:00
Lønningen lystgård er snart klar for åpning i Botanisk Hage. Da kan ansatte ved UiB bruke den til faglige arrangementer.

Det plantes og planlegges stort i Botanisk hage på Milde. Målet er å skape et grønt kraftsentrum for formidling og faglig samhandling.

– Dette skal bli en samlende arena for forskningsformidling som skal samle både fagfolk og folk flest, sier Heidi Andersen, førsteamanuensis ved Universitetsmuseet, avdeling for natur.

Lønningen lystgård er ikke formelt avduket, men presenningen er borte, og 30. september åpnes huset offisielt. Det sages og slipes fremdeles i det staselige bygget fra 1770 som har fått permanent oppholdstillatelse her. 

I Botanisk hage finnes – fra før – en stor fjellhage, en japansk hage, kjøkkenhage, medisinplanter og mangt annet. Nå står Lønningen lystgård snart klar til å tas i bruk.  En ny labyrint skal åpnes. Dessuten har SR Banken drysset 600 000 kroner over Botanisk hage. Det betyr at planer kan fremskyndes, og nå skal også amfiscene bygges i det grønne på Milde.

Lystgård måtte fly

Lystgården ble sin tid bygget i tilknytning til Lønningen gård på Flesland. I løpet av 1900-tallet ble driften avviklet, hagen forfalt, flyplassen ble bygget ut. Utsikten forsvant, glansen bleknet og huset har blitt brukt til barnehjem og senere som møterom for Avinor. Men da Avinor skulle utvide Flesland, ble bygget fredet – det trengte et nytt oppholdssted.

Oppholdsstedet ble universitets botaniske hage, dit huset er transportert nærmest planke for planke og bygget opp igjen i tråd med antikvariske myndigheters krav og retningslinjer. I tillegg er grunnplanet utvidet, noe som gjør at huset ikke bare rommer staselige stuer, men også får moderne utstyrte rom for faglige arrangementer. Dette skal ansatte kunne booke gjennom universitetets bookingsystem.

Mens huset får finpussen, skal 1330 barlind plantes i pyramideformasjoner utenfor. Det er UiBs egne som har stått for utformingen. Matematikkprofessor Hans Munhte-Kaas har tegnet labyrinten, som er utformet som et matematisk fenomen. Førsteamanuensis Johan Lie har fylt på med innholdet som skal gjøre labyrinten til faglig formidlingsarena.

Mer enn pene blomster

– Vi ønsker å aktivere så mange som mulig fra UiB her. Vi har allerede fått flere forespørsler, sier Andersen, som har sitt arbeidssted på Milde.

For dem som tror hagen bare skal handle om planter og pene blomster, må tro om igjen. Visjonene er store, og med lystgården på plass og bankgaven blir den første fasen relativt raskt realisert. I sitt fremtidsdokument for det som blir kalt Adiabata –regnhagen, tenkes det enda større.

– Målet er å skape en grønn møteplass der forskere fra inn- og utland kan samarbeide og skape på tvers av faggrenser i inspirerende omgivelser, sier Andersen.

Det er ikke bare botanikerne som skal finne fram hit. Med hagen som ramme kan alt fra kunst og litteratur til praktisk ernæring kobles på. Allerede er det gjort avtaler med Senter for ernæring, som skal sende studentene hit for å få konkret pålegg til teorien.

Regnskogvisjonen

Botanisk hage, som tidligere lå ved Naturhistorisk museum, der Musehagen er i dag, ble anlagt på Milde i 1996. Botanisk hage, Musehagen og Arboretet utgjør til sammen Universitetsmuseets levende plantesamlinger og utstillinger.

Nå skal altså Botanisk hage tas et steg lenger – fra samling og utstilling til dynamisk, tverrfaglig formidlingssenter.

Den såkalte fase 6 på visjonskartet for Botanisk hage handler om å lage regnbyens regnskogpaviljong, et stort og høyt glassbygg fylt med tropisk regnskog som skal formidle kunnskap om hvordan planter, vær klima, miljø, mennesker, mat og vann henger sammen.

Dit er det langt fram.

– Men vi er veldig godt i gang, sier Andersen.

Neste post blir åpning av Lystgården 30. september.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed