UiO-styret behandler omstridt BOTT-forslag

Publisert:19. juni 2018Oppdatert:19. juni 2018, 10:31
Sier UiO-styret nei til forslaget, blir prosessen forsinket med minst ett år. – Det vil være en av ulempene med å si nei, og noe som må være med i styrets totalvurdering av saken, sier underdirektør Johannes Falk Paulsen. Foto: Ola Sæther, Uniforum

I dag er det UiO sin tur til å ta stilling til forslaget om å kjøpe økonomitjenester eksternt sammen med UiB, UiT og NTNU. Å svare nei, gir konsekvenser for alle fire.

I dag skal UiOs styre ta stilling til forslaget om å inngå et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om tjenesteleveranser innenfor økonomiområdet. Avtalen er forhandlet fram sammen med universitetene i Bergen og Tromsø og NTNU, og alle fire universitetsstyrene må gi klarsignal for at det hele skal bli noe av.

UiB og NTNU har allerede sagt ja. Tromsø skal i likhet med UiO behandle saken i dag, skriver Uniforum.

Dyrt å si nei

Da UiO-styret ble orientert om saken tidligere i vinter, kom spørsmålet opp om styret egentlig har noe valgt annet enn å si ja.

– Har styret reell anledning til å svare nei?

– Ja, det mener vi helt klart at de har, forsikrer underdirektør Johannes Falk Paulsen i Enhet for lederstøtte.

Blir svaret nei, må BOTT-universitetene ut på markedet for å finne en annen leverandør.

– Det vil ta tid å finne et alternativ?

– Det er det ingen tvil om. Da snakker vi i hvert fall ett år til. Det er minimum.

– Så dersom UiO-styret sier nei, får de ansvar for at prosessen for alle fire universitetene blir forsinket med minst ett år?

– Det er helt riktig. Så det vil være en av ulempene med å si nei, og noe som må være med i styrets totalvurdering av saken, konstaterer Falk Paulsen.

Å inngå en slik avtale uten behandling i universitetsstyret, hadde for øvrig ikke vært aktuelt.

– Dette er en klassisk vedtakssak i universitetsstyret. Den innebærer store økonomiske forpliktelser og har betydning langt framover i tid. Med BOTT-samarbeidet gjør vi noen store investeringer som kommer til å ligge der i hvert fall et tiår, beskriver underdirektøren.

Vil ha en hånd på rattet

DFØ-leveransen styret skal behandle tirsdag, dreier seg om økonomi og lønn, og såkalt lønnsnær HR, som for eksempel sykemeldinger og rettigheter til sykt barn-dager. I tillegg jobber BOTT med prosjekter innen saksbehandling og arkiv og det de kaller IAM, Identity access management. Sistnevnte handler blant annet om tilganger til bygg og systemer.

Falk Paulsen skryter av samarbeidet mellom universitetene.

– Vi ser at vi er veldig like på mange områder, og jeg er sikker på at dette vil gi gode løsninger for UiO. Nå har vi muligheten til å se på måten vi jobber på nytt, og se om det er noe vi kan gjøre på en bedre måte.

Universitetenes samarbeid om økonomisystemer strekker seg tilbake til nittitallet, forteller han.

– Vi har en god relasjon og en god historie som har gitt oss effektive og gode løsninger. Nå skal vi ta dette arbeidet videre. Vi ønsker å ha en klar hånd på rattet i styringen av utviklingen i sektoren, og BOTT blir en mekanisme for å oppnå dette, sier Falk Paulsen.

Får tilbud om individuelle samtaler

I januar skrev Uniforum at UiO-ledelsen ikke ville gi noen garanti for at ingen blir sagt opp som følge av den eventuelle avtalen med DFØ. Noen slik garanti vil ledelsen fortsatt ikke gi. Senest på et møte mellom UiO og fagforeningene 16. mai, ble garantien på ny etterspurt av Parat og NTL. Men svaret var fortsatt nei, ifølge møtereferatet. I samme møte spurte Akademikerne om arbeidsgiver har vurdert en egen omstillingsavtale for å sikre trygghet for de ansatte. Her var svaret at UiO så langt har vurdert den generelle omstillingsavtalen som tilstrekkelig.

Bruken av DFØ som tjenesteleverandør vil ha betydning særlig for ansatte ved USIT og Avdeling for administrativ støtte (ADS). Ifølge referatet fra møtet mellom UiO og fagforeningene, vil det bli tilbud om individuelle samtaler for alle som er berørt eller ønsker en samtale.

For Falk Paulsen er involvering og informasjon til de ansatte en viktig del av arbeidet framover.

– Med endring kommer ofte utrygghet. Derfor er trygghet noe av det viktigste ledere kan gi sine ansatte i denne prosessen, sier han.

– Noen synes dette er helt greit å jobbe med endringer, mens andre opplever det truende. Mye av retorikken rundt digitalisering, roboter og den type ting, har jo vært knyttet til at de tar jobbene. Og historisk sett er det helt riktig, samtidig ser vi at det også skapes nye jobber hele veien, påpeker Falk Paulsen.

– Hva med lederne? Er det ikke noen av dem som føler seg utrygge oppi dette?

– Jo, det kan det godt være. Vi skal ha respekt for at folk er forskjellige og reagerer individuelt. Noen synes endring er kjempegøy og vil gjerne holde på med det hele tiden. Andre trives ikke like godt med det.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed