På ønskelisten: Menn og forskere som ikke kommer fra Oslo

Publisert:20. juni 2018Oppdatert:20. juni 2018, 06:00
Katja Enberg skal være med på å plukke ut nye medlemmer til Akademiet for yngre forskere. Hun ønsker seg flere medlemmer fra Bergen.

Akademiet for yngre forskere trenger ny medlemmer. Øverst på ønskelisten står menn, forskere som ikke kommer fra Oslo – og gjerne forskere som ikke har arbeidsplassen sin i akademia.

– Vi skal leve av kunnskapen. Da hjelper det ikke at alle sitter på universitetene og forsker, sier Katja Enberg.

Hun er medlem i Akademiet for yngre forskere på tredje året, var nesteleder i akademiet i 2017 og sitter i akademiets innvalgskomite. 30. juni går fristen ut for å søke medlemsskap for nye medlemmer.

Trenger ikke være fra akademia

I dag er det bare tre medlemmer fra Bergen i Akademiet for yngre forskere. Enberg er i dag forsker ved Havforskningsinstituttet, men begynner i førsteamanuensisstilling i fiskeribiologi ved Institutt for biovitenskap ved UiB til høsten. Aslak Hjeltnes er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi, og Laura Saetveit Miles er førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for fremmedspråk.

Nå ønsker Akademiet for yngre forskere seg flere medlemmer som kommer fra utsiden av akademia – og flere som kommer fra andre steder i landet enn Oslo. Instituttsektoren er allerede forholdsvis godt representert, og i forrige opptaksrunde kom det inn flere medlemmer fra høgskolene.

– Kravet for å kunne være med i akademiet er at man har en uavhengig produksjon som forsker. Men man trenger ikke være ansatt i akademia. Jeg er opptatt av mangfoldet, og synes alltid det er interessant å møte forskere som har en annen bakgrunn enn jeg selv har, sier Enberg.

I tillegg til at akademiet gjerne vil ha søkere med ulik bakgrunn, ønsker de seg flere menn. I dag er 62 prosent av akademimedlemmene kvinner. I forrige søkerrunde kom 70 prosent av søknadene fra kvinner.

Grense: 38

Øvre aldersgrense for å kunne bli tatt opp som medlem i Akademiet for yngre forskere er 38 år, med fratrekk for lovbestemte permisjoner, verneplikt eller sykefravær. Man er medlem i fire år. Aldersgrensen betyr at et medlemsskap kommer samtidig med at mange etablerer familie og en forskerkarriere.

– Hvorfor engasjere seg i akademiet i tillegg til alle de andre tingene man skal gjøre når man er i 30-årene?

– Ingenting blir endret dersom ikke de unge tar tak i det, sier Enberg.

– Det er mye midlertidighet i akademia, dette kan skremme bort mange talenter. Karriereløpet er en sak som engasjerer mange, uansett hvor de kommer fra.

Enberg beskriver at å få en professorstilling ved UiO er målet for mange forskere. Men det er bare et fåtall som kommer dit. Hun ønsker et mer heterogent forskermiljø, og er opptatt av at unge forskere må forstå at de ikke er mislykket dersom de ikke får en professorstilling.

– Gjennom arbeidet med en doktorgrad og forskning etter det lærer man seg mange ferdigheter som kan overføres til andre stillinger. Jeg hadde nylig et foredrag for postdoktorer ved Havforskningsinstituttet. Av dem som møtte frem ville de aller fleste arbeide andre steder enn ved universitetene, sier hun.

Enberg ønsker også mer samarbeid mellom akademia og næringslivet. Uniforum skrev nylig en sak fra NIFUs årskonferanse. Der var dette tema, og det var pekt på at det var vanskelig å komme fra forskerstilling i næringslivet og til akademia. Enberg er enig.

– Men det burde være mulig. I dag er det vanskelig, selv jeg som kommer fra instituttsektoren har ikke undervist og veiledet like mye som kandidater som har vært hele forskerlivet på et universitet.

Tjue plasser neste år

Enberg har fylt 41 og er på vei ut av Akademiet for yngre forskere neste år. Hun ble tatt opp som søker i første runde, det vil si i 2015. Da mottok det nyopprettede akademiet svært mange søknader. Nå er det i utgangspunktet seks ledige plasser, men det kan bli flere dersom søkerne er gode. Neste år er det i utgangspunktet tjue ledige plasser.

– Det kan tenkes at mange av de som var interessert i å være med i akademiet søkte i 2015, og siden de fikk nei har de ikke søkt på nytt. Jeg tror det viktige er at eldre, erfarne forskere peker på gode kandidater i sine fagmiljø og oppfordrer dem til å søke, sier Enberg.

– Det er alltid lett å tenke at man ikke er flink nok. Vi ønsker oss engasjerte, interesserte medlemmer som ikke er redd for å ta i et tak.

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Abonner på På Høyden nyhetsbrev feed